Redigerer Lee Myung-bak (avsnitt)

== Sør-Koreas president 2008–2013 ==
{{Se også|Presidentvalget i Sør-Korea 2007}}
[[Fil:Lee Myung-bak inauguration (1).jpg|thumb|President Lee vinker til publikum etter innsettelsen.]]
[[Fil:Southkorean president lee.JPG|thumb|Lee taler til OECDs ministermøte i Seoul i 2008. {{Byline|Henrik Hansson}}]]
[[Fil:Bushes greet South Korean President Lee Myung-bak.jpg|thumb|Lee og [[George W. Bush]] i 2008. {{Byline|Joyce N. Boghosian}}]]
[[Fil:20101129-A-3331FA032.jpg|thumb|General Walter L. Sharp fra USA og Lee diskuterer sikkerhetspolitikk. {{Byline|Francisco J. Alejandro}}]]
[[Fil:Dmitry Medvedev in Saint Petersburg, November 2011-7.jpeg|thumb|Lee møter [[Dmitrij Medvedev]].]]

Den 10. mai 2007 lanserte Lee sitt presidentkandidatur, og vant Det store nasjonalpartiets nominasjon mot [[Park Geun-hye]] den 20. august samme år. Nominasjonsprosessen kombinerer stemmer i og utenfor partiet. Lees flertall utenfor partiet overgikk Parks flertall blant partimedlemmene, og med det samlede stemmetallet slo han Park med 1,5 prosentpoeng.<ref name="primary" />

Få dager før presidentvalget i desember lovte han å donere mesteparten av sin personlige formue til veldedige formål, noe han også gjorde etter å ha blitt innsatt.<ref name="assets" /><ref name="presidentsmen" /> Valgkampløftene hans dreide seg i hovedsak om å revitalisere økonomien,<ref name="summits" /> styrke forholdet til USA og «ordne opp med» Nord-Korea.<ref name="overtar" /> Målene hans for økonomien ble oppsummert i «747-planen»: 7&nbsp;% årlig vekst i [[bruttonasjonalprodukt|BNP]], 40&nbsp;000 [[amerikansk dollar|amerikanske dollar]] i [[BNP per innbygger]] og Sør-Korea som verdens syvende største økonomi.<ref name="persistence" /><ref name="crisis" /><ref name="bulldozer" /> Til tross for den laveste valgdeltagelsen noensinne i et sørkoreansk presidentvalg, ble Lee valgt den 19. desember med 49&nbsp;% av stemmene, hvilket ble regnet som et [[valgskred]].<ref name="leewins" /><ref name="landslide" /> Motkandidatene, [[Chung Dong-young]] fra [[Det demokratiske partiet (Sør-Korea, 2008)|Det demokratiske partiet]] og den partiløse konservative [[Lee Hoi-chang]], fikk henholdsvis 26 og 15&nbsp;% av stemmene. Lees valgseier avsluttet de liberales ti år lange regjeringsperiode under presidentene [[Kim Dae-jung]] og Roh Moo-hyun.

{{Sitat|I løpet av de ti siste årene har vi famlet og vært forvirret. Vi må nå gå fra ideologiens til pragmatismens tidsalder.|Lee Myung-bak som nyinnsatt president.<ref name="bulldoseren" />}}

Lee ble innsatt som president den 25. februar 2008, og utnevnte [[Han Seung-soo]] som sin første statsminister. Partiuavhengige [[Chung Un-chan]] kom inn som ny statsminister i september, og ble avløst av [[Kim Hwang-sik]] fra Ny verden den 1. oktober 2010. Lee har blitt sterkt kritisert for mange av sine politiske utnevnelser, blant annet fordi mange av de utnevnte er svært velstående, men også fordi flesteparten kommer fra Ny verdens høyborg i Nord- og [[Sør-Gyeongsang]].<ref name="crisis" /><ref name="staggers" /> Lee er medlem og [[eldste]] i en [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] kirke i Seoul,<ref name="presbyterianer" /> og mange fremtredende regjeringsmedlemmer er medlemmer i den samme kirken.<ref name="kirkemedlemmer" /> Lee skal visstnok ha hatt 80&nbsp;% oppslutning blant landets [[kristendom|kristne]] velgere i presidentvalget.<ref name="godgiven" />

