Redigerer Kripos’ barnepornofilter (avsnitt)

==Kritikk av filteret==
På tross av at de aller fleste er enige i formålet med filteret, og at barn må beskyttes mot overgrep, har det vært fremsatt kritikk mot Kripos sitt filter og måten filteret omtales i media. Noe av kritikken går ut på følgende:

===Formålsglidning og eskalering===
Filteret ble implementert med lovnader om at det skulle være frivillig for kundene og internettleverandørene. Det at det var basert på DNS ble fremhevet som både positivt (det vil da fungere mer som et vern enn noe som skal være vanskelig å omgå) og negativt. Kripos har også sagt at ikke noe annet materiale enn overgrepsdokumentasjon skulle sensureres.<ref>{{Kilde www|url = http://libertus.net/censor/isp-blocking/ispfiltering-gl.html#norway|tittel = ISP Voluntary / Mandatory Filtering|besøksdato = 12. september 2015|dato = 4. august 2011|forlag = Libertus.net|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160405151928/http://libertus.net/censor/isp-blocking/ispfiltering-gl.html#norway|arkivdato = 2016-04-05}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://fnord.no/kid |tittel=KID Intercepts DNS |besøksdato=12. september 2015 |dato=23. februar 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070308233844/http://fnord.no/kid |arkivdato=2007-03-08 }}</ref> Telenor lot i begynnelsen kunder reservere seg mot filtreringen, men har siden gått bort fra dette.<ref>{{Kilde www|url = http://www.telenor.no/privat/kundeservice/bredbandshjelp/sikkerhet/barnepornofilter.jsp|tittel = Barnepornofilter|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Telenor}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I 2007 foreslo et mindretall i [[Datakrimutvalget]] å blokkere tilgangen til alle nettsider som inneholder ulovlig materiale.<ref>{{Kilde avis|tittel = Vil ha nettsensur i Norge|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/12/491719.html|dato = 12. februar 2007|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20081212012651/http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/12/491719.html|arkivdato = 2008-12-12}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Norsk søksmål kan føre til internett-sensur|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2009/03/03/kultur/fildeling/the_pirate_bay/tekno/telenor/5125187/|dato = 3. mars 2009}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://hannemyr.com/node/85|tittel = Cyber-censorship in Norway: A working note about Internet surveillance and censorship|besøksdato = 12. september 2015|dato = 24. januar 2013|forfattere = Hannemyr, Gisle}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009-/id540219/|tittel = Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)|besøksdato = 12. september 2015|dato = 2008|forlag = Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref> Den 29 august 2008 sendte daværende justisminister [[Knut Storberget]] et brev til alle internettleverandørene i Norge der han truet med lovendring dersom det ikke ble implementert hos samtlige.<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://wikileaks.org/wiki/Norway's_Knut_Storberget_tells_ISPs_to_deploy_secret_censorship_lists,_29_Aug_2008|tittel = Norway's Knut Storberget tells ISPs to deploy secret censorship lists|forlag = Wikileaks|besøksdato = 31. august 2015}}</ref> I 2009 argumenterte enkelte for at nordmenns tilgang til [[Hasard|pengespill]] på nett bør blokkeres.<ref>{{Kilde www|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/pengespill/steng-tilgangen-til-nettspillselskapene/a/516652/|tittel = - Steng tilgangen til nettspillselskapene|besøksdato = 31. august 2015|dato = 21. september 2009|forlag = VG}}</ref> Den 8. januar 2010 fortalte Kripos at enkelte nettleverandører har implementert en strengere, proxy-basert ordning som er vanskeligere å omgå.<ref>{{Kilde www|url = http://www.vg.no/forbruker/teknologi/data-og-nett/google-tjeneste-aapner-for-barneporno/a/586359/|tittel = Google-tjeneste åpner for barneporno|besøksdato = 31. august 2015|dato = 8. januar 2010|forlag = VG}}</ref> I 2011 ønsket politiet også at nettleverandørene skulle blokkere tilgang til nettsider som formidler seksuelle tjenester.<ref>{{Kilde www|url = http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2011/02/07/nekter-a-blokkere-sex-nettsted|tittel = Nekter å blokkere sex-nettsted|besøksdato = 31. august 2015|dato = 7. februar 2011|forlag = Digi.no|arkiv-dato = 2015-09-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150923214914/http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2011/02/07/nekter-a-blokkere-sex-nettsted|url-status = yes}}</ref> Og i september 2015 innførte flere av de største internettleverandørene i Norge en blokkering av [[The Pirate Bay]] (TPB) etter en dom i [[Tingrett|Tingretten]]. Selv om internettleverandører som ikke er omtalt i dommen har sagt at de ikke kommer til å blokkere TPB, er blokkeringen implementert med samme teknologi som Kripos-filteret (DNS). I tillegg er det likheststrekk mellom nettsiden som vises ved blokkering av TPB og den som vises ved blokkering av overgrepsmateriale.<ref>{{Kilde www|url = http://62.122.254.143/|tittel = STOPP (side som vises ved blokkering av TPB)|besøksdato = 13. september 2015|forlag = Telenor|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160304235255/http://62.122.254.143/|arkivdato = 2016-03-04|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Telenor har stengt Pirate Bay|avis = Dagbladet|url = http://www.dagbladet.no/2015/09/11/kultur/nettleverandorer/rettighetsalliansen/pirate_bay/fildeling/41053180/|dato = 11. september 2015}}</ref> Denne utviklingen viser en tendens mot strengere og bredere sensur uavhengig av hva som ble lovet da filtreringen startet.

