Redigerer LGM-25C Titan II (avsnitt)

=== Avfyring ===
Titan II missilet ble designet for å bli avfyrt fra underjordiske rakettsiloer, designet for å kunne tåle et atomangrep. Dette var ment for å tillate USA å ri ut stormen av et fiendtlig [[kjernefysisk forkjøpsangrep]] og kunne klare å slå tilbake med et andreslag. Titan II ble derfor en viktig del av USAs [[andreslagskapasitet]] og kjernefysisk avskrekking mot [[Sovjetunionen]] under [[Den kalde krigen|Den Kalde Krigen]]. 

Ordren for å avfyre et Titan II missil kunne bare bli gitt eksklusivt av den amerikanske presidenten. Når avfyringsordren ble gitt ville koder bli sendt til rakettsiloene fra hovedkvarteret til [[Strategic Air Command]] (SAC) eller en reserve i California. Koden var en lydoverføring som bestod av 35 bokstaver. 

Koden ville bli spilt over høyttalere i en oppskytningssentral der to missiloperatører ville oppholde seg. De to missiloperatørene ville da skrive ned koden i en notatbok. Kodene ble så sammenlignet med hverandre, og hvis de stemte overens, ville de hatt det som ble kalt en gyldig melding, og med det autorisasjon til å låse opp en rød safe som inneholdt missilavfyringsdokumenter. Safen ville vært låst med to låser, en lås for hver operatør. De ville så låse opp sin lås med en kombinasjon som bare hen visste.
[[Fil:Titan II launch.jpg|miniatyr|Titan II blir prøveskutt fra en rakettsilo ved [[Vandenberg Air Force Base]] i 1975]]
Safen inneholdt et antall papirkonvolutter med to bokstaver skrevet på fremsiden. Gjemt i koden sendt fra SAC hovedkvarteret var en underkode på 7 bokstaver, de to første bokstavene i underkoden indikerte hvilken konvolutt som skulle åpnes. Inne i konvolutten var en plastikk-brikke med 5 bokstaver på.  

Hvis koden på plastikk-brikken stemte overens med de 5 siste bokstavene i underkoden betydde det at avfyringsordren var gyldig og dermed autorisert av den amerikanske presidenten. 

Meldingen inneholdt også en kode på 6 bokstaver som ville bli brukt for å låse opp missilen, denne koden ville bli slått inn i et annet system som åpnet en sommerfuglventil til en av oksidasjons-slangene til missilets rakettmotorer. Når missilet ble låst opp med koden ville den vært klar til å bli avfyrt. Andre proporsjoner av meldingen inneholdt et tidspunkt for avfyringen av missilet, noe som kunne vært umiddelbart eller et annet tidspunkt.

Når tiden var inne for missilet å bli avfyrt, ville de to operatørene sette inn en nøkkel i sitt konsoll panel. Nøklene måtte da snus innen to sekunder av hverandre og holdt i fem sekunder for å avfyre missilet. Nøklene var plassert 2.10 meter unna hverandre for å forhindre at en person kan snu begge nøklene samtidig. Dette garanterer at to personer er nødvendig for å avfyre missilet.

Når nøklene har blitt snudd samtidig og holdt i fem sekunder vil avfyringssekvensen starte.  

Missilbatteriene vil starte å lade seg opp, det tar 28 sekunder å lade batteriene. Når batteriene er fulladet vil missilet koble seg fra siloen, noe som betyr at missilet er helt uavhengig. Omtrent samtidig som missilet blir uavhengig vil silodøren åpne seg, når døren er åpen setter det av en alarm i kontrollrommet og blir bekreftet som "SILO SOFT". Veiledningssystemet i missilet konfigurer seg så til å ta kontroll over missilet. Hovedmotoren vil så starte noen sekunder etterpå og bygger opp kraft. Støttene som holdt missilet fast i siloen ville så slippe tak i missilet, noe som lar missilet lette ut av siloen. Rundt 35 minutter etter avfyring, ville stridshodet nå målet sitt.