Redigerer Kulturminneverdier (avsnitt)

==Verdivurdering, vekting og konsekvensutredninger==
For å vekte kulturminneverdiene brukes gjerne begrepene liten–middels–høy eller lokal-regional-nasjonal-internasjonal kulturminneverdi. Sistnevnte speiler norsk lovverk og forvaltningsnivåer: kommunal, fylkeskommunal og statlig. For å fastsette nasjonal verdi kan kulturminner og kulturmiljøer [[Fredning (kulturminnevern)|fredes]] etter [[kulturminneloven]]. Tilskriving av regional eller lokal verdi gjøres ved [[Hensynssone bevaring|regulering til vern]] gjennom [[plan- og bygningsloven]]. Fylkeskommunene har innsigelsesmyndighet til kommuneplaner eller reguleringsplaner som er i konflikt med regionale og nasjonale kulturminneverdier. I forbindelse med konsekvensutredninger til planarbeid skilles det gjerne mellom prissatte og ikke-prissatte konsekvenser i den samfunnsøkonomiske analysen. I samferdselssektorens analyser er kulturminner og kulturmiljøer del av de ikke-prissatte konsekvensene og plantiltakene vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv til meget stor negativ konsekvens. Riving av et kulturminne vil i en slik analyse bety meget stor negativ konsekvens, men analysemetoden vil ikke fange opp om konsekvensen gjelder et kulturminne av lokal verdi eller verdensarven. Organisasjonen International Council on Monuments and Sites anbefaler en analysemetode som skalerer konsekvensgrad i forhold til kulturminnets verdi og endringskapasitet. Planer som fører til mindre endringer på verdensarven får i denne metoden middels/store konsekvenser, mens samme tiltak som gjelder et kulturminne av lokal verdi får ingen/små konsekvenser.