===Filteret virker ikke etter sin hensikt===
Filteret fungerer ved at tjenestetilbyderens DNS-server returnerer en annen IP-adresse på oppslag mot en blokkert adresse. Det er veldig enkelt for brukere å bytte til en annen DNS-server, og filteret kan dermed enkelt omgås på en lovlig måte.<ref name=":5" /> I tillegg kan strengere proxy-basert filtrering omgås med hjelp av en [[Virtual private network|VPN-tjeneste]], slik det har vært vanlig å gjøre i land med en streng internettsensur, som [[Kina]]. Filteret, mener kritikerne, fungerer dermed ikke for de det var tiltenkt, og rammer kun nettbrukere som ikke med overlegg søker opp overgrepsmateriale. I tillegg har antatte lekkasjer ført til at det som påstås å være listen over blokkerte nettsteder har blitt publisert på [[WikiLeaks]], noe som kan gjøre det enklere for de med teknisk kunnskap å få tilgang til materialet.<ref>{{Kilde www|url = http://itavisen.no/2009/03/20/disse-nettsidene-er-forbudt-i-norge/|tittel = Disse nettsidene er forbudt i Norge|besøksdato = 31. august 2015|dato = 20. mars 2009|forlag = ITavisen}}</ref>

===Manglende kontroll med hva som blokkeres===
Kripos kan naturlig nok ikke publisere lister over barnepornografiske nettsider, men det at man ikke har oversikt over hva som blokkeres har allikevel blitt pekt på som et demokratisk problem. Når barnepornografi kan sperres, så kan også annen ulovlig eller upopulær litteratur, ytringer og skildringer stanses. Kripos uttalte i oktober 2007 at [[Bjarne Melgaard]] sin kunst kan rammes av filteret.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel = Hemmelig sensur som virker mot sin hensikt|dato = 2009|publikasjon = Gateavisa|utgave = 187|sider = 28-29|url = http://www.gateavisa.no/blekka/ga187/index.html|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20141103122440/http://www.gateavisa.no/blekka/ga187/index.html|arkivdato = 2014-11-03}}</ref> Ingen har ennå bekreftet offentlig om listen på WikiLeaks virkelig er den som benyttes, og ingen tredjepart har gått igjennom listen for å kontrollere om det kun er materiale som rammes av lovgivningen som blir filtrert. I [[Finland]] fant man en rekke lovlige nettsider med homoseksuell pornografi ved gjennomgang av listen, og i tillegg ble nettsidene til en kritiker av filteret plassert på listen.<ref>{{Kilde www|url = http://lapsiporno.info/english-2008-02-15.html|tittel = Lapsiporno.info and the Finnish Internet censorship|besøksdato = 31. august 2015}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://effi.org/blog/kai-2008-02-18.html|tittel = Finnish Internet censorship|besøksdato = 12. september 2015|dato = 2008|forlag = Electronic Frontier Finland}}</ref> I [[Australia]] ble det i 2009 også fremmet kritikk av feilaktig blokkert innhold.<ref>{{Kilde www|url = https://wikileaks.org/wiki/Australian_government_admits_less_than_32%25_of_secret_censorship_list_is_related_to_underage_images|tittel = Australian government admits less than 32% of secret censorship list is related to underage images|besøksdato = 12. september 2015|dato = 27. mai 2009|forlag = WikiLeaks}}</ref>

Det er mulig å klage dersom man mener en nettside har blitt feilaktig blokkert, gjennom å ta kontakt med Kripos på telefon eller e-post.<ref>{{Kilde www|url = http://csaadf.uninett.no/|tittel = Kripos sin stoppside|besøksdato = 12. september 2015|forlag = Kripos/Uninett|arkiv-dato = 2016-08-16|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160816112724/http://csaadf.uninett.no/|url-status = yes}}</ref> I perioden fra filtreringen ble startet i 2004 til 2007 hadde Kripos mottatt under ti klager på filteret, hvorav kun én klage hadde blitt tatt til følge.<ref name=":4" />

