Redigerer Kristiansten festning (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Christiansteens festning - no-nb krt 00593.jpg|thumb|Håndtegnet kart av Kristiansten fra rundt 1759.]]
Den eneste gangen festningen har vært i kamp, var under [[den store nordiske krig]] (1700 – 1721). Før dette var kun få soldater stasjonert på Kristiansten. 

=== Den store nordiske krig ===
Under [[den store nordiske krig]]ens siste dager, høsten 1718, tok [[Karl XII]] av [[Sverige]] initiativet til sin andre invasjon av Norge. Hovedstyrken på 40 000 mann ble sendt for å angripe [[Fredrikshald]], og en armé på 10 073 mann, 6721 hester og 2500 slaktedyr under ledelse av general [[Carl Gustaf Armfeldt]] ble sendt til [[Trøndelag]] for å beleire Trondheim. Armfeldts armé hadde oppsamlingsområde i [[Duved]] og hadde avmarsj derfra 27. august. Armfeldt rykket frem mot Trondheim, som ble forsvart av 6 900 soldater under ledelse av [[Vincents Budde]]. Budde valgte å forskanse sin undertallige styrke i den godt befestede byen, og rev all bebyggelse på [[Bakklandet]] (unntatt den nyoppførte [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]]) for å ha fri skuddlinje. På Kristiansten festning var det 76 kanoner, og her lå 1 000 mann, på Munkholmen 400 mann, mens hovedstyrken var forlagt til selve byen. 

De svenske troppene møtte motstand både fra de norske soldatene og fra folk på landsbygda, som husket den tidligere svenske okkupasjonen av Trøndelag. Armfeldt fikk ikke med seg det tunge beleiringsartilleriet, og hadde også problemer med å få frem proviantforsyninger, og vinteren satte inn. Han nådde frem til Trondheim i begynnelsen av november og beleiret byen, men kunne ikke true festningen uten det tunge artilleriet. Kristiansten var godt rustet og hadde mat for seks måneder. Armfeldts styrker holdt seg godt utenfor skuddhold. Ved et tilfelle da svenskene oppholdt seg på [[Lade]], ble det løsnet skudd mot dem fra Munkholmen, men skuddene nådde ikke fram. [[Karl XII]] var ikke fornøyd med Armfeldts innsats og ga ham ordre om å innta byen. Armfeldt valgte imidlertid å trekke sine styrker tilbake i retning av [[Melhus]] og [[Gauldalen]].

Overnatting under åpen himmel og mangel på proviant medførte at mange av de svenske soldatene ble syke, og soldatstyrken var nær halvert ned til 4 000 mann. Kong Karl XII av Sverige falt ved [[Fredriksten festning]] 11. desember, men det skulle gå en måned før meldingen kom frem til Armfeldt. Han startet tilbaketoget til Sverige 12. januar 1719. På vei over fjellet fra [[Tydal]] ble været svært dårlig, med snøvær, kulde og kraftig vind. 

Da uværet hadde lagt seg, kom kaptein Jens Henrich Emahus opp på fjellet med en tropp skiløpere, og hans rapport forteller i sin nakne enkelhet om den katastrofe som hadde rammet Armfeldts armé: ''«Det var et sørgelig og gyselig syn! Menneskene lå døde i hobe på 30, 40, 50 og flere, i fuld mundering med randsel på ryggen, nogle med geværet på armen, andre lå døde på veien med mad i hånden, ja endog i munden. Rytterne stod på hovedet i sneen langs veiene, således som de var kastede af hestene, man havde slået kolberne af sine geværer for at gjøre op ild med (…), nei, jeg kan ikke beskrive det. Jo længere mand kom op på fjeldet, des flere døde mennesker og hester fik man at se»''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/karl-xii-kart/omfelttogene.htm|tittel=Karl XIIs felttog i Norge 1716 og 1718|besøksdato=2019-12-28|verk=www.nb.no}}</ref>

2 200 soldater frøs i hjel, 1&nbsp;400 døde senere av frostskader og 450 ble invalide (kildene spriker i antall døde). Armfeldts retrett har blitt sammenlignet med [[Napoleon]]s retrett fra [[Moskva]].