Han har vært involvert i en rekke skandaler og tilløp til sådanne, og blitt beskyldt for blant annet skatteunndragelser,<ref name="skatteunndragelse" /> eiendomskjøp i sin sønns navn,<ref name="eiendomskjøp" /> ulovlig overvåkning,<ref name="watergate" /><ref name="surveillance" /> hemmeligholdelse,<ref name="hemmeligholdelse" /> diskriminering av [[buddhisme|buddhister]],<ref name="buddhists" /><ref name="bias" /> å blande religion og politikk,<ref name="religion" /> foruten [[nepotisme]] med hensyn til broren [[Lee Sang-deuk]]. Lee har også blitt knyttet til selskapet BBK, hvor eieren Kim Kyung-joon er siktet for børsmanipulasjon og grovt [[underslag]], men Kim har frafalt sine tidligere anklager mot Lee.<ref name="bbk" /><ref name="renvasket" /> I 2008 demonstrerte mange mot at Lee opphevet forbudet mot import av amerikansk [[storfe]]kjøtt, som man fryktet inneholdt smitte til [[kugalskap]].<ref name="beef" /> Regjeringen har vært svært upopulær i lang tid, og Ny verdens seier i [[parlamentsvalget i Sør-Korea 2012|parlamentsvalget 2012]] ble derfor regnet som overraskende.<ref name="surprise" /><ref name="firstwoman" /> Misnøyen var også mye av grunnen til reorganiseringen av Det store nasjonalpartiet og navnebyttet til ''Saenuri'', «Ny verden», på nyåret i 2012.<ref name="changename" /><ref name="facelift" /> Lee var mest populær midt i presidentperioden, og fikk støtte fra over halvparten av de spurte i meningsmålinger i januar 2010.<ref name="ratingtops" />

Sør-Koreas erfaringer med [[autoritær]]e ledere, maktmisbruk og korrupsjon er mye av grunnen til at forfatningen av 1987 ikke tillater presidenten å stille til gjenvalg.<ref name="forfatning" /> Lees presidentperiode utløp i således i februar 2013. Han gav ikke noen støtteerklæring til noen spesifikk kandidat i Ny verdens nominasjonsprosess, som Park Geun-hye ble ventet å vinne.<ref name="firstwoman" /> Park vant også selve presidentvalget, og etterfulgte Lee som den første kvinnen i vervet.

=== Økonomisk politikk ===
Hans [[makroøkonomi]]ske politikk ble gjerne kalt ''Mbnomics'', sammensatt av [[initial]]ene i Myung-bak og ''economics'', «økonomi».<ref name="crisis" /> Hovedmålene for denne økonomiske politikken, inspirert av [[laissez-faire]],<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lee Seung-ook; Kim Sook-jin; Wainwright, Joel|utgivelsesår=2010|tittel=Mad cow militancy: Neoliberal hegemony and social resistance in South Korea|publikasjon=Political Geography|side=1–11|språk=engelsk}}</ref> var identiske med «747-planen», og hadde skattelettelser, [[privatisering]], effektivisering av offentlig sektor og deregulering som sine fremste virkemidler.<ref name="bulldoseren" /><ref name="derails" /> Politikken søkte således å videreføre eksportorientert industrialisering som middel for velstandsvekst i Sør-Korea. Lees politikk ble kritisert for å favorisere landets familieeide industrikonglomerater, ''[[chaebol]]ene'', på bekostning av småbedrifter.<ref name="surprise" /><ref name="chaeboler" /> Kritikerne pekte også på at politikken ikke reduserte arbeidsledigheten eller inntektsforskjellene i landet.<ref name="mbnomics" /><ref name="labormarket" /> ''[[The Wall Street Journal]]'' mente i 2008 at Lees privatisering av 41 av mer enn 300 statseide selskaper var det viktigste tiltaket for å sikre den sørkoreanske økonomiens konkurransedyktighet.<ref name="mojo" />

