Redigerer Lege (avsnitt)

=== Historisk utvikling i Norge ===
I 1603 ble den danske prestesønnen [[Villads Nielsen]] (1564–1616) utnevnt av kong Christian IV som den første, offentlige lege i Norge (ordinario medico) og begynte sitt arbeid som stadsmedicus i [[Bergen]] samme år. Denne begivenheten er også valgt som bakgrunn for at det offentlige helsevesen i Norge feiret 400-årsjubileum i 2003. Men leger med universitetsutdannelse hadde hatt kongebrev for å drive legepraksis i Norge før Villads Nielsen. Disse var ikke embetsmenn.
<ref>[http://www.dnms.no/index.php?art_id=42&kat_id=22 Michael Quarterly]</ref>

På [[1600-tallet]] var det høyst fire-fem leger i Norge, den nordligste befant seg lenge i [[Trondheim]]. Omkring 1750 var det ikke mer enn 5 embetsleger i hele landet og i tillegg 5-6 fullt praktiserende leger i byene. [[Nordland]] amt fikk sin første lege i [[1790]]. I [[1834]] ble antallet fordoblet; Nordland hadde for eksempel 2 leger.

Fra 1500 til 1800, gjennom 300 år, var kun 35 av 642 utdannede, dansk-norske leger født i Norge.

Utdannelsen var svært annerledes enn i dag. I Danmark var det to forskjellige utdannelsesveier til legearbeid. Kirurgene, som tok seg av sår, skader, hudsykdommer osv, var utdannet og organisert som [[håndverker]]e. De gikk i lære hos en erfaren kirurg og var organisert i [[laug]] i likhet med andre håndverkere. Leger, som gjennomførte akademiske studier ved Universitetet, fikk i alt vesentlig boklig kunnskap, og i det praktiske arbeidet var det mest innvortes sykdommer de beskjeftiget seg med. På slutten av 1700-tallet ble kirurgi og medisin til ett fag, forvaltet av universitetet.

Fra 1814 kunne leger få sin utdannelse i Norge, ved Det kongelige Frederiks Universitet. Norge første professor i medisin, [[Michael Skjelderup]] (1769–1852), var prestesønn fra Hof i Vestfold. Han hadde utdannelse fra Det kongelige kirurgiske akademi i København og var blitt professor ved Københavns Universitetet i 1805. I det første kullet av medisinstudenter i Norge, var det tre studenter.<ref>[http://www.muv.uio.no/fagene/medisin/klinisk-medisin/legeutdanning_larsen.xml Legeutdanning i Norge: Et akademisk eller et politisk initiativ?]</ref>

I 1827 var antallet leger økt til 120 i hele landet. 80 hadde praksis i byene.

Leger og medisinstudenter organiserer seg i [[Den norske legeforening]] som per [[11. mars]] [[2009]] har 22 226 leger og 3 732 medisinstudenter som medlemmer, totalt 25 958.