Redigerer Ladejarlene (avsnitt)

===Håkon Grjotgardsson===
{{utdypende artikkel|Håkon Grjotgardsson Ladejarl}}
Sist på 800-tallet var Grjotgards sønn Håkon «gamle» den første som kalte seg «ladejarl», og allerede under ham synes jarlesetet å ha blitt godt forankret i det trønderske samfunnet.

Hovedkildene beskriver noe ulikt hvordan han etablerte seg på herresetet Lade. I ''[[Harald Hårfagres saga]]'' gir [[Snorre Sturlason]] uttrykk for at Håkon og mennene hans kom fra oppholdsstedet på [[Ørland]]et for å møte Harald, og at kongen ga ham jarletittel og lot ham etablere hovedsetet på Lade. I ''[[Fagrskinna]]'' synes Håkon allerede etablert på Lade ved at Harald og hæren hans er til [[veitsle]] hos ham da noen av kongens menn søker tilflukt på Lade. De hadde vært kongens stedfortredere hos Atle jarl den mjåe i [[Gaular]], men «gjorde det helst utrivelig, gjorde mye ugagn i drukkenskap. Den fjerde sommeren da kongens menn skulle komme til veitsle, jaget Atle jarl dem bort med skam. Han ville ikke ha ustyrligheten deres, og ba kongen selv ta veitslen eller veitsleavgifter. […] Kongen ble sint da han fikk vite dette. Håkon ba da om det lenet over [[Sygnafylke]]t med samme vilkår som Atle jarl hadde. Kongen ga ham det.» Samme år dro Håkon med trønder- og håløyghæren sørover langs land og støtte sammen med Atle jarl «ved Fjaler i Stavenesvågen» der Håkon ble drept og hæren hans fikk tap.<ref name="Fagrskinna_42">''Fagerskinna'' s. 42–43, kapittel 3 «Kong Harald blir «den hårfagre»»</ref>
[[Fil:Haakon den godes saga - Asbjoern - C. Krohg.jpg|thumb|right|Bondehøvdingen Asbjørn fra [[Melhus|Medalhus]] stiller ultimatum til Håkon den gode i religionsspørsmålet. Sigurd jarl mekler til enighet og får kongen til symbolsk å slikke i seg hestefett fra blotofferet. Illustrasjon til [[Heimskringla]] av [[Christian Krohg]], 1899.]]