Redigerer Kvinnelig stemmerett (avsnitt)

==Symboler==

Den [[liberal feminisme|liberale]] kvinnesaks- og kvinnestemmerettsbevegelsen tok i 1867 [[solsikke#Som symbol|solsikken]] og fargen gull (gul) som symboler. Solsikken og gull/gul er dermed kvinnesakens og kvinnestemmerettsbevegelsens eldste symboler. Gull ble ofte brukt sammen med hvitt. Denne symbolikken ble videreført av [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] som ble etablert i 1904 og ble brukt av mange «borgerlig-liberale» kvinnesaks- og stemmerettsorganisasjoner internasjonalt. Gull og hvitt ble dermed de dominerende fargene i den etablerte internasjonale kvinnestemmerettsbevegelsen, også omtalt som [[suffragist]]er. Den norske borgerlige kvinnesaksbevegelsen – [[Norsk Kvinnesaksforening]] og [[Kvindestemmeretsforeningen]] – tok solsikken og gull–hvitt (solsikke på hvit silkefane) som symboler i 1894 etter initiativ fra [[Gina Krog]], etter forbilde av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA. Den norske kvinnesaksbevegelsen var sterkt inspirert av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA og Gina Krog tok tidlig til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for likestilling av kvinner og menn.<ref>[[Aslaug Moksnes]] (1984). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'', s. 52, [[Gyldendal Norsk Forlag]], 296 sider, ISBN 82-05-15356-6</ref>

{{sitat|Farger var viktige i ikonografien i stemmerettsbevegelsen. Bruken av fargen gull begynte med Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthonys kampanje i Kansas i 1867 og stammet fra fargen til solsikken, Kansas' delstatssymbol. Suffragister brukte gullfargede pins og bånd, og gule roser, for å symbolisere sin sak. I 1876, under hundreårsjubileet for [[USAs uavhengighetserklæring]], bar kvinner gule bånd og sang sangen 'The Yellow Ribbon'. I 1916 arrangerte suffragister 'Den gylne veien' på det demokratiske landsmøtet; for å komme til kongresshallen måtte delegatene passere en linje med kvinner som strakk seg flere kvartaler, kledd i hvitt med gylne bånd og gule paraplyer, og hundrevis av meter med gyllen girlander. Gull symboliserte også [[Opplysningstiden|opplysning]], det erklærte målet for USAs liberale (mainstream) stemmerettsbevegelse|''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary''<ref>Cheris Kramarae og Paula A. Treichler (red.), ''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary'', Pandora Press, 1992</ref>}}

Flere andre symboler har vært brukt i ulike land. I USA brukte noen stemmerettsforkjempere også kombinasjonen lilla, hvitt og gull, mens andre brukte gull og blått. Fargen gull var den eneste som var felles for alle stemmerettsforkjempere i USA, og var også den eldste fargen.<ref name=symbols>{{Kilde www  |url =https://www.nps.gov/articles/symbols-of-the-women-s-suffrage-movement.htm |tittel =Symbols of the Women's Suffrage Movement |besøksdato = 2023-03-17 |utgiver = |dato = }}</ref>

Den dominerende britiske [[suffragist]]organisasjonen [[National Union of Women's Suffrage Societies]] (NUWSS), ledet av [[Millicent Fawcett]], brukte rødt, hvitt og grønt som sine farger. Den radikale og i kvinnebevegelsen omstridte organisasjonen [[Women's Social and Political Union]] (WSPU), som ble kalt [[suffragette]]r i kontrast til den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen ([[suffragist]]ene), brukte fra 1908 et symbol med lilla, hvitt og grønt («suffragettefargene» eller «suffragetteflagget»).<ref name=symbols/> Suffragettene var uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, og ble etter påtrykk fra suffragistlederen [[Millicent Fawcett]] nektet medlemskap i [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]].