Redigerer La Mulâtresse Solitude (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Jardin Solitude Paris 2022.jpg|miniatyr|Parken «Le Jardin Solitude» i Paris. Skulptur av Didier Audrat (2022)<ref>{{Kilde www|url=https://www.paris.fr/pages/un-jardin-en-hommage-a-la-resistance-contre-l-esclavagisme-10901|tittel=Solitude, une statue emblématique de la lutte contre l'esclavage|besøksdato=2022-09-29|språk=fr|verk=www.paris.fr}}</ref>]]
En legende sier at Solitude ''ledet'' et slaveopprør, en annen at hun førte flere av de frigitte slavene opp i fjellene så de kunne gjemme seg for franskmennene, men at de ble funnet og tatt til fange.<ref>{{Kilde www|url=https://culturacolectiva.com/history/la-mulatresse-solitude-slave-uprising-history/|tittel=La Mulâtresse Solitude: The woman who lead a slave uprising while pregnant|besøksdato=2022-10-04|dato=2022-01-14|språk=en|verk=culturacolectiva.com}}</ref> Hun er blitt et symbol for motstand mot undertrykkelse og slaveri generelt – og kvinnenes motstand mot slaveriet på Guadeloupe spesielt.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.thelocal.fr/20180308/five-great-french-women-you-need-to-know-about/|tittel=Five great French women from history you need to know about|besøksdato=2022-09-30|dato=2018-03-08|språk=en-US|verk=The Local France}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.stitcher.com/show/your-angry-neighborhood-feminist/episode/forgotten-feminist-faves-solitude-storme-74833393|tittel=Forgotten Feminist Faves: Solitude & Stormé|besøksdato=2022-09-30}}</ref> 

Det er ingen grunn til å tro at hun noen gang var i Afrika, men [[UNESCO]] har likevel ment at hun er en viktig representant for alle kvinner som kjemper mot slaveri – og har innlemmet henne i sin oversikt over 40 betydningsfulle kvinner i afrikansk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/mulatto-solitude|tittel=The Mulatto Solitude {{!}} Women|besøksdato=2022-09-29|verk=en.unesco.org}}</ref> Bare fire kvinner som ikke bor, eller bodde, i et afrikansk land er tatt inn på listen. De fire er [[Sojourner Truth]] (USA), [[Queen Nanny]] (Jamaica), [[Luiza Mahin]] (Brasil) og Solitude. Alle er av afrikansk opphav og kjempet mot slaveri og undertrykkelse på ulike måter.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/map|tittel=UNESCO Women in Africa History {{!}} Women|besøksdato=2022-10-04|verk=en.unesco.org}}</ref> 

I tillegg til muntlige tradisjoner og legender, finnes det flere mer håndfaste minnesmerker over henne fra 1999 og senere.  Det er reist statuer til minne om henne, gater og parker er oppkalt etter henne – og hun er omtalt i litteratur av ymse slag. Det er også forsket på henne og samfunnet hun levde i.<ref>{{Kilde www|url=https://enslaved.org/fullStory/16-23-106155/|tittel=Enslaved: Peoples of the Historical Slave Trade|besøksdato=2022-09-30|språk=en|verk=enslaved.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://oxfordaasc.com/view/10.1093/acref/9780195301731.001.0001/acref-9780195301731-e-75145|tittel=Solitude|besøksdato=2022-09-30|språk=en|verk=Oxford African American Studies Center|doi=10.1093/acref/9780195301731.001.0001/acref-9780195301731-e-75145}}</ref> 

=== Statuer ===
[[File:Guadeloupe Les Abymes carrefour de Lacroix, sur le boulevard des Héros 2.jpg|thumb|[[Les Abymes]].]]
I 1999 ble den første statuen av henne reist på ''Héros aux Abymes Boulevard'' i Guadeloupe. Statuen er naturalistisk og viser en høygravid Solitude. Den er utformet av billedhuggeren Jacky Poulier, som selv er fra Guadeloupe.<ref>{{Kilde www|url=http://fr.guadeloupe-tourisme.com/144/statue-de-la-mulatresse-solitude-les-abymes/|tittel=Statue de la Mulâtresse Solitude - Les Abymes|besøksdato=2022-10-01|språk=fr-FR|verk=fr.guadeloupe-tourisme.com}}</ref> 

