Redigerer Landboreformene (avsnitt)

== Dansk økonomisk tenking i samtiden==
''For en utdypende emneartikkel, se: [[Økonomisk idehistorie]].''

=== Merkantilisme ===
[[Merkantilisme]] er en betegnelse for den økonomiske politikken som ble ført i [[Europa]] på [[1600-tallet|1600-]]og [[1700-tallet]] og som gikk ut på å fremme en variert struktur i arbeidslivet og utvikle andre sektorer enn landbruket, som var den dominerende leveveien. Merkantilismen mente at ethvert land burde bygge opp en mest mulig komplett industri og bearbeiding av egne råvarer, og unngå import av ferdigvarer. Tenkningen var utpreget nasjonal og proteksjonistisk, hvor hver stats ledere skulle fremme en politikk som stimulerte import av råvarer og eksport av ferdigvarer.

=== Fysiokratisme ===
Den merkantilistiske læren ble kritisert av økonomer som mente at et lands velstand snarere var uttrykt ved dets naturresurser og produksjonsevne. På denne tiden var landbruket den store produksjonskilden i Danmark og man innså at det var her det skulle forandres. Denne oppfatningen var ikke dansk, men kom blant annet fra [[Frankrike|franskmannen]] [[Francois Quesnay]] (1694–1774),<ref>Francis Quesnay (1694–1774) var en fransk [[forfatter]] og kongelig livlege og utga i [[1758]] «Tableau économique», hvor han redegjorde for [[Fysiokratene|fysiokratismen]].</ref> som mente at jorden var den egentlige rikdomskilden. Fra naturen hentes alle [[råvarer]] og dette gjorde nettopp landbruket til den sentrale næringsvei og det naturlige fokus for den økonomiske politikk.

Denne oppfatningen kalles [[Fysiokratene|fysiokratisme]] – &nbsp; «naturvelde», «la naturen råde» – &nbsp; og ifølge denne økonomiske teorien skulle statens økonomiske politikk først og fremst styrke og tilgodese landbruket. Dette kunne best skje ved å fjerne alle hindringer og bånd. Man mente at man skulle la landbruket utvikle seg fritt uten statlig innblanding.<ref>Torben Hansgårds avhandling: ''Danmark under forvandling''.</ref> Fysiokratene var jordbrukssamfunnets forløpere for de senere økonomiske liberalister, som fikk sin storhetstid fra 1840-årene.

=== Liberalisme ===
I Danmark-Norge med sin store utenrikshandel hadde [[liberalisme]]n sterke talsmenn, slik den var formulert av [[Adam Smith]] i [[1776]]. Liberalistenes slagord «[[Laissez-faire]]» – 'la det stå til' – betydde i dansk sammenheng å slippe til vekstkraften i landbruket gjennom satsing på effektivisering og eksportjordbruk. Den danske liberalisme hadde klare fysiokratiske røtter, den økonomiske lære befant seg ofte i en mellomposisjon, med maksimer som «Hvad der gavner landbruget, gavner kongen» og «Fattige bønder, fattigt rige og dermed fattig konge»<ref>Torben Hansgård ''Danmark under forvandling'' s. 93</ref> Kombinert med liberalismens krav om økonomisk frihet og frigjøringen av skaperkraften i hver enkelts egeninteresse, bidro den økonomiske tenking i Danmark til en bondefrigjøring og oppløsning av stavnsbåndet med det resultat at landbruket og bøndene fikk et økonomisk oppsving. I Danmark-Norge, og senere i hvert av landene, blomstret en kraftig liberalistisk tenking i første halvdel av 1800-tallet som kulminerte med opphevingen av eksporttollen på korn (korntollen) og andre proteksjonistiske handelshindre og privilegier.

===  Metningspunktet nådd ===
Mot slutten av 1700-tallet innså man at en ikke kunne oppnå ytterligere produksjon og stigende økonomi med de forutsetninger bondestanden da hadde.

Det var umulig for bonden å dyrke opp mer jord, da hoveriet hadde nådd et stort omfang og dessuten skulle gårdene holdes ved like. Hvis man fortsatte i samme spor ville konsekvensen være en stagnasjon både økonomisk og sosialt. Man hadde nådd et produksjonsmessig tak, og var nødt til å gi bøndene mer frihet. Dette ville gi både bedre produkter og større produksjon. Med de høye salgsprisene det hadde vært, kom det også som et ønske fra både regjeringen og godseierne om å øke produksjonen.

Dette ville føre til større inntekter for godseierne og for regjeringen; en øket produksjon kunne bety større befolkning, noe som ville gi regjeringen mere skatt og ikke minst mulighet for en større [[Marine|flåte]] og [[hær]] – en styrking av landet utad såvel som innad.