Redigerer Kvinner i norsk diplomati (avsnitt)

== Gjennombrudd på 1970-tallet ==
Etter ytterligere press fra politikere og aviser ble kvinne nummer tre, [[Beate Mo Alvegård|Beate Alvegård]], opptatt på aspirantkurset i 1963. Hun hadde en fremgangsrik karriere som hun avsluttet som ambassadør. Begynnelsen av 1970-årene markerer for alvor de kvinnelige diplomatenes inntog. Det var en liten konstituerende bit i det gjennombruddet for kvinners rettigheter som fulgte i kjølvannet av kvinnelige baby-boomeres massive inntreden i arbeidsstyrken. Kvinnelig diplomat nr. 4 ble opptatt på aspirantkurset i 1969, nr. 5 i 1971 og nr. 6 i 1972. Med unntak av nr. 6, som sluttet like etter opptaket, hadde samtlige av dem fremgangsrike karrierer som endte med at de ble ambassadører. I 1974 ble tre kvinner tatt opp. I 1976 ble én kvinne tatt opp på aspirantkurset, men så, fra 1977, var omkring en tredjedel av attacheene på hvert kull kvinner. Fra begynnelsen av 1990-årene var rundt halvparten kvinner, og i 2003 dannet kvinner for første gang majoriteten. På det tidspunktet fantes det bortimot 200 kvinnelige norske diplomater, og de utgjorde omkring en tredjedel av hele korpset.<ref>Neumann, Iver B.:  “Diplomatens kropp” s. 183-206 i Hege Skjeie, Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad (red.) ''Kjønn, krig, Konflikt. Jubileumsbok til Helga Hernes'' Oslo: Pax (2008)</ref>

I 2020 gikk Norges mest prestisjefylte ambassadørpost for første gang til en kvinne da [[Anniken Krutnes]] ble utnevnt til ambassadør i Washington.<ref>[https://www.dn.no/politikk/anniken-krutnes/ud/washington-dc/hun-blir-norges-forste-kvinne-i-washington/2-1-786194 Hun blir Norges første kvinne i Washington], besøkt 6. april 2020</ref>