Redigerer Langrenn (avsnitt)

== Utstyr ==
Det finnes flere typer ski, bindinger og sko, hvor det først og fremst skilles mellom klassisk stil og skiskøyting.

=== Bekledning ===
Det finnes ulike typer [[skiklær]] laget for tur, mosjon, trening og konkurranse som gir varme og skjermer for vind og vær. [[Skiklær#Racingdress|Racingdress]]er er konkurranseklær laget for mer bevegelsesfrihet og lavere vekt. De gir mindre varme enn overtrekksklær, men for topptrente utøvere er det sjelden et problem med den økte kroppstemperaturen under konkurranse.

Det er vanlig å benyte briller, enten solbriller for å beskytte mot sollys eller vernebriller for å beskytte mot snø, regn og vind. Enkelte benytter kontrastøkende glass.

=== Skiene ===
Langrennski er typisk 2 meter lange, 50-60&nbsp;mm brede og 5-20&nbsp;mm tykke. Foran har skien en tupp som skal hindre at skien graver seg ned i løs snø. Moderne langrennski av komposittlaminat har gjerne en luftig kjerne bestående av treverk og/eller karbon. Denne kjernen er så kledd med plast. Langrennski har sjelden stålkant, noe som derimot er vanlig på fjellski. Undersiden av skien kalles for «sålen».

==== Riktig spenn ====
Langrennski har et ''spenn'', dvs. er krummet oppover på midten. For best mulig gli er det viktig at skiene har riktig spenn.

* På klassiskski hjelper spennet for at en skal kunne ha på festesmurning i midtpartiet og dermed få feste ved løp i motbakke uten at gliden skal reduseres for mye når en glir bortover og nedover. En for stiv ski vil gjøre at man sliter med å få feste, mens for slapp ski vil gjøre at man glir dårlig.
* På skøyteski er riktig spenn viktig for glid og styring. En for stiv ski gi følelsen av at tuppen og bakenden av skien «graver seg ned» i snøen, særlig på mykt føre, hvilket fører til at løperen sakkes ned. En for slapp ski vil gjøre at skien mister dynamikken sin og begynner å «svømme» slik at skien ikke går like bent, særlig på hard snø.

Spennet må være tilpasset skiens lengde og skiløperens tyngde. Videre vil løperens teknikk og kondisjon også ha noe å si for hva som er det optimale spennet. En toppidrettsutøver har gjerne stivere ski enn en mosjonist.

Papirmetoden er en metode som kan brukes hjemme for å sjekke om spennet er riktig.<ref name="dinside-spenn">[https://www.dinside.no/fritid/finn-riktig-spenn-pa-skiene/60990605 Finn riktig spenn på skiene - DinSide]</ref> Da sjekker en medhjelper om et vanlig A4 papirark kan føres inn under festesonen på skien når løperen står med vekten på henholdsvis en og to føtter (hel og halv kroppsvekt). For at denne metoden skal fungere er det viktig at gulvet er ganske flatt. 

En spennmåler benyttes gjerne istedet av skibutikker, og butikken kan da merke av smøresoner for hvor skismurningen bør legges til ulike fører. For eksempel er smøresonene ulike for pluss- og minusføre.<ref name="dinside-spenn"/> Måleskinne er et enkelt verktøy for å måle spenn, men er ikke alltid kalibrert. Madshus Flextester og Nastolan vaaka er andre relativt rimelige alternativer som fungerer var at skiparet presses mot hverandre med en vektmåler og glipen mellom skiene måles med en [[føler]]. Ski-Test («Eikermåler»)<ref name="skitest">[http://www.ski-test.no/om-oss/ Om oss - Ski-Test]</ref> og SkiSelector<ref>{{Kilde www |url=http://www.skiselector.com/om-foretaget/ |tittel=SkiSelector – Om företaget |besøksdato=2020-01-19 |arkiv-dato=2021-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211023104218/http://www.skiselector.com/om-foretaget/ |url-status=yes }}</ref> er to eksempler på avanserte spennmålere som brukes av spesielforretninger for å analysere spennkurve og stivhetskurve med millimeterpresisjon.<ref>{{Kilde www |url=http://www.intersportmosjoen.no/index.php/skiservice/oppmaling-av-ski |tittel=Skiselector for optimale ski - Intersport Mosjøen AS |besøksdato=2020-01-19 |arkiv-dato=2020-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815075934/http://www.intersportmosjoen.no/index.php/skiservice/oppmaling-av-ski |url-status=yes }}</ref> Basert på skiløperens vekt (hel- og halvvekt) gir disse presise målinger av kammerhøyde/restspenn, samt oppmåling av feste- og glidsoner ved hjelp av elektronisk indikasjon av restspenn.<ref name="skitest"/> Kammerhøyden er hvor mange millimeter plass det er til smøring. Skiprodusenter har ulike metoder for å angi spenn, for eksempel «myk», «medium» eller «hard». For eksempel benyttes FA-tall av Fischer, hvor et høyere FA-tall indikerer et stivere spenn. På grunn av naturlig variasjon i produksjonen er ikke slike tall oppgitt av produsenten like presise som målingene man får fra en avansert spennmåler.{{trenger referanse}}

==== Reparasjon ====
Mindre mindre hakk og skraper kan fylles igjen med en spesiell fyllmasse og deretter pusses ned igjen, for eksempel med [[sandpapir]] eller [[sikling]].<ref>[https://www.nrk.no/video/2954 Slik reparerer du skiene – NRK]</ref> Dersom hele skien er ripet opp kan den i noen tilfeller slipes ned igjen. Skader som er så store at det blir hull i skien bør tettes så fort som mulig for å unngå at det kommer vann inni skien.

