Redigerer Krypdyr (avsnitt)

== Krypdyrenes opphav og utvikling ==
[[Fil:Skull comparison.png|thumb|left|A = [[Anapsider]] <br />B = [[Synapsider]] <br /> C = [[Diapsider]]]]
[[File:Moschops capensis.jpg|thumb|[[Perm (geologi)|Perm]] var dominert av de [[pattedyrliknende krypdyr|pattedyrliknende krypdyrene]] slik som ''[[Moschops]]'']]
Krypdyr er en gammel [[virveldyr]]gruppe. De første krypdyrene utviklet seg fra [[panserpadder]] i [[karbon (geologi)|karbon]] for omkring 320 millioner år siden.<ref name="Laurin 1995 165–223"/>
Deres viktigste spesialisering var et [[amnioter|aminot egg]] med skall som tillot dem å gjennomføre hele livssyklusen på land, i motsetning til amfibiene som var knytet til vann.<ref>Monastersky, R. (1999): Out of the Swamps, How early vertebrates established a foothold—with all 10 toes—on land. Science News, Vol. 155, No. 21, p. 328. [http://www.sciencenews.org/sn_arc99/5_22_99/bob1.htm article]</ref>

=== Urreptilene ===
De første [[urreptiler|urreptilene]] hadde [[skalle|hodeskaller]] som liknet på panserpaddenes, men i løpet av karbon dukket nye grupper opp med varierende grad av åpninger bak øyet for å gi plass til kjevemuskulatur. En av de tidligste gruppene var [[pelycosaurer]], de første [[Pattedyrliknende krypdyr|pattedyrliknende krypdyrene]].<ref name="Coven"/>

=== Krypdyrenes tidsalder ===
[[Fil:Europasaurus holgeri Scene 2.jpg|thumb|Scene fra jura med langhalsdinosaur ''Europasaurus holgeri'' og ''[[Iguanodon]]''. På stubben i forgrunnen sitter en ''[[Archaeopteryx]]'', urfuglen.]]
Urreptilene og pattedyrliknende krypdyr dominerte i de påfølgende periodene [[Perm (geologi)|perm]] og første halvdel av [[trias]], men ble etter hvert utkonkurrert av [[arkosaurer]] ([[flygeøgler]], [[krokodiller]] og [[dinosaurer]]). Æraen [[mesozoikum]] (trias, [[Jura (geologi)|jura]] og [[Kritt (geologi)|kritt]]) kalles ofte for krypdyrenes tidsalder.<ref name="SahneyBenton2008RecoveryFromProfoundExtinction"/> [[Svaneøgler]], [[fiskeøgler]], [[Mosasaurer]] og [[havskilpadder]] dominerte i havene, [[krokodiller]] og [[phytosaurer]] dominerte i ferskvann, [[Flygeøgler|flyveøglene]] i lufta og [[dinosaurer|dinosaurene]] dominerte land. De pattedyrliknende krypdyrene ble fortrengt til nattemørket og gav opphav til pattedyrene.<ref>Gauthier J. A. (1994): ''The diversification of the amniotes''. In: D. R. Prothero and R. M. Schoch (ed.) Major Features of Vertebrate Evolution: 129-159. Knoxville, Tennessee: The Paleontological Society.</ref>

Fuglene oppsto fra små, lette rovdinosaurer i jura. De første fuglene, slik som ''[[Archaeopteryx]]'' var dårlige flyvere, og flyveøglene var veletablerte på dette tidspunktet. Først i [[kritt (geologi)|kritt]] utviklet en det seg bedre flyvere blant fuglene, men flyveøglene dominerte luftrommet ut hele mesozoikum.

=== Slutten på krypdyrenes herredømme ===
I overgangen kritt/[[tertiær]] forsvant flygeøglene, svaneøglene, mosasaurene og dinosaurene (med unntak av fuglene) i den store [[utryddelse]]n som markerer slutten på mesozoikum. Fiskeøglene var på det tidspunkt allerede utryddet. Med unntak av krokodiller, døde alle landlevende dyrearter med kropsvekt på over 2-3 kilo ut, hvilket rammet den dominerede krypdyrfaunaen hardt. Små krypdyr som [[firfisler]] og [[slanger]] klarte seg derimot godt gjennom utryddelsen.<ref name="SahneyBentonFerry2010LinksDiversityVertebrates"/>

=== Moderne krypdyrfauna ===
[[Skjellkrypdyr]]ene er den største gruppen i dag, selv om [[krokodiller]] er vanlige i varme strøk. [[Skilpadder]] er muligens de eneste gjenværende [[urreptiler|urreptilene]] uten åpninger i hodeskallen bak øyet. Blant broøglene gjenstår kun tuataraen som eneste nålevende representant. Foruten de gjenlevende gruppene av krypdyr vi har i dag, var det i tillegg enda en type krypdyr som overlevde masseutryddelsen på slutten av tertiær. Dette var en vannlevende gruppe med usikkert slektskap ved navn Choristodera som lignet på og hadde lignende levevis som krokodiller. De tilhørte trolig samme krypdyrgren som både krokodillene og dinosaurene, men deres forfedre forgrenet seg fra denne utviklingslinjen før den felles stamformen til de to førstnevnte delte seg opp i to nye linjer. Noen av artene var levendefødende.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20179895 Cretaceous choristoderan reptiles gave birth to live young]</ref> Choristodera levde fortsatt på jorden i minst 45 millioner år etter katastrofen som utryddet dinosaurene før de av ukjente årsaker forsvant.