I 2007 ble et monument reist til minne om henne i [[Hauts-de-Seine|Hauts-De-Seine]] i  [[Île-de-France|Île-De-France]]. Monumentet er utført i materialene jern og brent iroko, et afrikansk treslag. Fremstillingen er mer stilisert enn i statuen fra 1999. Ifølge billedhuggeren Nicolas Alquin er dette ikke bare et minnesmerke over Solitude, men et minnesmerke over alle undertrykte og slaver som har gjort opprør.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cnmhe.fr/index.php|tittel=Site du CNMHE, Comité national pour la Mémoire et l'Histoire de l'Esclavage}}</ref>

I 2022 ble en statue av henne i full størrelse reist i parken ''Jardin Solitude'' i Paris. Den ble avduket 10. mai 2022, på Frankrikes nasjonaldag til minne om slavehandel, slaveri og slaveriets avskaffelse. Statuen er i bronse og er utformet av billedhuggeren Didier Audrat. Det finnes rundt 1000 statuer i Paris, bare rundt 40 av dem til minne om kvinner. Dette er den første statuen av en svart kvinne i Paris som ikke bare representerer en [[allegori]], men en historisk, navngitt person.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.huffingtonpost.fr/entry/solitude-premiere-femme-noire-a-lhonneur-a-paris_fr_5f6da6a9c5b6cdc24c1735eb|tittel=Qui est Solitude, héroïne de la résistance des esclaves qu'Hidalgo met à l'honneur à Paris|dato=25. september 2020|avis=Huffpost|språk=fransk|etternavn=Montalivet|fornavn=Hortense de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://westobserver.com/news/europe/victims-of-slavery-who-was-solitude-the-mulatto-girl-whose-statue-was-inaugurated-in-paris/|tittel=Victims of slavery: who was Solitude, the “mulatto girl”, whose statue was inaugurated in Paris?|besøksdato=2022-10-05|dato=2022-05-10|språk=en-US|verk=West Observer|url-status=yes}}</ref>

=== Gater og plasser ===
[[Fil:La Mulâtresse Solitude drawing.jpg|miniatyr|Fra tegneserien om Solitude på UNESCOs nettsted. Tegning: Yann Degruel]]
I 2014 ble en ny vei i [[Ivry-sur-Seine]] i Frankrike oppkalt etter henne: ''alleé De la mulâtresse Solitude''.

Også i byen [[Les Abymes]] på Guadeloupe er en gate oppkalt etter henne: rue Mulâtresse-Solitude.

I september 2020 ble en egen park innviet i Paris til minne om Solitude fra Guadeloupe. Den fikk navnet «Jardin Solitude» (Solitude-hagen).<ref>{{Kilde avis|tittel=Une première statue de femme noire inaugurée samedi à Paris|url=https://www.lemonde.fr/politique/article/2020/09/24/une-premiere-statue-de-femme-noire-bientot-a-paris_6053456_823448.html|avis=Le Monde.fr|dato=2020-09-24|besøksdato=2022-09-27|språk=fr}}</ref>

=== I litteraturen ===
I 1972 utkom André Schwarz-Barts biografiske roman ''La Mulâtresse Solitude''. Boken kom på norsk i 1973 i [[Herbert Svenkerud|Herbert Svenkeruds]] oversettelse, med tittelen ''Mulattkvinnen Solitude''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308039|tittel=Mulattkvinnen Solitude|etternavn=Schwarz-Bart|fornavn=André|dato=1973|utgiver=Cappelen|isbn=82-02-02905-8|utgivelsessted=[Oslo]|oclc=1028247245}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Dyade; nr 8, 1973 |   forlag = Dyade | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019121081279_001 | side = 18-19}} Anmeldelse av ''Mulattkvinnen Solitude''</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Arbeiderbladet 1972.07.22 |  url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19720722_1_166_1 | side =6 | forfatter = Ragnar Kvam | artikkel = Det store epos om de farvede }}</ref>

I 2008/2009 diktet og komponerte Pascal Vallot, selv fra Guadeloupe, den musikalske komedien ''Solitude la marronne''<ref>«esclave marron» var et gammelt fransk begrep for en rømt slave. «Marronne» er hunkjønnsform</ref> basert på hennes liv.<ref>{{Kilde www|url=https://guadeloupe.coconews.com/actualite-guadeloupe/solitude-la-marronne-spectacle-musical-de-paskal-vallot-a-partir-du-24-janvier-2009.html|tittel=Solitude la marronne : spectacle musical de Paskal Vallot à partir du 24 janvier 2009 - Actualité Guadeloupe|besøksdato=2022-09-27|verk=guadeloupe.coconews.com}}</ref>