For å løse deler av boligmangelen i landet, bygde staten 311&nbsp;000 nye leiligheter mellom 2009 og 2010.<ref name="leiligheter" /> Gjennomføringen av en del andre planlagte tiltak ble imidlertid forsinket av [[Finanskrisen fra 2008|finanskrisen]] på slutten av 2000-tallet, som landets økonomi kom seg relativt velberget ut av.<ref name="britannica" /><ref name="derails" /> Under finanskrisen tok Lee initiativ til trilaterale møter mellom Sør-Korea, Japan og Kina for å koordinere innsatsen. Staten utstedte også hjelpepakker til finanssektoren.<ref name="firstwoman" /> Økonomien stabiliserte seg i 2009, og begynte igjen å vokse i 2010.<ref name="britannica" /> Tidlig i 2011 protesterte en del mot planlagte skattelettelser til de mest velstående, stigende bolig- og matvarepriser samt mislykkede forsøk på å slå sammen eller privatisere statseide banker.<ref name="boligpriser" /><ref name="matvarepriser" /> Samme år skrinla regjeringen planene om skattelettelser til de mest velstående.<ref name="skrinlagt" /> I løpet av året vokste BNP med 3,6&nbsp;%.<ref name="firstwoman" />

Regjeringen ønsket å skape vekst i den sørkoreanske våpenindustrien. Regjeringen hadde en målsetting om 4 milliarder dollar i årlige eksportinntekter fra våpenindustrien innen 2020, og at Sør-Korea skulle bli verdens syvende største våpeneksportør.<ref name="våpen" />

Lee sørget for å gjenoppta forhandlingene med USA om en frihandelsavtale, og tok utgangspunkt i den omdiskuterte avtalen fra 2007. Fra amerikansk hold ble det satt spørsmålstegn ved kjøtteksporten og konsekvenser for bilindustrien. I Sør-Korea var spesielt bondeorganisasjonene kritiske. Avtalen ble undertegnet tidlig i 2011, og trådte i kraft den 15. mars 2012. Avtalen ble spådd å gi økonomisk vekst og tilbakegang i de to landene fra ulike instanser, og var derfor kontroversiell. Den 15. oktober 2009 ble også en frihandelsavtale med [[Den europeiske union]] undertegnet, og denne trådte i kraft den 1. juli 2011.<ref name="takeseffect" />

Lee lanserte en visjon om «grønn vekst», altså en kombinasjon av økonomisk vekst og reduserte [[klimagass]]utslipp.<ref name="sketch" /> Mye av Lees oppmerksomhet var rettet mot landets vannveier. Et prosjekt knyttet til de fire største elvene, [[Hanelva (Korea)|Han]], [[Nakdongelva|Nakdong]], [[Geumelva|Geum]] og [[Yeongsanelva|Yeongsan]], hadde en samlet kostnad på rundt 17,3 milliarder dollar. Prosjektet skulle sørge for å bedre flomsikkerhet og drikkevannskvalitet, i tillegg til å beskytte sårbare [[økosystem]]er, og ble fullført i oktober 2011. Lee foreslo også en 540 kilometer lang kanal, kjent som Den store koreanske vannveien, mellom Seoul og [[Busan]], og pekte på potensielle positive ringvirkninger. Motstanden i befolkningen var allikevel stor. Allerede i 2008 varslet Lee at han ville skrinlegge prosjektet, hvis opinionen var imot.<ref name="kanal" /><ref name="grandcanal" />

=== Sosialpolitikk ===
Utdannelsessystemet var et viktig [[sosialpolitikk|sosialpolitisk]] område i Lees valgprogram, da Sør-Korea har gått i retning av en høyt utdannet arbeidsstyrke. Samtidig har omfanget av offentlig finansierte velferdsordninger vært begrenset. I 2010 var Sør-Korea det [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-landet som brukte nest minst på offentlig finansiert velferd; knappe 11&nbsp;% av BNP.<ref name="welfare state" /> Lee etablerte Den nasjonale stipendstiftelse, som tilbyr privatøkonomisk rådgivning og [[studielån]] på gunstige betingelser. Regjeringen har lagde også en særskilt plan for å hjelpe studenter fra fattige kår med å betale studieavgift.<ref name="studieavgift" />

Lee la mye prestisje i stimulering til privatskoler, hvor staten blant annet krever at 20&nbsp;% av elevene skal være fra fattige familier. Mange av skolene slet med søkertallene, hvilket har vært forklart med at for mange skoler ble opprettet i løpet av altfor kort tid.<ref name="autonomous" /><ref name="søkertall" /> Deler av befolkningen mente også at skolene var [[aristokrati]]ske, mens tilhengerne mente at skolene bidro til et mer mangfoldig tilbud.<ref name="aristokratisk" /> Hva de offentlige skolene angår, sørget regjeringen for betydelige bevilgninger til utvalgte satsingsskoler i landlige strøk.<ref name="distriktsskoler" /> Lee igangsatte også prøveprosjekter med [[engelsk]]språklig undervisning i offentlige skoler og kveldskurs i engelsk.<ref name="education" />

