Redigerer Kvinnefronten (avsnitt)

==== Forholdet til feminismen ====
[[Feminisme]] som begrep var lansert av franske [[Utopi|utopiske sosialister]] på begynnelsen av 1800-tallet. Likevel fikk begrepet mot slutten av århundret et mer [[borgerlig]] stempel. På en internasjonal kongress for sosialistiske kvinner i 1907 slo [[Clara Zetkin]] fast at samarbeid mellom den proletære kvinnebevegelsen og den borgerlige feministbevegelsen ikke kunne være aktuelt.<ref>Trine Rogg Korsvik: «Kvinnekamp! Politiske spenninger i kvinnefrigjøringsbevegelsene i Norge og Frankrike i 1970-åra», i Idar Helle, Knut Kjeldstadli og Jardar Sørvoll: ''Historier om motstand. Kollektive bevegelser i det 20. århundret'',  Abstrakt forlag 2010, ISBN 9788279353041,  side 104.</ref> Skillet mellom de to retningene skulle også bli aktuelt i den nye kvinnebevegelsen i Norge, noe som ble tydelig ved Kvinnefrontens landsmøte i februar 1974. Her ble det valgt et landsstyre med et flertall som var medlem av AKP eller støttet partiets kvinnepolitiske linje.<ref>Trine Rogg Korsvik: «Kvinnekamp! Politiske spenninger i kvinnefrigjøringsbevegelsene i Norge og Frankrike i 1970-åra», i Idar Helle, Knut Kjeldstadli og Jardar Sørvoll: ''Historier om motstand. Kollektive bevegelser i det 20. århundret'',  Abstrakt forlag 2010, ISBN 9788279353041,  side 105.</ref> Det ble også vedtatt – med 156 mot 12 stemmer<ref>«Reis kampen blant arbeiderkvinnene», [https://akp.no/ml-historie/pdf/rode_fane/1974/rf_1974_02.pdf ''Røde Fane'' nr. 2, 1974], side 2.</ref> – en ny politisk plattform som la hovedvekt på kvinners rett til arbeid og prioriterte arbeid fram mot [[Tariffoppgjør|tariffoppgjøret]] samme år. Fra SV-hold ble plattformen omtalt som antisosialistisk og antifeministisk,<ref>Hilde Vogt: «Hvor går kvinnefronten?», ''Orientering'' nr. 7, 1974, side 10. SV var på denne tida [[Sosialistisk Valgforbund]], et forsøk på å samle [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Norges Kommunistiske Parti]] og venstreutbrytere fra [[Arbeiderpartiet]]. Vogt og andre kvinnefront-medlemmer knytta til SV («8-gruppa»)  fremmet på landsmøtet et eget forslag til plattform.</ref> mens AKP-ere omtalte den som «en avgrensing mot feminismen».<ref>«Vi må forene alle som lar seg forene i kampen mot kvinneundertrykking» av signaturen «T., Oslo» (omtalt som medlem av AKP), ''Klassekampen'' 27. mars 1974, side 12.</ref>

Debatten om Kvinnefrontens linje fortsatte utover i 1974. I april brøt noen medlemmer i Bergen ut og dannet [[Clara-gruppa]]. De ønsket seg en rein sosialistisk kvinneorganisasjon. I Oslo ble [[Sosialistisk kvinneforum]] etablert.<ref>Ole Martin Rønning: «Kvinnekamp, imperialisme og monopolkapital. Kvinnefronten og ml-bevegelsen 1972–1982», ''Arbeiderhistorie. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek'', Oslo 2005, side 206.</ref> Samme år diskuterte partiledelsen i AKP Kvinnefrontens plattform. Det var et ønske at fronten tydeligere skulle ta utgangspunkt i arbeiderkvinnenes situasjon og ta avstand fra feministisk tilnærming.<ref name=":0" /> Dette ble fulgt opp av Kvinnefronten gjennom en kampanje som er omtalt som «fei feminismen ut».<ref name="Korsvik">Korsvik, Trine Rogg (2010): «Kvinnekamp! Politiske spenninger i frigjøringsbevegelsene i Norge og Frankrike i 1970-åra». I Sørvoll, Jardar, Kjeldstadli, Knut og Helle, Idar (red.), ''Historier om motstand: kollektive bevegelser i det 20. århundret''. Oslo, Abstrakt, s. 107</ref><ref name="Taule">Siv Taule (2017): ''«Støtt de lesbiske i Kina og Albania!»:  Lesbiskfeministiske tidsskrift fra 1970- og 1980-tallet''</ref> Dette er omtalt som «det tydeligste tegnet på AKP (m-l)s inngripen i Kvinnefronten i 1974». Kampanjen gikk ut på å markere avstand fra den «borgerlige feminismen», idet en mente at feminismen ikke bidro til kvinners frigjøring.<ref name=":0">Oda Karin Brunsell Harsvik (2019), ''Å erobre de forlatte skanser: Kvinnene i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) 1973–1984'', s. 43</ref><ref>«Gjør bruk av Kvinnebevegelsens historiske erfaringer», ''Røde Fane'', 2, 1974, s. 24–36</ref>

Mens organisasjonen i den første tida hadde fungert som en enhetsfront som samlet nyfeminister, ml-ere og andre sosialister, kom det nå til motsetninger og brudd.<ref>Rønning (2005), side 220.</ref> Samarbeidet ble vanskeligere også i saker der en stort sett var enige. Et eksempel er i [[Grenlandområdet|Grenlandsområdet]], der det var uenighet hvordan abortkampen skulle drives og der det ble brudd i samarbeidet om felles lokaler (Kvinnehuset).<ref>Nyfeministene: «Kvinnefronten uten toleranse for andres arbeidsmetoder», ''Varden'' 19. april 1975, side 12. Kvinnefronten i Grenland: «Nyfeministene er en belastning for kvinnekampen og Kvinnehuset», ''Varden'' 21. april 1975, side 6.</ref>

Nyfeministene var i denne perioden i «konstant opposisjon til Kvinnefronten, og var redde for at kvinnefrontere skulle kuppe organisasjonen deres for å bygge AKP (m-l)».<ref name="kvinnehistorie">{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-2965|tittel=Kvinnefronten|besøksdato=2020-05-14|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no}}</ref>  Konflikten mellom de to organisasjonene var imidlertid størst i de store universitetsbyene. Utover i landet var motsetningene mindre.<ref>[https://kvinnehistorie.kunder.ravn.no/artikkel/t-2920 «Nyfeministene»] {{Wayback|url=https://kvinnehistorie.kunder.ravn.no/artikkel/t-2920 |date=20221017100432 }}, på ''Kvinnehistorie.no''. Datert 2003; besøkt 17. oktober 2022.</ref>