Redigerer Leif Tronstad (avsnitt)

== Tungtvann ==
En sentral del av Tronstads arbeid i 1930-årene var hans tidlige interesse for deuteriumoksid ([[tungtvann]]), som senere fikk betydning innen [[kjernefysisk]] forskning.<ref name="Njølstad201242">{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=83–87}}</ref> Tronstad og hans forskerkolleger publiserte flere artikler om tungtvann – omtalt som «det tunge vannstoff» – blant annet i det naturvitenskapelige tidsskriftet ''[[Nature]]''.<ref name="NTNUheavy2">{{Kilde www|url=https://uhs.vm.ntnu.no/leif-tronstad-and-the-heavy-water/|tittel=Leif Tronstad and the heavy water|besøksdato=2025-08-08|verk=NTNU Universitetsbiblioteket}}</ref> På midten av 1930-årene var det stor offentlig interesse i Norge for det nyoppdagede tungtvannet, og Tronstad bidro til samfunnsdebatten med foredrag og avisinnlegg.<ref name="NTNUheavy2" /><ref name="Njølstad20124">{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=83–87}}</ref> 

Oppdagelsen av [[deuterium]] av den amerikanske kjemikeren [[Harold Urey]] i 1932 viste at [[isotop]]en ble anriket i [[elektrolyse]]celler for [[Hydrogen|hydrogenproduksjon]].<ref name="Dahl19993">{{Kilde bok|tittel=Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy|forfatter=Per F. Dahl|forlag=Taylor & Francis|år=1999|isbn=978-0750-30633-1|utgivelsessted=London|side=17–21}}</ref> Tronstad så et potensial i å utnytte [[Norsk Hydro]]s anlegg på [[Rjukan]], som hadde stor elektrolysekapasitet.<ref name="NBL3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Leif Tronstad|url=https://nbl.snl.no/Leif_Tronstad|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-06-19|språk=no|fornavn=Gunnar|etternavn=Thorsen}}</ref>
[[File:Vemork, Rjukan - no-nb digifoto 20151127 00149 NB MIT FNR 14085 (cropped).jpg|thumb|Vemork med hydrogenfabrikken med tungtvannsproduksjonen på fjellhyllen foran kraftverket.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070206038|tittel=Rjukan|forfatter=Dahl, Helge|forlag=Tinn kommune|utgivelsesår=1988|utgivelsessted=Rjukan|side=}}</ref> Mesteparten av fabrikken ble revet i 1977.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/andre-verdenskrig-historie-humaniora/de-trodde-tungtvannskjelleren-var-sprengt-vekk-na-apnes-den-for-publikum/2040260|tittel=De trodde tungtvannskjelleren var sprengt vekk. Nå åpnes den for publikum|besøksdato=2025-08-09|dato=2022-06-17|fornavn=Anders Moen|etternavn=Kaste|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref> {{byline|[[Jac Brun]], 1954}}]]
I 1933 tok Tronstad kontakt med Norsk Hydro og foreslo produksjon av tungtvann som et biprodukt av hydrogenfremstilling. Sammen med kjemikeren [[Jomar Brun]], som var driftsingeniør ved anlegget, utviklet han en flertrinns kaskadeprosess som muliggjorde produksjon av tungtvann med høy renhet i industriell skala.<ref name="Dahl19993" />

Fra 1934 var Tronstad tilknyttet Norsk Hydro som konsulent for arbeidet.<ref name="NBL3" /> Han bidro med beregninger av anrikningshastighet og optimalisering av driftsparametre, mens Brun ledet den daglige driften.<ref name="Njølstad20124" /> Den første produksjonen startet i 1935, og i 1939 var årlig kapasitet rundt 12–14 liter tungtvann med høy isotopisk renhet.<ref name="Dahl19993" /> Etter oppdagelsen av [[kjernefysisk fisjon]] i 1938 steg den strategiske betydningen av tungtvann, særlig som [[nøytronmoderator]] i reaktorer drevet med [[uran|natururan]] (en blanding av [[uran-238]] og [[uran-235]]), som kunne anvendes til produksjon av [[plutonium]] for militært bruk.<ref name="Rhodes1986">{{Kilde bok|tittel=The Making of the Atomic Bomb|forfatter=Richard Rhodes|forlag=Simon & Schuster|år=1986|isbn=978-0-684-81378-3|utgivelsessted=New York|side=274–276}}</ref><ref name="Dahl19994">{{Kilde bok|tittel=Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy|forfatter=Per F. Dahl|forlag=Taylor & Francis|år=1999|isbn=978-0750-30633-1|utgivelsessted=London|side=33–34}}</ref> Tronstad var tidlig klar over at dette kunne få militære konsekvenser, og han fulgte med på internasjonale bestillinger og forespørsler.<ref name="Njølstad20125">{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=85–86}}</ref>

Tungtvannet ble i utgangspunktet produsert som biprodukt ved [[Vemork]] og solgt i små mengder til forskningsformål ved universiteter og laboratorier, primært i [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[USA]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.hydro.com/no-NO/om-hydro/historie/tungtvannets-historie/|tittel=Tungtvannets historie|besøksdato=2025-08-08|verk=Norsk Hydro}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy|forfatter=Per F. Dahl|forlag=Taylor & Francis|år=1999|isbn=978-0750-30633-1|utgivelsessted=London|side=21–23}}</ref>

Før krigen etablerte Tronstad kontakt med andre forskere i det internasjonale miljøet innen kjernefysikk. Fysikeren [[Njål Hole]], som hadde studert under [[Lise Meitner]] i Stockholm, fungerte som mellomledd for informasjon til Tronstad om Meitners vurderinger av tungtvannets rolle i atomforskning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Professor Tronstads krig: 9. april 1940–11. mars 1945|forfatter=Olav Njølstad|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=2012|isbn=9788203293078|utgivelsessted=Oslo|side=88–89}}</ref><ref name="NBL3" />

Etter at [[Norge under andre verdenskrig|Tyskland okkuperte Norge i 1940]], ble produksjonen raskt gjenstand for tysk interesse, noe Tronstad tidlig ble klar over – informasjon han forstod var koblet til mulighet for militær anvendelse, og som fikk direkte betydning for hans videre motstandsinnsats.<ref name="Njølstad20124" />