Redigerer Kunsthistorie (avsnitt)

=== Den kritiske tradisjon ===
Winckelmanns arbeid førte kunsthistorien inn i en [[filosofi]]sk diskurs i tysk kultur. Winckelmann ble lest ivrig lest av [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] og [[Friedrich Schiller|Schiller]], og begge begynte å skrive om kunsthistorie, og Winckelmanns framstilling av skulpturgruppen ''[[Laokoon]]'' førte til et svar fra Lessing. Framkomsten av kunst som et betydelig emne for filosofisk spekulasjon ble videre sementert av [[Immanuel Kant]]s ''Kritikk av omdømmekraften'' (''Kritik der Urteilskraft'') i [[1790]], og ble ytterligere preget av [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegels]] ''Forelesning om estetikken'' (''Vorlesungen über die Ästhetik''). Hegels filosofi tjente direkte som inspirasjon for [[Karl Schnaase]]s arbeid og hans ''Nederlandske brev'' (''Niederländische Briefe'') etablerte det [[teori|teoretiske]] grunnlaget for kunsthistorien som en selvstendig fagdisiplin. Schnaases ''Den bildende kunstens historie'' (''Geschichte der bildenden Künste'') var en av de første historiske undersøkelser av kunsthistorien fra [[antikken]] til [[renessansen]], og lettet undervisningen av kunsthistorie i tyskspråklige universitet. Schnaases undersøkelse ble utgitt samtidig med et tilsvarende verk av [[Franz Theodor Kugler]].