===Misbruk av statistikk===
Det har blitt hevdet i media at filteret stanser mer enn 15000 forsøk på å få tilgang til barnepornografi i døgnet.<ref>{{Kilde avis|tittel = Godt tiltak mot barneporno|avis = Aftenposten|url = http://www.aftenposten.no/meninger/Godt-tiltak-mot-barneporno-6946238.html|dato = 19. juli 2012}}</ref> Enkelte artikler gir uttrykk for at ett treff i filteret er det samme som at en bruker er blitt hindret i å laste ned en side med barnepornografi.<ref>{{Kilde avis|tittel = Barnepornofilter stanser 6700 daglig|avis = VG|url = http://www.vg.no/forbruker/teknologi/datakriminalitet/barnepornofilter-stanser-6700-daglig/a/106528/|dato = 7. august 2005}}</ref> Selv om det er dekning for dette tallet i Kripos' statistikk, peker Tina Michelsen, som har skrevet masteroppgave om tematikken, på at dette tallet ikke er indikativt for hvor mange som faktisk forsøker å oppsøke overgrepsdokumentasjonen. Michelsen konstaterer at «også mennesker som for eksempel har fått virus på maskinen [eller] trykket litt rundt og tilfeldigvis havnet på en slik side»<ref name=":3" /> inkluderes i statistikken.

Tallet Kripos opererer med er et mål for antall ganger en side eller et inline-element som er definert som rettsstridig blir forsøkt åpnet av en nettleser. Videre hefter det mange potensielle feilkilder (såkalte falske positive) ved den publiserte statistikken. I og med at det blokkeres for adresser på DNS-nivå vil filteret også registrere forsøk på å vise en side ''uten'' barnepornografi, dersom denne websiden tilfeldigvis befinner seg på en webtjener som er plassert innenfor ''samme domene'' som en side med rettsstridig innhold. Enkelte websider kan dessuten innholde en eller flere inline-elementer (f.eks. bilder, banner-reklamer og såkalte «frames») med pekere til blokkerte DNS-adresser. I så fall vil et forsøk på å vise en enkelt side telle som mange «oppslag» i statistikken. Tilbyderne av illegalt materiale benytter mange teknikker for å skape trafikk på sine sider. For eksempel benyttes mekanismer som automatisk åpner eksterne websider (såkalte «popups») samtidig med at siden brukeren har bedt om lastes. Det finnes skadelig programvare (såkalte «trojanere») som åpner et stort antall slike «popups». En bruker som besøker en webside som er laget slik at den viser rettsstridige «popups» vil generere et høyt antall registrerte åpningsforsøk i filteret, uten at brukeren selv ønsker å se disse sidene. Pornoindustrien benytter også mange teknikker for å trekke trafikk til lovlige og ulovlige pornografiske sider (f.eks. oppkjøp av døde lenker). Til sist er det rimelig å anta at forsøk på å oppsøke ''lovlig'' pornografi på nettet via nettsøk også har resultert i at brukeren åpnet sider som Kripos mener har rettstridig innhold, selv om brukerens ''formål'' med søket var å få tilgang til lovlig pornografisk materiale.<ref name=":2" />

===Minsker viljen til å stenge nettsidene===
Behovet for å kontakte nettleverandører og politi i utlandet kan virke mindre når materialet blokkeres, og viljen til å løse problemet kan også bli mindre som en følge av dette. I en demonstrasjon mot internettsensur i Finland, brukte demonstrantene parolen «Fjern barnepornoen fra nettet (ikke fei den under teppet)».<ref>[http://www.flickr.com/photos/hsivonen/2310167362/ Demonstration against Internet censorship]</ref> I Tyskland valgte den daværende regjeringen i 2011 å gå bort i fra filtrering, blant annet med dette som begrunnelse.<ref>{{Kilde www|url = https://opennet.net/blog/2011/04/german-government-gives-internet-filter-law|tittel = German government gives up Internet filter law|besøksdato = 31. august 2015|dato = 7. april 2011|forlag = OpenNet Initiative}}</ref>

===Tabubelagt===
Man kan anta at enkelte internettleverandører ikke er tilhengere av filteret, siden ikke alle hadde implementert det da Storberget truet med lovendring. Fordi emnet er så sensitivt og tabubelagt er det vanskelig for disse å gå ut med dette. En nødvendig prinsipiell diskusjon rundt sensur og hvordan filteret fungerer blir dermed vanskeliggjort. I Nederland har leverandøren XS4ALL uttrykt prinsipiell motstand mot implementeringen.<ref>{{Kilde avis|tittel = Internet firms refuse to block child porn|avis = DutchNews.nl|url = http://www.dutchnews.nl/news/archives/2007/08/internet_firms_refuse_to_block/|dato = 29. august 2007}}</ref>