Lee var tilhenger av en streng kriminalpolitikk, blant annet i form av utvidede strafferammer. Ett år etter at forslaget ble vedtatt i nasjonalforsamlingen, signerte Lee et lovforslag om å innføre hormonbehandling, såkalt kjemisk kastrasjon, av [[pedofili|pedofile]] overgripere.<ref name="castration" /><ref name="enacts" /> Sør-Korea ble det første asiatiske landet som tok i bruk kjemisk kastrasjon, og tiltaket ble svært kontroversielt.<ref name="castration" />

=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
{{Se også|Koreansk gjenforening}}
[[Fil:Lee Myung-Bak & GW Bush, 2008-Aug-6.jpg|thumb|George W. Bush og Lee Myung-bak. {{Byline|Chris Greenberg}}]]
[[Fil:Lee Myung-bak and Dilma Rousseff, 2011.jpg|thumb|Lee i passiar med [[Dilma Rousseff]] under G20-møtet i Cannes i Frankrike i 2011. {{Byline|Roberto Stuckert Filho}}]]

Utenrikspolitisk ble Lee regnet som proamerikansk.<ref name="alliance" /><ref name="creative" /><ref name="conservativewins" /> Hans første offisielle statsbesøk gikk i midten av april 2008 til USA, hvor han møtte president [[George W. Bush]] i [[Det hvite hus]] og [[Camp David]].<ref name="crisis" /> Amerikanerne hilste Lees holdning til Nord-Korea velkommen.<ref name="spotlight" /><ref name="fraksjonering" /> Lee og Bush gav en felles uttalelse der de ytret et felles ønske om at Nord-Korea nedla sitt atomvåpenprogram. Begge ønsket også å gjenoppta sekspartsforhandlingene for å håndtere det. Senere pleide Lee også et tilsynelatende nært vennskap med president [[Barack Obama]].<ref name="bond" />

Lee spilte en viktig rolle i å normalisere Sør-Koreas forhold til Russland. Andre nære utenlandske ledere ble tidligere statsminister [[Lee Kuan Yew]] i [[Singapore]], statsminister [[Hun Sen]] i [[Kambodsja]], tidligere statsminister [[Mahathir bin Mohamad]] i [[Malaysia]], tidligere president [[Jiang Zemin]] i Kina og den tidligere [[Sovjetunionen|sovjetiske]] statssjefen Mikhail Gorbatsjov. Bare i 2009 besøkte han 14 land, herunder USA og Thailand ved 11 anledninger hver, og deltok på 38 internasjonale toppmøter. Samme år ble Sør-Korea opptatt som medlem av [[Development Assistance Committee]] (DAC), som koordinerer over 90 % av verdens utviklingsbistand. Sør-Korea er det eneste av medlemslandene som har gått fra å være netto mottager til å bli giver av slik bistand. I 2010 var Seoul vertskap for [[G20-toppmøtet 2010 i Seoul|G20-toppmøtet]].

Mot slutten av sin presidentperiode skapte Lee spenning mellom Sør-Korea og Japan. Mye på grunn av den japanske okkupasjonen før den andre verdenskrig har de to statene hatt et anstrengt forhold. Et besøk til [[Liancourt-øyene]] gjorde at Japan midlertidig kalte hjem sin ambassadør i Sør-Korea. For første gang siden statene gjenopptok sitt diplomatiske forhold i 1965, truet Japan med å klage inn [[suverenitet]]sspørsmålet for [[Den internasjonale domstolen]].<ref name="court" /> Lee brukte anledningen til å forlange en unnskyldning for japanske overgrep mot koreanere, spesielt kvinner, under okkupasjonen.<ref name="comfort" /><ref name="emperor" /> Innenrikspolitisk press gjorde at regjeringen sommeren 2012 utsatte en avtale om militært samarbeid med Japan.<ref name="postpones" /><ref name="botheyes" />

Senkningen av [[ROKS «Cheonan» (PCC-772)]] den 26. mars 2010, som Sør-Korea mente at Nord-Korea stod bak, og det nordkoreanske [[bombardementet av Yeonpyeong]] den 23. november 2010 førte til et svært anstrengt forhold mellom statene.