Redigerer Krim (avsnitt)

== Historie ==

=== Antikken ===
Krims store arealer med dyrket mark var viktig og gjorde Krim attraktivt for andre, slik det fungerte som et europeisk «kornkammer».

Krim har derfor vært en viktig del av europeisk historie siden [[antikken]] og har skiftet eier flere ganger, fra å være [[Antikkens Hellas|gresk]] koloni til [[Romerriket|romersk]] og [[Bysants|bysantinsk]] og senere underlagt den italienske bystaten [[Republikken Genova|Genova]]. Grekerne kom allerede på [[600-tallet f.Kr.]] og anla flere bykolonier. Den greske statsdannelsen [[Det bosporanske rike]] besto her fra [[400-tallet]] til det kom i avhengighet av kong [[Mitridates VI av Pontos]] rundt [[110 f.Kr.]] og av [[Den romerske republikk|romerne]] i [[63 f.Kr.]].

I [[folkevandringstiden]] ble Krim invadert av både [[gotere]] og [[khazarer]], mens sørkysten var under kontroll av [[Det bysantinske rike]].

=== Krim-khanatet ===
{{Utdypende|Krim-khanatet}}
Senere ble noen av byene kontrollert av [[Republikken Genova]], før en [[Tyrkere|tyrkisk folkegruppe]], senere kjent som [[Krim-tatarer|krimtatarene]] invaderte området på [[1200-tallet]], og dannet [[Krim-khanatet]] i det indre av Krim i 1441 med hovedstad i [[Bakhtsjysaraj]].

Tatarene stoppet Genovas forsøk på å skaffe seg herredømme i [[1475]] ved hjelp av [[Det osmanske rike]] og ble etter dette en [[vasallstat]] mot å få frigitt [[khan]]en [[Meñli I Giray]] som hadde blitt tatt til fange av osmanene. Khanatet hadde imidlertid en ganske utstrakt grad av selvstyre under osmanene, mens osmanene kontrollerte sørkysten.

=== Under russisk styre ===
[[Fil:Treaty of Küçük Kaynarca no.svg|mini|Området etter [[Küçük Kaynarca-traktaten]]<br />{{Legend|Lightcoral|Det russiske keiserrike}}
{{Legend|#0FC838|Det osmanske rike}}
{{Legend|Lightcoral|Annektert av Det russiske keiserrike|striped=2}}
{{Legend|Yellow|Krim-khanatet som uavhengig|striped=2}}]]
Krim kom under russisk styre under [[Katarina II av Russland|Katarina den store]], da fyrst [[Grigorij Potemkin]] erobret området under [[Den russisk-tyrkiske krig (1768–1774)|den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774]] Området ble da en del av [[Det russiske keiserrike]] gjennom [[Küçük Kaynarca-traktaten]] og det siste tatarske khanatet, [[Krim-khanatet]], ble knust. Fra [[1783]] av fant det sted en systematisk innvandring av [[russere]], [[ukrainere]] og [[tyskere]] på Krim med den hensikt å svekke krimtatarernes stilling i området.

=== Krim-krigen ===
{{Utdypende|Krimkrigen|Beleiringen av Sevastopol}}
[[Krimkrigen]] ([[1853]]–[[1856]]) var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», [[Det osmanske rike]]t med forbundsfellene [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[Kongedømmet Sardinia|Sardinia]] på den andre. Store deler av halvøyas infrastruktur og næringsveier ble ødelagt under Krimkrigen.

Krigen startet som den tiende [[Russisk-tyrkiske kriger|russisk-tyrkiske krig]], men den økende russiske innflytelsen på [[Balkan]], og Russlands ønske om tilgang til [[Middelhavet]] via [[Dardanellene]] på bekostning av det vaklende osmanske riket, førte til at de allierte grep inn i konflikten. Også religiøse motiver spilte inn. Tsar [[Nikolaj I av Russland]] mente at den [[ortodokse kirke]] var blitt ydmyket da osmanene hadde gitt den [[katolske kirke]] adgang til [[Det hellige land]].

Krigen utspilte seg hovedsakelig på Krim-halvøya, men også i [[Azovhavet]] ([[beleiringen av Taganrog]]) og [[Østersjøen]] (beleiring av [[Sveaborg]] og [[Bomarsund]]). Britene angrep også [[Finland]] (som lå under den russiske kronen).

Kamphandlingene var preget av nyvinninger innen våpenteknologi og nye hjelpemidler for hæren, blant annet [[telegraf]] og jernbane. Som den første moderne [[stillingskrig]]en hadde Krimkrigen svært høye tapstall, men de fleste tapene kom som følge av epidemier ([[kolera]], [[dysenteri]] og «krimsjuke», en form for [[influensa]]), kulde og feilaktig sårbehandling. Den elendige pasientbehandlingen ble åpenbar for samtiden, og erfaringene under Krimkrigen førte til en reform av det britiske militære [[sanitet]]svesenet. Sentral i dette arbeidet var [[Florence Nightingale]], som i sterk grad bidro til å utvikle den moderne sykepleien.

