Redigerer Landbruksskole (avsnitt)

== Styrende organer==
Ved folkeskoleloven av 1889 hadde det blitt opprettet amtsskolestyrer ([[fylkesskolestyre]] fra 1919) i hvert fylke, med ansvar for fylkets skolesaker. Ved folkeskoleloven av 1959 fikk fylkesskolestyret en utvidet funksjon, og ble bl.a. styre for de skolene fylkeskommunene drev, deriblant landbruksskolene.

''Lov om fagskulane i landbruket'' av 1964 gjentok fylkesskolestyrets rolle som styre for de fylkeskommunale fagskolene innen landbruk (§ 12). Departementet var styre for de statlige skolene. Når det gjaldt de privatdrevne skolene, var det organisasjonens hovedstyre som var skolens styre. Iht. loven skulle hver fagskole i landbruket også ha et fagstyre, bestående av tre eller fem medlemmer (§ 12). For de fylkeskommunale skolene ble fagstyret oppnevnt av fylkesskolestyret, og for de statlige stod departementet for oppnevnelsen. Fagstyret var rådgivende for fylkesskolestyret, men hadde også et selvstendig ansvar for saker som gjaldt tilsyn, undervisning og drift av skolene (§ 12). Departementet gav utfyllende forskrifter.

I 1964 ble det også lovbestemt at det skulle være et ''lærerråd'' ved hver skole, bestående av rektor, overlærer og de øvrige lærerne (§ 13). Lærerrådet hadde til oppgave å gi uttalelser og råd i saker som gjaldt undervisning og skolens indre anliggender. Det skulle også opprettes et ''elevutvalg'' ved hver skole, som skulle være et mellomledd mellom elevene og skolen. På sentralt hold var det etablert et eget ''landbruksopplæringsråd'', og dette ble nå lovfestet (§ 17). Rådet skulle være til hjelp for departementet i spørsmål knyttet til fagopplæringen i landbruket.

Ved ''Lov om videregående opplæring'' av 1974 ble alle videregående skoler underlagt samme lovgivning. Bestemmelsene om fylkesskolestyrets rolle som styre for skolene fylkeskommunene drev, ble gjentatt (§ 24).  Det skulle nå også etableres et ''skoleutvalg'' ved hver skole, bestående av 7 medlemmer; 2 fra fylkesskolestyret, 2 fra lærerrådet, 2 fra elevrådet og 1 representant fra det øvrige personalet. I 1977 kom det nærmere forskrifter om utvalgets funksjon vedr. reglementsutforming, undervisning, undervisningstid, forslag til budsjett, valg av lærerbøker og i ansettelsessaker. Bestemmelsene om skoleutvalg ble opprettholdt ved opplæringsloven av 1998 (§ 11-5). 
 
1974-loven gjentok også bestemmelsen om at alle videregående skoler skulle ha et ''lærerråd'', bestående av rektor og alle lærere med minst halv stilling (§ 29). Loven fastsatte også at det ved hver skole skulle opprettes et råd for andre ansatte enn undervisningspersonalet. Rådet skulle være for tjenestemenn som var ansatt for minst ett år og som ikke var medlem av lærerrådet (§ 30). 1974-loven gjentok også at alle videregående skole skulle ha et ''elevråd'', med minst ett medlem pr. tjuende elev (§ 11-6). Det skulle også holdes allmøte dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsket det. I opplæringsloven av 1998 ble bestemmelsene om elevråd opprettholdt (§ 11-6). Et nytt utvalg som ble opprettet ved opplæringsloven av 1998 var ''skolemiljøutvalg'', bestående av representanter for elevene, ansatte, skoleledelsen og fylkeskommunen (§ 11-5a). Utvalget skulle medvirke til at skolen hadde et godt skolemiljø.