Men de norske troppene på Kristiansten hadde også tap. Festningen var overbefolket og forholdene var usunne. Det var pengemangel, og verken offiserer eller soldater fikk lønn. De manglet viktig utstyr som madrasser, uniformer og våpen, og mange av soldatene døde av disse forholdene under beleiringen.

=== Leiesoldater og kirkehistorie === 
Kristiansten festning inntar også en liten, men interessant plass i kirkehistorien. Besetningen på festningen var i stor grad leiesoldater. I forbindelse med den forestående [[Venuspassasje]]n i 1769 hadde kong [[Christian VII av Danmark-Norge]] innbudt en fremstående astronom fra [[Wien]], [[jesuitt]]presten [[Maximilian Hell]], til å dra til [[Vardø]] for å foreta observasjoner der. Sammen med en legbror fra samme orden, lingvisten [[János Sajnovics|Johannes Sajnovics]], reiste han nordover. En pastoralt interessant hendelse fant sted da de to jesuittene besøkte Trondhjem på veien. Hell oppsporte 155 utenlandske katolske knekter på festningen. Som en følge av katolikkerforbudet var de avskåret fra enhver [[den katolske kirke|katolsk]] sjelesorg. Men Hell skaffet seg tillatelse til å feire messe for dem, og ikke mindre enn 146 av soldatene mottok sakramentene.

=== Nedleggelse av festningen ===
[[Karl III Johan]] besluttet i 1816 at Kristiansten festning skulle nedlegges og at den skulle overlates til «tidens ødeleggelse». Festningens redning var at det ble bestemt at brannbatteriet skulle holdes i stand. Kanonene skulle varsle byens beboere hvis det oppstod brann.

=== 1905 &ndash; Unionsoppløsningen ===
9. juni 1905 ble [[orlogsflagg]]et med [[unionsmerket]] firt for siste gang, og det rene [[splittflagg]]et heist under militær honnør og [[salutt]]. 18. november 1905 ble det igjen saluttert med 21 skudd fra Kristiansten Festning i forbindelse med at Prins Carl av [[Danmark]] var blitt valgt til konge av Norge under navnet [[Haakon VII]].

=== Andre verdenskrig ===
9. april 1940 klokken 04:30 ankom 1 500 tyske soldater Trondheim. Innen klokken 09:00 var alle viktige steder i byen besatt uten kamp. Ingen skudd ble løsnet for å stoppe de tyske troppene. Kristiansten lå forlatt og forfallet hadde startet. 

Tyskerne så fort potensialet i festningen, spesielt med tanke på propaganda og symbolverdi. De startet en opprustning av festningen og installerte mindre luftvernskyts der, i likhet med mange andre steder i byen.

[[Fil:Kristiansten festning Trondheim.jpg|thumb|Kristiansten festning sett på høyden i øst fra [[Elgeseter bru]].]]
Under [[andre verdenskrig]] brukte tyskerne også Kristiansten som rettersted. Et 30-talls norske patrioter ble henrettet her, og et ukjent antall personer av andre nasjonaliteter. Det er satt opp en minnetavle over de norske patriotene som ble henrettet på festningen under krigen.

Se også: [[Liste over nordmenn henrettet på Kristiansten festning]]

Etter krigen ble festningen brukt til henretting av dødsdømte krigsforbrytere. De mest kjente er:
* [[Henry Oliver Rinnan]]. Henrettet 1. februar 1947.
* [[Gestapo]]sjef i Trøndelag, [[Obersturmbannführer]] (oberstløytnant) [[Gerhard Flesch]]. Henrettet 28. februar 1948.