Redigerer Kurt Wintgens (avsnitt)

=== Påfølgende handlinger ===
[[Fil:Wintgens Abschuss.jpg|thumb|Wintgens med et av sine trofeer]]
To uker senere ble Wintgens plassert i en feltavdeling i [[Mulhouse|Mülhausen im Elsaß]], innen det omdiskuterte området [[Alsace]] i nordøstlige [[Frankrike]] som hadde blitt annektert av [[det tyske keiserrike]] i 1871. Den 15. juli fikk Wintgens sin første bekreftede nedskyting, fortsatt med sin endekker og nok en gang skjøt han ned en Morane Parasol – den absolutt første offisielle seier av en endekkerpilot, og den første bekreftede med synkronisert maskingevær.<ref name="VanWyngardenp12"> Wyngarden (2006): ''Early German Aces of World War'', s. 12</ref> Wintgens' seier var den absolutt første i hans enhet og førte til at han fikk Jernkorset av første klasse.<ref> Wyngarden (2006): ''Early German Aces of World War'', s. 55</ref>

Han fulgte opp med ytterligere to bekreftede nedskytinger i 1915, så vel som en ubekreftet den 24. januar 1916. Wintgens fikk deretter et snev av [[influensa]] som holdt ham borte fra flyvingene. Han kunne ikke fly før 20. mai 1916 da han skjøt ned en to-seter [[Nieuport]]. Dagen etter kom han i kamp med en [[Caudron]] som han skjøt ned fra 4&nbsp;000 meter. De franske flyvere overlevde ikke styrten.<ref> Wyngarden (2006): ''Early German Aces of World War'', s. 55–56</ref>

Den 24. juni 1916 fløy Wintgens (antakelig en Halberstadt D.II) og fikk sin syvende bekreftede nedskyting. Da han møtte en Nieuport 16, fløyet av [[Lafayette Escadrille]]s amerikanske pilot [[Victor Chapman]], som hadde blitt såret i kamp mot endekker-flyver [[Walter Höhndorf]] bare en uke tidligere. Chapman ble drept i havariet. Det var den første amerikanske jagerflyver som ble drept i luftkamp.

Kort tid senere, den 1. juli 1916, ble Wintgens den fjerde pilot til å få medaljen [[Pour le Mérite]] etter å ha fullført det som var kravene den gang, han hadde åtte nedskytinger.<ref name="VanWyngardenp62"> Wyngarden (2006): ''Early German Aces of World War'', s. 62</ref> Wintgens fortsatte å score gjennom sommeren og høsten. Han fortsatte å bruke sin Fokker E.IV. Hans samtidige, [[Hans-Joachim Buddecke]], skrev at Wintgens slo Fokkerens motor av og på som et signal til sine ventende kolleger i skvadronen etter at oppdraget hadde endt med seier.<ref> Wyngarden (2006): ''Early German Aces of World War'', s. 73</ref> I september var Wintgens fremdeles det tredje endekker-esset bak [[Oswald Boelcke]] og [[Max Immelmann]] med sine 14 nedskytinger. 

Den 25. september fløy han sin nye E.IV i patrulje sammen med sin venn Walter Höhndorf. Det hevdes at de støttet en to-dekker fløyet av [[Josef Veltjens]] som ble angrepet av franske speiderfly. Etter å ha skutt ned i det minste 19 fly (muligens så mange som 22) i luftkamper ble Wintgens drept i kamp nær [[Villers-Carbonnel]], sannsynligvis av det franske esset [[Alfred Heurteaux]]. I tilfelle var dette Heurteaux' åttende nedskyting.<ref>[http://www.theaerodrome.com/aces/france/heurtaux.php «Alfred Heurtaux»], ''The Aerodrome'' </ref> Heurteaux fløy sannsynligvis et av de første eksemplarer av [[SPAD S.VII]] jagerfly. Höhndorf ilte tilbake for å rapportere at Wintgens’ fly brøt sammen etter treff av eksploderende kuler. [[Josef Jacobs]] bemerket i sin dagbok at å få fraktet Wintgens’ lik fra [[ingenmannsland]] var en vanskelig oppgave. Buddecke skyldte på at havariet var forårsaket av brudd i høyderoret og bemerket at Wintgens hadde ingen tegn på skuddsår. To dager senere ble Wintgens stedt til hvile på den samme franske gravplass som hans pilotkamerat [[Otto Parschau]] var blitt begravet<ref> Wyngarden (2006): ''Early German Aces of World War'', s. 73–74</ref>