I 2019 utkom romanen ''Spigaoù'' av Frédéric Lesgrands-Terriens, med Solitude som hovedperson.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1107849757|tittel=Spigaoù|etternavn=Lesgrands-Terriens|fornavn=Frédéric|dato=2018|utgiver=Petit Canal|isbn=978-2-9560212-1-6|oclc=1107849757}}</ref>

På UNESCOs nettsted om kvinner i afrikansk historie, er det en egen modul om Solitude. Der er det blant annet en tegneserie som er inspirert av legendene om livet hennes.<ref>{{Kilde www|url=https://en.unesco.org/womeninafrica/sites/default/files/pdf/Women%20in%20African%20History_The%20Mulatto%20Solitude_Comic%20Strip_0.pdf|tittel=The Mulatto Solitude|besøksdato=2022-09-29|forfattere=Sylvia Serbin (tekst); Yann Degruel (illustrasjoner)|dato=2014|forlag=UNESCO}}</ref>

I 2020 utga Paula Anacaona den historiske romanen ''Solitude – la flamboyante'' (norsk: ''Solitude –&nbsp;den fargerike/flammende'').<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Solitude_la_flamboyante.html?id=9H48zgEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Solitude la flamboyante|etternavn=Anacaona|fornavn=Paula|dato=2020-11-28|utgiver=Anacaona Editions|isbn=978-2-490297-11-5|språk=fr}}</ref> Romanen er, ifølge forlaget, «en fri tolkning av legenden om Solitude, heltinne i kampen mot slaveri på Guadeloupe.»<ref>Sitatets originaltekst fra forlagets nettsted «Une libre interprétation de la légende de Solitude, héroïne de la lutte contre l’esclavage en Guadeloupe. Pour entendre la voix de la résistance.»</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.anacaona.fr/boutique/solitude-la-flamboyante-heroine-lutte-esclavage-guadeloupe/|tittel=Solitude la flamboyante|besøksdato=2022-10-08|språk=fr-FR|verk=Editions Anacaona : Brésil, féminisme, décolonialisme}}</ref>

=== Annet ===
«Guadeloupe Solitude», som hun også er kjent som, blir vurdert for inkludering i ''[[Panthéon|Pantheon]],'' det franske [[Mausoleum|mausoleet]] for fremstående franske borgere. Feministgruppen «La Barbe» (norsk: Skjegget) samlet i 2013 flere hundre demonstranter utenfor Pantheon for å protestere mot mangelen på kvinner i det prestisjefylte mausoleet. Solitude var en av kvinnene de ville ha «pantheonisert».<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/20130827-french-feminists-women-buried-men-pantheon|tittel=Feminists want 'great women' buried in Pantheon|besøksdato=2022-10-05|dato=2013-08-27|språk=en|verk=France 24}}</ref> Pr. 2022 er det to kvinner og 71 menn i Pantheon. De to kvinnene er [[Marie Curie]] – og Sophie Berthelot, som ble begravet ved siden av sin mann, kjemiker og politiker [[Marcellin Berthelot]].<ref>{{Kilde www|url=https://la1ere.francetvinfo.fr/2013/09/02/une-nouvelle-femme-au-pantheon-63945.html|tittel=La mulâtresse Solitude au Panthéon ?}}</ref> 

220 år etter at Solitude ble tatt til fange i 1802, utga det franske postvesenet, ''La Poste'', i mai 2022, et frimerke for å hedre henne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.laposte.fr/beaux-timbres/unite/timbre-solitude-v-1772-1802-lettre-verte/p/1122011|tittel=Timbre - Solitude - v.1772-1802 - Lettre verte|besøksdato=2022-09-29|språk=fr-FR|verk=www.laposte.fr}}</ref> I postvesenets begrunnelse står det blant annet at det er et frimerke med bilde av Solitude, en tidligere slave og historisk skikkelse i motstandskampen mot slaveri. En [[Filateli|filatelistisk]] utgave er en del av en serie hyllester som for tiden gis til heltinnen (la héroïne), over hele landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lapostegroupe.com/fr/actualite/timbre-solitude-un-hommage-a-la-figure-emblematique-de-la-resistance-des-esclaves|tittel=Timbre Solitude : un hommage à la figure emblématique de la résistance des esclaves|besøksdato=2022-10-08|språk=fr|verk=La Poste Groupe}}</ref>