==== Smurning ====
[[Fil:Skraping glide wax.jpg|miniatyr|Skraping av glidervoks.]]
Det finnes en rekke [[Skismurning|smurninger]] for langrenn. Disse kan deles i to hovedtyper: ''glidvoks'' og ''festesmurning''. Glidvokser legges på med "strykejern" i hele skiens lengde og skal sørge for god glid. Når skiene skal brukes til klassisk langrenn unngår en gjerne glidvoks i ''festesonen'' midt på skien. Her legger en i stedet festesmurning som skal gi godt feste ved løp i motbakke og på flatene når en bruker diagonalteknikk. Av festesmurninger er det to hovedtyper, tørrvoks (festevoks) og klister. Tørrvoks brukes ved tørr snø, dvs. kuldegrader eller moderate varmegrader i snøen. Klister brukes ved våt eller iset snø.

Effekten av bruk av glider diskuteres. Noen eksperter hevder at bruken på en moderne såle kan være ugunstig, spesielt i mildvær. Dette forklares som en kombinasjon av rene friksjonsmekanismer, at skitt i løypa lettere fester seg til skiene og at oppvarmingen ved gliderpåføring kan være skadelig for sålen.

Klassiskski fås også i smørefrie varianter. Fra 2010-tallet ble det vanlig med en ny type smørefrie ski som består av integrerte [[feller]].<ref>[https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/OpyzRV/lei-av-aa-smoere-ski-her-er-loesningen-den-gjennomsnittlige-turgaaer-merker-ikke-forskjell]</ref>

==== Sliping ====
Det er blitt vanlig å ''slipe'' skisålene før det legges på glidvoks. ''Strukturen'' (langsgående riller) som oppnås gjennom slipingen varieres ettersom skien skal brukes på tørt føre (fin slip) eller fuktig føre (grov slip). Strukturen bidrar til økt drenering av vannet som dannes fra trykket fra skien mot snøen eventuelt sammen med det vannet som allerede er i snøen. Derved reduseres friksjonen mellom ski og snø. I tillegg til sliping og glidvoks brukes ofte et pulver og børsting for å gi de siste bidragene til god glid.

=== Sko og bindinger ===
{{utdatert}}
[[Skisko]]ene (skistøvlene) festes til skiene med [[Skibinding|bindinger]]. Innenfor langrennsbindinger er det nå fire hovedtyper:
* Rottefella «NN» (''Nordic Norm'', også kalt «75&nbsp;mm») – Den opprinnelige varianten fra ''Rottefella''. Brukes på en del fjellski, men sjelden på langrennski.
* Salomon «SNS» (''Salomon Nordic System'') – Konkurrerende variant fra ''Salomon'' som er smalere enn NNN, og dermed ikke kompatibel.
* Bindinger kompatible med NNN-sko:
** Rottefella «NNN» (''New Nordic Norm'') – Videreutviklet variant.
** Rottefella «NIS» (''Nordic Integrated System'') – Den mest moderne varianten, kompatibel med NNN-sko.
** Fischer/Rossignol «Turnamic»
** Salomon «Prolink»
Selv om det har vært en trend å gå mot bindinger som er kompatible med NNN-sko så selger Salomon fremdeles også deres gamle SNS-variant som ikke er kompatibel. I utgangspunktet krever hver av disse bindingstypene spesialtilpassete sko.{{trenger referanse}} Dette gjelder også spesialvariantene NNN-BC og SNS-BC ("Back Country") som er kraftigere bygd og egnet til turski.

<gallery>
NN-type Rottefella binding.jpg|75&nbsp;mm «NN»-binding.
SNS Profil-Bindung.JPG|Salomon «SNS Profil»-binding.
SNS Pilot-Binding.JPG|Salomon «SNS Pilot»-binding.
Backcountry binding.jpg|Rottefella «NNN-BC»-binding
NNN-Binding.JPG|«NNN»-kompatibel Fischer-binding.
</gallery>

=== Staver ===
[[Fil:Ski poles.jpg|miniatyr|200px|To skistaver.]]
I tillegg til ski har langrennsløperen to [[Skistav|staver]] som bidrar til fremdrift og gir støtte ved renning unnabakke. Skistaven har en trinse nederst som er en ring eller skive som skal hindre eller begrense staven i å trenge ned i snøen. Nederst er også en spiss som skal gi feste i snøen. Øverst har staven et håndtak og en håndreim som gir et godt grep.

Det brukes typisk lengre staver for skøyting. 
* Til klassisk teknikk er en vanlig anbefaling å ta løperens kroppshøyde og trekke fra 30 cm (hvilket for eksempel gir en 150 cm stav for en 180 cm høy løper).
* Til skøyting anbefales det ofte å trekke 20 cm fra løperens kroppshøyde (som gir en 160 cm stav for en 180 cm høy løper).

Som huskeregel brukes det til skøyting korte ski og lange staver, mens til klassisk brukes lange ski og korte staver.

Dersom man havner mellom to stavlengder anbefales det ofte å ta den minste ettersom særlig for lange staver kan gi dårlig teknikk.<ref>{{Kilde www |url=https://www.milslukern.no/newsitem.html?item_id=150 |tittel=Anbefalt stavlengde - Milslukern |besøksdato=2020-01-09 |arkiv-dato=2016-05-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160526170709/http://www.milslukern.no/newsitem.html?item_id=150 |url-status=død }}</ref>