Redigerer Leipzig (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Leipzig Nikolaikirche 18 Jh.jpg|thumb|Leipzig på 1700-tallet. Nikolaikirken til høyre, Hansahaus til venstre]]
I året 1015 ble en borg oppført der de viktige handelsrutene [[Via Regia]] og [[Via Imperii]] krysset hverandre, «der lindetrærne står». I ly av denne borgen oppsto en bosetning av kjøpmenn og handverkere, som i 1165 ble gitt byrettigheter av markgreve [[Otto av Meissen]]. Byen fikk navnet Libzi etter lindene ([[sorbisk]]: ''lipa'', «lind»).

Byen vokste raskt takket være sin gunstige beliggenhet, ved handelsveger og nær sølvforekomstene i [[Erzgebirge]], og alt i 1409 fikk den eget [[Universität Leipzig|universitet]], etter [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg|Heidelberg]] det eldste i Tyskland. I 1497 fikk byen rang av riksmessestad.

Under [[reformasjonen]] var Leipzig i begivenhetenes sentrum; det var på [[Pleißenburg]] at [[Martin Luther]] i 1519 møtte sin motstander [[Johannes Eck]] ([[Leipzigdisputasen]]). Reformasjonen ble endelig innført i Leipzig først i 1539.

Under [[den schmalkaldiske krig]]en og [[trettiårskrigen]] var Leipzig flere ganger under beleiring, og endog inntatt og plyndra. Både i [[Slaget ved Breitenfeld (1631)|1631]], 1632 og 1642 ble store slag utkjempa så å si utenfor Leipzigs porter; det første og siste ved [[Breitenfeld]], det andre ved [[Lützen]]. 1600-tallet var til overmål også ei tid da [[kolera]] og [[pest]] herja i byen.

Byen kom imidlertid snart til velstand etter prøvelsene på 1600-tallet, og på 1700-tallet utfolda forlagsvirksomhet, musikkliv, teater og forskning seg. Leipzig fikk gatebelysning alt i 1701, og vant seg ry som «Lille Paris». [[Sjuårskrigen]] la på nytt tunge byrder på byens borgere, og byen måtte for ei tid se seg okkupert av [[Preussen]]. Under [[Napoleonskrigene]] ble et av de mest avgjørende slagene utkjempet nær byen, det som er blitt hetende [[folkeslaget ved Leipzig]].

[[Fil:Federal Administrative Court Leipzig at night 2 (aka).jpg|thumb|200px|Høyesterett (Bundesverwaltungsgericht)]]

Leipzig kom tidlig med i den tyske industrielle revolusjonen; i 1839 åpna den første tyske jernbanen av noen lengde mellom [[Leipzig-Dresden-banen|Dresden og Leipzig]], og Leipzig framstod etter hvert som det viktigste trafikknutepunktet i Midt-Tyskland. Som en følge dels av industrialisering, dels av byutvidelser, utvikla Leipzig seg i løpet av andre halvdel av 1800-tallet til en storby, og i 1871 passerte innbyggertallet 100 000. Etter [[Tysklands samling]] ble Leipzig i 1888 gjort til sete for [[Tysklands høyesterett]]. Særlig fra 1890 gjennomgikk Leipzig en rivende utvikling, og i 1933 nådde byen sitt høyeste innbyggertall noensinne – nær trekvart million.

Under andre verdenskrig ødela allierte bomber mye av bysentrum, til byen den 18. april 1945 ble inntatt av amerikanske tropper. Under [[Jaltakonferansen]] ble området rundt Leipzig overført til den sovjetiske besettelsessonen.

[[Fil:Leipzig-Hauptbahnhof-overview.jpg|thumb|left|350px|Hovedjernbanestasjonen]]

Sjøl om Leipzig var Øst-Tysklands nest største by, og ble gjort til en av tre distriktshovedsteder i Sachsen, førte DDR-tida byen inn i en periode med kontinuerlig tilbakegang i folketall. Befolkninga i Leipzig spilte en avgjørende rolle under de folkelige protestene som skulle ende med DDRs oppløsning. I løpet av 1989 utvikla den såkalte mandagsbønnen i [[Nikolaikirken (Leipzig)|Nikolaikirka]] seg til større og større mandagsdemonstrasjoner, som på det meste telte 70 000 mennesker.

I 1996 ble Leipzigs nye messeområde, som er Europas mest moderne utstillings- og kongressentrum, høytidelig åpna. Leipzig har i dag gjenvunnet sin rolle som viktig messe-, medie- og universitetsby