Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

== Tunge krigsskip ==
===Quadrirem===
[[Plinius den eldre]] berettet om at [[Aristoteles]] tilskrevet oppfinnelsen av quadriremen ([[Latin]]: ''quadriremis;'' [[Gresk]]: ''tetreres'') til [[Karthago]]. Selv om den eksakte datoen er ukjent, er det ansett for være sannsynlig at typen var utviklet først i siste halvdel av det fjerde århundret.

Første gang denne skipstypen var omtalt med deres utseendet var under beleiringen av Tyr i år 332 f.Kr av den makedoniske kongen [[Aleksander den store]]. I den turbulente perioden etter Aleksanders død (323 f.Kr) viste quadriremen seg meget populær: athenerne laget planer om å bygge 200 av disse skipene, og [[Antigonos I Monophthalmos|Antigonos]] som hadde dannet et kongedømme på [[Lilleasia]], hadde en flåte på 240 skip, hvorav 90 skip var «firere». [[Rhodos]] som hadde brutt ut og blitt et egne maritimt rike i den hellenistiske perioden, generelt hadde «fireren» som det største krigsskipet i den profesjonelle marinestyrke i det østlige Middelhavet. Under [[slaget ved Mylae]] i 36 f.Kr i den romerske borgerkrigen var [[Sextus Pompeius]]' flåte stort sett av quadriremer.

Det er kjent fra ulike referanser nedskrevet av romerne i ettertiden at den typiske quadriremen hadde to nivåer av rorere, og derfor var lavere enn quinqueremen, men som samtidig er av omtrent samme bredde (ca. 5,6 m). Deplasementet på skipstypen måtte ha vært på rundt seksti tonn med en kapasitet på ca. 75 marinesoldater i sin bæreevne. «Fireren» var klassifisert som et «stort skip» av romerne (''maioris formae''), men som et lett krigsskip sammenlignet med andre krigsskiper i den hellenistiske verden medregnet Egypt. Denne skipstypen var spesielt verdsatt for sin store hastighet og manøvrerbarhet, ideelt for kystnære operasjoner med grunn dypgang.

===Quinquerem===
Kanskje den meste kjente av alle skipstyper i den hellenistiske tid, på grunn av den omfattende bruk av Karthago og det romerske republikket under punerkrigene er quinqueremen som betegnes som en «femmer» ([[Latin]]: ''quinqueremis'', [[gresk]]: ''penteres''). Skal ha blitt oppfunnet i den greske kolonien [[Syrakus]] i tyrannen [[Dionysios I av Syrakus]]' regjeringstid (406-367 f.Kr) i 399 f.Kr som en del av et opprustningsprogram mot den fønikiske kolonien på Nord-Afrika som var blitt en maritim stormakt, [[Karthago]].

Under det meste av det fjerde århundret var «femmere» den tyngste skipstypen, som ofte brukes som flaggskip i flåtene som normalt besto av triremer og quadriremer. Havnebyen [[Sidon]] på [[Levanten]] hadde quinqueremen i egne flåte ved 351 f.kr, og Athen tok denne skipstypen i bruk først ved 324 f.Kr. På det østlige middelhavet ble de etterhvert erstattet som det tyngste skipet av de massive polyremer som ble satt i bygging i de siste to tiårene av det fjerde århundret, men forble selve kremen i den karthagenske marinen på det vestlige middelhavet.

Etter Roma var blitt involvert i den [[første punerkrig]]en, startet det romerske senatet et byggingsprogram for å ha en flåte på 100 quinqueremer og 20 triremer. Ifølge [[Polybios]] fant romerne et forlist karthagensk krigsskip av type quinquiremen, og brukt det som en blåkopi for sine egne skip. Det har blitt uttalt om at de romerske kopier var tyngre enn de karthagenske skipene som var bedre bygget. Den romerske «femmeren» ble arbeidshesten i den romerske marinen og var så allestedsnærværende at denne skipstypen ble gjerne omtalt som «krigsskip» av Polybios.

Ifølge Polybios skulle den romerske quinqueremen ha en besetning på 300 ombord. Om man skulle akseptere tolkningen 2-2-1 mønsteret av roere i den vertikale seksjonen, ville krigsskipet ha 90 årer på hver side delt opp i tretti roere hver rekke i tillegg til kontingenten på tjue mann på dekket. En utrustet «femmer» kunne ha en marinestyrke på mellom 70 til 120 legionærer ombord, noe som gir en total bemanning på ca. 400 på dette krigsskipet. Det er antatt at den romerske quinqueremen vil være ca. 45 meter lang og rundt 5 meter bred på vannlinjen med en høyde til det åpne dekket på 3 meter over havet. «Femmeren» ble utropt som et overlegent skip i forhold til den eldre triremen av Polybios. Beretninger av [[Livius]] og Diodorus Siculus som har blitt bevart, forklart at den tyngre «femmeren» klarte seg bedre enn triremer i hardt vær.

