Redigerer Leiv Lea (avsnitt)

=== Organisasjonsbygging ===

I starten av krigen var det mange uavhengige motstandsceller som opererte i Rogaland, men langsomt ble virksomheten samlet og gitt en felles ledelse, både lokalt og nasjonalt. Lea ble fort oppfattet som den naturlige lederen i Stavanger.  Han etablerte et stort nettverk av personlige medarbeidere og samarbeidende grupper.  Kontakten med England ble pleiet både gjennom Bergen og via motstandsgruppen til broren Rolv i Bærum.  

Blant dem som i 1941 sluttet seg til Lea var en annen pioner i motstandsarbeidet, [[Ola Horve]].  Han hadde selv tidlig dannet en motstandsgruppe for etterretning og Nordsjøfart.  Horve bygget den første telegrafsenderen som kom i bruk i Rogaland, og denne ble operert av Otto Olsen og [[Solveig Bergslien]] i perioden 1941-42.

Tidlig ute i oppbyggingen av militær etterretning i Stavanger var også de to daværende løytnantene [[Sigmund Ove Førde]] og Kaare Knudsen.  Førde fungerte som kurér, og Knudsen organiserte er stor gruppe lokale kontakter som hjalp til med å skaffe opplysninger.  Etter forslag fra Otto Olsen samlet også denne gruppen seg i 1941 under Leas ledelse.<ref name=STA3/>

Øvregaard informerte våren 1941 den sentrale ledelsen for militær etterretning i Oslo om Leas arbeid.  Lea fikk da direkte kontakt med [[Arvid Storsveen]] i Oslo, sjefen for Overkommandoens etterretningsvesen.  Fra hjemmefrontens ledelse fikk han nå overført betydelige beløp til støtte for arbeidet. Selv om Lea ennå ikke hadde noen offisiell utnevnelse, ble han nå betraktet som den lokale Milorg-lederen.<ref name=STA3>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.108-110 </ref> 

Med seg i Stavanger hadde Lea blant mange andre [[Trygve Wyller (1888–1960)|Trygve Wyller]], [[Alf Gowart-Olsen]], Fridtjof Bjelland, [[Torolf Smedvig]] og Jacob 
Dreyer.<ref name=STAV1/> I distriktet var medarbeidere Halvard Laugaland på Hjelmeland, [[Trygve Holst]] i Strand, Arne Birkeland i Gjesdal og Tor Njaa i Flekkefjord.<ref name=STA3/>

I februar 1942 kom en av Milorgs ledere til Stavanger og utnevnte offisielt Lea som distriktssjef i region D-19.<ref name=STA2>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.162 </ref>   
Dette omfattet den sørlige del av Rogaland, med unntak av Haugesundshalvøya.  Som nestkommanderende ble utnevnt Alf Gowart-Olsen.  Utnevnelsen var en formalitet og endret ikke arbeidet til Lea i særlig grad.  Det var tett kontakt mellom Stavanger-gruppen og Milorg-ledelsen, og Gowart-Olsen var i løpet av våren 1942 i Oslo en rekke ganger i kurertjeneste for Lea.