Byen Sevastopol ble nesten totalt ødelagt under [[Beleiringen av Sevastopol|beleiringen av byen]] i løpet av Krimkrigen, herunder [[Balaklava#Krimkrigen (1854-1856)|slaget ved Balaklava]] i oktober 1854.

Krigens mest intense fase var over etter at franske styrker erobret [[Fort Malakov]] ved [[Sevastopol]] 8. september 1855. I fredstraktaten som ble underskrevet ved [[Parisfreden (1856)|Paris-kongressen]] 30. mars 1856, måtte Russland som tapende part godta tunge betingelser, men de ble ikke varige. De fleste territorier begge parter hadde okkupert, ble tilbakeført til sine opprinnelig overherredømmer.

=== Den russiske borgerkrigen ===
{{Utdypende|Den russiske borgerkrigen}}
Området var også krigsskueplass under [[den russiske borgerkrigen]], hvor kontrollen over halvøya vekslet flere ganger mellom [[Den røde armé]] og [[Den hvite armé]]. Halvøya var general [[Pjotr Wrangel]]s siste skanse mot [[bolsjevik]]ene ledet av [[Nestor Makhno]] i 1920.

=== Andre verdenskrig ===
{{Utdypende|Slaget om Sevastopol}}
Krim ble for alvor dratt inn i krigen mot slutten av september 1941 da [[Wehrmacht]]s [[Armégruppe Sør]] under ledelse av general [[Erich von Manstein]]s nådde fram til Krim. [[24. september]] gikk de tyske styrkene inn på halvøya over [[Perekopeidet]], den smale landtungen som forbinder Krim med fastlandet. Etter fem dager hadde tyskerne sikret forbindelsen og et brohode på halvøya. 18. oktober rykket de videre og etter ti dager med bitre kamper falt den sovjetiske motstanden sammen, og tyskerne kunne rykke fram mot Sevastopol. 16. november hadde de tyske styrkene inntatt hele halvøya bortsett fra Sevastopol og byens nærmeste omgivelser.

I begynnelsen av desember gikk [[Den røde armé]] til motoffensiv, med et [[amfibisk krigføring|amfibieangrep]] over Kertsjsundet [[30. desember]]. [[Kertsj]] ble gjenerobret, men i januar var Kertsj igjen på tyske hender. Tyskerne innledet da en beleiring av Sevastopol og satte byen under kraftig bombardement, blant annet ved bruk av [[jernbanekanon]]er. De sovjetiske styrkene holdt stand helt fram til 4. juli 1942 da de gjenværende sovjetiske styrkene kapitulerte, etter at en del hadde blitt evakuert sjøveien. Sevastopol var okkupert av tyskerne til 1944.
[[Fil:Yalta summit 1945 with Churchill, Roosevelt, Stalin.jpg|thumb|[[Jaltakonferansen]] fant sted på Krim 4. til 11. februar 1945. Fra v. [[Winston Churchill]], [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Josef Stalin]].]]

==== Deportasjoner ====
I 1944 – under [[Josef Stalin]] – ble krimtatarene deportert fra Krim til [[Sibir]] og [[Sentral-Asia]], de fleste til [[Usbekistan]].{{Sfn|Rekkedal|s=35}}<ref name="Subtelny">{{Cite book| title=Ukraine: A History | url=http://books.google.com/books?id=HNIs9O3EmtQC&pg=PA78&dq#v=onepage&q=&f=false| author=Subtelny, Orest | publisher=University of Toronto Press | year=2000 | isbn=0-8020-8390-0}}</ref> Fra 1988 fikk de som følge av [[Perestrojka]] lov til å flytte tilbake. I [[2008]] bodde det over {{formatnum:240000}} krimtatarer på Krim. Opp gjennom de seneste århundrer har Krim vært befolket av flere ulike etniske grupper. [[Krimtyskere|Krimtyskerne]] ble deportert til [[Sibir]] i august 1941 med den øvrige etniske tyske befolkningen i Sovjetunionen som følge av [[den tyske invasjonen av Sovjetunionen]] i juni samme år. På dette tidspunktet bodde det rundt {{formatnum:60000}} personer av tysk herkomst på Krim. Også disse fikk lov til å vende tilbake etter Perestrojka.

=== Fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikk ===
19. februar 1954 vedtok [[det øverste sovjet]] å overføre Krim oblast fra [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|den russiske sovjetrepublikk]] til [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|den ukrainske sovjetrepublikk]].<ref>{{Cite web|url=http://www.istpravda.com.ua/articles/4d61ab91438ae/ |title="Подарунок Хрущова". Як Україна відбудувала Крим |publisher=Istpravda.com.ua |date= |accessdate=2014-02-28}}</ref>

[[Sevastopol]] og nærmeste omegn, som inkluderer både den russiske og ukrainske flåtebasene er et eget administrativt område og ikke en del av det [[Selvstyrt område|selvstyrte området]] Den autonome republikk Krim.<ref>[http://www.nrk.no/verden/derfor-er-krim-sa-viktig-1.11572630 Fakta om Krim] [[Norsk Telegrambyrå|NTB]], gjengitt på nrk.no 28. februar 2014</ref>

=== Ukrainas selvstendighet, Krims autonomi ===
Etter oppløsningen av Sovjetunionen forble Krim en del av Ukraina. Russisk språk og kultur var dominerende på Krim. To tredjedeler av innbyggerne ble regnet som etniske russere og etniske ukrainere var påvirket av russisk etter mange tiår med bare russiskspråklige skoler. Etter oppløsningen av Sovjetunionen var det sterke politiske krefter som arbeidet for tilslutning til Russland. Andre arbeidet for en egen republikk i forbund med Ukraina eller helt utenfor Ukraina. Ukrainske myndigheter ga i februar 1991, før oppløsningen av Sovjetunionen, Krim autonom status.

[[Folkeavstemningen over Ukrainas selvstendighet 1991|I folkeavstemningen over Ukrainas selvstendighet i 1991]] gikk 54 prosent av velgerne på Krim inn for at Ukraina skulle være selvstendig. 

Krims parlament vedtok 6. mai 1992 en uavhengighetserklæring (med en presisering at Krim fortsatt skulle være del av Ukraina). De ukrainske politikeren i Kyiv truet med krig for å hindre at Krim løsrev seg.{{tr}} Politikerne på Krim satte deretter uavhengighetskravet på pause. [[Jurij Mesjkov]] ble valgt til president for Krim i 1994 og gjorde små markering som stille klokker etter Moskvas tidssone (ikke Kyivs). Mesjkov ble i september 1994 uenig med sine tidligere støttespillere i Krim-parlamentet som ville begrense presidentens fullmakter. Under den tilspissede konflikten som oppsto havnet Mesjkov syk av kolera på sykehus og uavhengigshetarbeidet stanset opp. Inntil den første Tsjestjenia-krigen i desember 1994 støttet Russland separatistene på Krim. Ukrainas sentralmyndighet opphevet Krims gunnlov og avskaffet presidentembetet i mars 1995.<ref name="Kolsto1999">{{Kilde bok | forfatter = Kolstø, Pål | utgivelsesår = 1999 | tittel = Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst | isbn = 8200129187 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035 | side = }}</ref>

=== Russlands anneksjon i 2014 ===
{{Utdypende artikkel|Russlands anneksjon av Krim i 2014}}Det kom til uroligheter og en spent situasjon i mars 2014 da russiske styrker invaderte halvøya. Russland-lojale soldater og russiske styrker overtok flere sentrale funksjoner på halvøya. Bakgrunnen var de politiske omveltningene i Ukraina.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/03/01/nyheter/ukraina/utenriks/russland/eu/32093174/ Dagbladet - Må bare se på at Krim blir annektert (1.3.2014)]</ref> I 2014 ble Krim annektert av [[Russland|Den russiske føderasjon]] etter en lokal avstemning 16. mars som gikk inn for at Krim skulle forlate Ukraina og bli en del av Den russiske føderasjon. De fleste andre land i verden anerkjenner verken avstemningen eller at Krim er en del av Russland. Russlands annektering anses som et brudd på folkeretten <ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-signerte-avtalen-som-gjor-Krim-til-en-del-av-Russland-7507059.html Putin signerte avtalen som gjør Krim til en del av Russland]. aftenposten.no (19. mars 2014)</ref>

=== Kertsjbroen ===
I mai 2018 åpnet president [[Putin]] en nybygget veibro, [[Kertsjbroen]], fra Russland til Krim, over Kertsjstredet. Krim hadde tidligere ingen direkte veiforbindelse til Russland, halvøya er over land bare forbundet med Ukraina.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin Opens Bridge to Crimea, Cementing Russia’s Hold on Neighbor|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/05/15/world/europe/putin-russia-crimea-bridge.html|besøksdato=2018-05-19|dato=2018-05-15|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Først kom Putin i lastebilen sin. Så kom oligarken og judovennen. Europas lengste bro gjør at Russland fester grepet om Krim.|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Kv7LMX/Forst-kom-Putin-i-lastebilen-sin-Sa-kom-oligarken-og-judovennen-Europas-lengste-bro-gjor-at-Russland-fester-grepet-om-Krim|besøksdato=2018-05-19}}</ref>