Redigerer Kythira (avsnitt)

=== Oldtid og antikk tid ===
Det er [[arkeologi]]ske levninger fra tidlig [[helladisk]] (arkeologisk) tid, (2500-1900 f.Kr., som er samtidig med den [[Minoisk kultur|minoiske]] kulturen på [[Kreta]]. Det er arkeologiske spor av handel til og fra Kythira så langt unna som [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Mesopotamia]] (via mellomledd).

Kythira hadde en [[Fønikia|fønikisk]] koloni i tidlig [[arkaisk tid]]; sjøsnegler som fønikerne benyttet for å framstille [[purpur]]farge er stedegne ved øya. Den greske historikeren [[Xenofon]] på 300-tallet f.Kr. viser til en fønikisk bukt på øya,<ref>Xenofon: ''Hellenika'' («Hellensk historie») 4.8.7</ref> antagelig bukta Avlemonas på den østlige siden av øya. Den arkaiske greske byen var Kythira var ved Skandea på Avlemonas. Dens [[ruiner]] har blitt arkeologisk undersøkt. Dens [[akropolis]], i dag Palicastro (''Palaeocastron'', «gammel borg»), har et tempel for [[Afrodite|Afrodite Ourania]]. [[Herodot]]os rapporterte at fønikerne fra [[Ashkelon]] tilba Afrodite på øya<ref>Herodotos: ''Historier'' I, 105</ref> og det kan således ha representert en eldre fønikisk kult for [[Astarte]].

I [[klassisk tid]] utgjorde Kythira en del av området til flere større greske [[Polis|bystater]]. [[Sparta]] tok øya fra [[Argos]] tidlig på 500-tallet f.Kr., og styrte den under en ''kytherodíkes'' (kυθηροδίκης, «dommer på Kythira») på historikeren [[Thukydid]]es' tid.<ref>Thukydides, 4,53,3</ref> [[Athen]] okkuperte den tre ganger i løpet av krigen med Sparta: i 456 f.Kr. under Athens første krig med Sparta og folket på [[Peloponnes]] fra 426 f.Kr. og til 410 f.Kr., gjennom det meste av den store [[Peloponneskrigen]], og fra 393 f.Kr. til 387/386 f.Kr. under [[Korintkrigen]] mot spartansk dominans. Athen brukte øya både som støtte for sin handel og som base for å angripe [[Lakonia]].

Kythira var uavhengig og preget sine egne mynter i 195 f.Kr. etter Sparta beseiret Athen militært. I tiden under [[romersk]]e herskeren [[Augustus]] var øya igjen underlagt Sparta ved å bli gjort til eiendommen til [[Gaius Julius Eurycles]], født som spartansk magnat og var romersk borger. På denne tiden var de greske byene i praksis underlagt [[Romerriket]] og Kythira fortsatte å eksistere under romersk styre, under Østromerriket og siden under dets [[Østromerriket|bysantinske]] etterfølgerstater i århundrer. [[Kristendommen]] er bevitnet fra [[300-tallet]] e.Kr., på samme tid som keiser [[Konstantin den store]]. I henhold til hennes [[legende]] kom helgenen Elessa fra Lakonia for å konvertere øyboerne til kristendommen.<ref>''Brill's New Pauly'', artikkel om «Cythera» (for hele seksjonen), siterer [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 1,27,5; [[Thukydid]]es, 4,53,1ff.; 57,4; 5,14,3; 18,7; 7,26,2; 57,6; [[Xenofon]], Hell. 4,8,7; [[Isokrates]], Or. 4,119, og [[Dio Cassius]], 54,7,2).</ref>