Redigerer Leo XI (avsnitt)

===Pavevalget, pave i 27 dager===
Den 14. mars 1605, elleve dager etter [[pave Klemens VIII]]s død, innledet 62 kardinaler [[konklave]]t for å velge neste pave. Fremtredende blant de som ble ansett som ''[[papabile]]'' var den store historiker kardinal [[Cesare Baronius]] og den berømte [[jesuitt]]iske teolog (og senere helligkårede) kardinal [[Robert Bellarmin]].{{Tr}} Men [[Pietro Aldobrandini]], lederen av det italienske parti blant kardinalene, alliert med de franske kardinaler, fikk sørget for tilstrekkelig flertall for Medici - mot den spanske komge [[Filip III av Spania|Filip III]]s klare ønske.{{Tr}} Kong [[Henrik IV av Frankrike]] sies å ha brukt 300.000 [[écu]] for å fremme Alessandros kandidatur.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=qiTl-lhM36wC&pg=PA236 |page=236 |title=Saints & Sinners: A History of the Popes |isbn=0300115970 |last1=Duffy |first1=Eamon |year=2006 }}</ref>

Medici valgt til pave 1. april 1605. Han ble kronet 10. april 1605 av protodiakon kardinal [[Francesco Sforza]]. Pave Leo XI var 69 år gammel og hadde dårlig helse, og han pådro seg en alvorlig forkjølelse da han ble installert i [[Laterankirken]], Romas katedral, den 17. april 1605. Han døde ti dager etter.

På Leo XIs gravmonument i St. Peterskirken står det blant annet ''Sic florui'' (latinsk: 'Slik blomstret jeg'), som henspiller på at hans tid som pave var som en blomsts levetid – svært kort. Samme devisen brukes ofte om den langt senere [[pave Johannes Paul I]] (1978), som også hadde et ytterst kort pontifikat. 

Selv om pave Leo XI aldri kom i gang for alvor, er enkelte av hans anvisninger kjent for ettertiden; dette var anvisninger han gav fra sykesengen. Han tilsa [[keiser Rudolf II]] støtte i krigen mot [[Det osmanske rike]]. Dessuten befridde han Romas befolkning fra en rekke av skatter. På det teologiske område forordnet han etableringen av en kommisjon som skulle gjennomarbeide pavavalgsordningene.