Redigerer Kyaxares (avsnitt)

=== Krig mot Assyria ===
[[Fil:Fall of nineveh.jpg|thumb|''Nineves fall'', maleri av John Martin, 1829.]]

Etter nederlaget ved Gablinu til en assyrisk styrke, med bistand fra et rike kalt Manna (eller Mannaea) i nordvestlige Iran, av den nye babylonske opprørskongen Nabopolassar og senere grunnleggeren av [[det nybabylonske rike]], invaderte Kyaxares Manna neste år og erobret det, noe som brakte mediernes hærene til grensene av Assyria.<ref name="Diakonoff"/> I november 615 f.Kr., seks måneder etter at Nabopolassar ikke hadde klart å erobre det viktige assyriske senteret [[Assur (by)|Assur]], krysset Kyaxares [[Zagrosfjellene]] og okkuperte byen [[Arrapha]]. Det neste året, i juli og august 614 f.Kr, utførte mediernes hærer en distraherende manøver ved å tilsynelatende marsjere mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]], noe som fikk den assyriske kongen Sinsharisjkun til samle sine styrker for å forsvare byen, hvoretter mederne marsjerte nordover langs [[Tigris]] og angrep Tarbiṣu kun rundt 5 km nord for Nineve. Deretter krysset de elven og marsjerte nedover dens høyre bredd til [[Assur (by)|Assur]], og avskåret de assyriske sentrene Nineve og [[Nimrud|Kalhu]] fra hjelp utenfra. Sluttresultatet av dette angrepet fra Media var plyndringen av Assur, hvor medernes styrker massakrerte byens innbyggere, ødela templene og tok dens skatter.<ref>Diakonoff (1985), s. 122–123.</ref>

Kort tid etter Assurs fall møtte Kyaxares den babylonske kongen [[Nabopolassar]] ved ruinene av byen, og de inngikk en allianse mot Assyria som ble beseglet ved diplomatiske ekteskap, med Nabopolassars sønn [[Nebukadnesar II]] som giftet seg med Kyaxares’ datter Amytis,<ref>Diakonoff (1985), s. 123.</ref> og Kyaxares giftet seg med en datter eller barnebarn av Nabopolassar.<ref name="Diakonoff"/>

Da alliansen mellom Kyaxares og Nabopolassar var inngått, handlet de mediske og babylonske styrkene i samspill med hverandre i krigen mot Assyria. I 612 f.Kr. krysset de mediske og babylonske hærene sammen Adhaimelven ved munningen og marsjerte mot den assyriske hovedstaden [[Nineve]]. Den angrepet og tatt etter tre måneders beleiring. Deretter ble byen gjennomgående plyndret av de felles medisk-babylonske styrkene. Den assyriske kongen [[Sinsharisjkun]] døde sannsynligvis under Nineves fall.<ref name="Diakonoff_124">Diakonoff (1985), s. 124.</ref>

Etter Sinsharisjkuns død, utropte en assyrisk leder som kan ha vært hans sønn, [[Asur-uballit II]], seg selv til den nye assyriske kongen i [[Harran (Mesopotamia)|Harran]], hvor han styrte med støtte fra restene av den assyriske hæren. I 610 f.Kr. intervenerte den pro-assyriske egyptiske faraoen [[Necho II]] i [[Levanten]] til støtte for assyrerne, og dro til Harran for å støtte Ashur-uballit. I 610 f.Kr. erobret Kyaxares og Nabopolassar Harran fra den assyrisk-egyptiske styrken, som trakk seg tilbake til [[Karkemisj]] på vestbredden av [[Eufrat]].<ref name="Diakonoff_124"/>

Ifølge eldre tolkninger av ødeleggelsen av det nyassyriske riket, ble dets territorium delt mellom babylonerne og mederne, hvorav sistnevnte fikk et territorium som omfattet det egentlig Assyria og hadde en sørlig grense som startet ved Karkemisj og passerte sør for Harran og langs [[Jebel Sinjar]]fjellene til Tigris sør for Assur, og deretter langs Hamrinfjellene og over elvedalen [[Diyala]]elven til [[Elam]]s nordvestlige grenser.<ref name="Diakonoff_124-125">Diakonoff (1985), s. 124–125.</ref> Ifølge nyere forskning oppnådde imidlertid det nybabylonske riket alle de tidligere territoriene til det assyriske riket bortsett fra de på [[Zagrosfjellene]] som assyrerne allerede hadde mistet til mederne i tidligere tider, og medernes rolle i krigen mot assyrerne skulle i stor grad fungere som den viktigste kampstyrken som overlot territorium til babylonerne og vendte tilbake til Media da disse militære aktivitetene var fullført.<ref>Liverani, Mario (2003): [The Rise and Fall of Media] (PDF), Lanfranchi, Giovanni B.; Roaf, Michael; Rollinger, Robert, red.: ''Continuity of Empire (?) Assyria, Media, Persia''. Padua: S.a.r.g.o.n. Editrice e Libreria. ISBN 978-9-990-93968-2; s. 1–12.</ref>