Redigerer Lav (avsnitt)

== Bruk og utnyttelse ==
Lav har gjennom historien ikke vært spesielt bredt utnyttet av dyr og mennesker. Noen bruksområder er nevneverdige:

* Menneskeføde. I nordlige strøk – bl.a. [[Norge]] og [[Island]] – har islandslav vært brukt til menneskeføde, men bare som tilskudd i trange tider. Menneskets [[tarmflora]] kan bare i svært liten grad utnytte næringsstoffer i laven. I en overlevelsessituasjon i naturen er lav noe av det mest næringsrike du kan spise. Navlelav kan spises som den er, mens for eksempel skjegglav først må lutes og kokes.

* Dyrefor. Den største utnyttelsen av lav er knyttet til dyrefor, og da spesielt ulike arter av reinlav som fôr til spesielt [[rein]]. Særlig om vinteren utgjør den en vesentlig del av fôret. Rein har en spesielt tilpasset flora av [[mikroorganismer]] i fordøyelsen som gjør at den kan fordøye opptil 80-90 % av [[karbohydrater|karbohydratene]] i laven. Betegnelsen ”kumose” på kvitkrull indikerer at den også har vært benyttet som tilleggsfôr til [[storfe]]. Drøvtyggere utenom rein kan utnytte opptil 40-50 % av karbohydratene.

* Medisinsk bruk. Islandslav har vært mye brukt som medisin mot en rekke plager og sykdommer. Blant annet fra norsk, samisk og tysk tradisjon har avkok av islandslav vært brukt mot hodepine, hoste, luftveisplager, mageproblemer.

* Plantefarging. Flere lavarter har vært brukt til farging av [[Ull (tekstil)|ull]] og tøystoffer. Islandslav, [[snømållav]] og fokklav er spesielt nevnt – alle disse gir brunlige eller rødbrune farger.

* Dekorasjonsformål. I våre dager sankes det hvert år store mengder kvitkrull i innlandet i Sør-Norge til bruk i kranser, juledekorasjoner osv.

* Isolasjon. Reinlav har i tidligere tider vært brukt til isolasjonsmateriale i hus.