Redigerer Kulturminneforvaltningen i Norge (avsnitt)

===Fylkeskommunene og Sametinget===
[[Fylkeskommunen]]e og [[Sametinget]] har delegert myndighet i flere saker som angår kulturminner og har ansvar for iverksetting og oppfølging av nasjonal kulturminnepolitikk. Fylkeskommunene, som oftest ved [[Fylkeskonservator]]en, har bl.a. ansvaret for forvaltningen av etter-reformatoriske, [[Fredning (kulturminnevern) |fredete kulturminner]]. Regionalforvaltingen har også anledning til å foreta [[midlertidig fredning]] etter kulturminneloven. Regionalforvaltningens fagfolk er rådgivere for kommunene og andre som ønsker veiledning, og de arbeider ofte nært opp mot Riksantikvaren som direktorat for kulturminneforvaltning. 

====Innsigelse i plansaker====
I plansaker representerer regionalforvaltningen kulturminnemyndigheten med innsigelserett overfor [[reguleringsplan]] og bindende [[kommunedelplan]]. Det vil si at det er fylkeskommunen som fremmer innsigelse etter å ha samordnet aktuelle innspill fra andre med delegert myndighet etter kulturminneloven, f.eks Riksantikvaren eller et sjøfartsmuseum. Innsigelse betyr at vedkommende offentlige myndighet kan stoppe planen. Om man fylkespolitisk velger å ikke vedta en innsigelse i en plansak som berører kulturminner av nasjonal eller vesentlig regional interesse, skal Fylkeskommunen/Sametinget varsle Riksantikvaren, som på et selvstendig, faglig grunnlag skal vurdere å fremme innsigelse. Hvis det ikke oppnås enighet ved dialog eller formell mekling hos [[Fylkesmannen]], er det [[Kommunaldepartementet]] som avgjør saken.