===Hexarem===
[[Fil:Roma la barca dell isola 020112 1.jpg|thumb|right|250px|[[Tiberøya|Isola Tiberina]] baugen i [[Roma]] av et krigsskip, beskrevet som en «femmer» eller «sekser» av gresk tradisjon som bevist med utriggeren.]]
Skipstypen hexarem eller sexirem ([[Latin]]: ''hexaremis''; [[Gresk]]: ''hexeres'') har blitt bekreftet av historikerne Plinius den eldre og [[Aelian]] for å ha blitt oppfunnet i den greske byen [[Syrakus]] på [[Sicilia]]. «Seksere» var absolutt til stede i flåtene for [[tyrann]]en [[Dionysios II av Syrakus]] (regjeringstid: 367-357 e.Kr og 346-344 f.Kr), men kan godt ha blitt oppfunnet i de siste årene av hans far [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I]]s regjeringstid. Seksere var sjeldnere enn mindre skipstyper, og hovedsakelig var redegjort som flaggskip i kildene: Under slaget ved Ecnomus hadde de to [[romersk konsul|romerske konsuler]] hver sin hexarem også betegnet som «sekser». I [[slaget ved Actium]] mellom [[Octavian]] og [[Marcus Antonius]] var sekserne til stede i begge flåtene, men med en betydelig forskjell: Seksere var de største krigsskipene i Octavians flåte mens de var den neste minste etter quinqueremer i Marcus Antonius' flåte. En enslig hexarem under navnet «''Ops''» har blitt registrert som det tyngste skipet som tjente den viktige ''classis Misenensis'' ([[flåte]]n fra [[Misenum]] på [[Campania]], sørlige [[Italia]]) som var overordnet samtidige romerske flåter i det romerske keiserdømmet.

Det eksakte arrangementet av årer og roere på «sekseren» er uklart. Hvis den hadde utviklet seg naturlige fra tidligere skipstyper som triremen, vil den ha vertikale seksjoner med tre nivåer med to roere per åre. Det mindre sannsynlige alternativet er at den den hadde to nivåer med tre roere i hver. Rapporter om «seksere» brukt i det første århundret f.Kr under de romerske borgerkrigene tilsier at de var av den samme høyde som quinqueremer på ca. 2,9 til 3 meter, utrustet med tårner reist på dekket for bueskyttere og katapulter. [[Marcus Junius Brutus]] som hadde en ledende rolle i konspirasjonen som utførte drapet på [[Cæsar]] i 44 f.Kr, hadde en sekser som sitt flaggskip.

===Septirem===
Plinius den eldre tilskrevet opprettelsen av skipstypen septirem ([[Latin]]: ''septiremis''; [[Gresk]]: ''hepteres'') til ingen mindre enn den makedoniske kongen [[Aleksander den store]]. Denne opplysningen har blitt bekreftet av [[Curtius]] som rapporterte at kongen hadde planlagt en sjøekspedisjon for å seile rundt Den arabiske halvøy og videre til østlige Afrika. Som ledd i forberedelsene var det gitt ordre om å kutte ned trær i [[Libanon]] for å bygge 700 septiremer. Den makedoniske kongen [[Demetrius Poliorcetes]] ( r. 294-288 f.Kr) hadde syv slike skip betegnet som «syvere», bygget i [[Fønikia]]. [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II]] (r. 283-246 f.Kr) som grunnlagte et nytt dynasti i [[Egypt]] sammen med sin [[Ptolemaios I av Egypt|far]] hadde latt 36 septiremer bygges for den egyptiske marinen. [[Pyrrhos]] som først var konge av [[Epirus]] og deretter [[Makedonia (region)|Makedonia]] i 306 til 272 f.Kr tilsynelatende hadde minst én «syv», som var erobret av karthagenerne og tapt under [[slaget ved Mylae]] i 260 f.Kr til romerne.

Antagelig ble septiremen videreutviklet fra hexaremen ved å tilføye en stående roer til det laveste nivået som dermed vil ha roere i ett 2-2-3 arrangement delt i tre nivåer.

===Octeres===
[[Fil:Ship graffiti at Nymphaion.jpg|thumb|right|250px| Graffiti fra den greske kolonien [[Nymphaion]] på [[Krim-halvøya]], beskriver en stor polyrem av det tredje århundret f.Kr med for- og akterkasteller.]]
Veldig lite er kjent om octeres ([[Gresk]]: ''okteres'') som betyr «åttere». Minst to av denne typen var i [[Filip V av Makedonia]]s flåte under [[slaget ved Chios]] i 201 f.Kr i kamp mot [[Rhodos]] med deres allierte. De ble veddet av de rhodesiske skipene med suksess under sjøslaget i baugene. Deres siste opptredenen i historien er ved Actium, der Marcus Antonius ifølge [[Plutark]] skulle ha hatt mange «åttere». Basert på kommentarer av [[Orosius]] om at skipene i Antonius' flåte bare var lik høy som den typiske quinqueremen (dekket ca. 3 m over havet), er det antatt at «åtteren» ble rodd i to nivåer av roere.

En meget usedvanlig stor «åtte» som het «''Leontophoros''» ble bygget av [[Lysimakhos]] som var konge av Thrakia, Lilleasia og Makedonia i 305 til 281 f.Kr i den turbulente tiden etter Aleksander den stores død. Den greske forfatteren [[Memnon av Heraklea]] fra det samme stedet som skipet var bygget i, registrerte dette storskipet for ettertiden. Det var rikt dekorert med en uante størrelse med en besetning på 1600 roere (8 rekker på 100 per side) og 1200 marineinfanterister. Bemerkelsesverdig nok for et skip av sin størrelse var resultatene ved drift meget gode ifølge opplysningene.

===Enneres===
Skipstypen ''enneres'' som betyr «nier» først ble rapportert for ettertiden i 315 f.Kr etter tre skip av den nye typen var blitt inkludert i [[Antigonus Monophthalmus]]' [[armada]]. En «nier» var beslaglagt av kong Pyrrhos i den greske byen [[Syrakus]] i 278 f.Kr, betegnet som en «kongelig nier». Den egyptiske marinen i [[Ptolemaios II av Egypt|Ptolemaios II]]s regjeringstid (284-246 f.Kr) hadde 30 «niere». Den makedoniske kongen Filip V hadde med seg én nier under slaget ved Chios. [[Florus]] og [[Dio Cassius]] mente det hadde vært slike fartøyer definert som «niere» i Antonius' flåte ved Actium, men [[Plutark]] nevnte bare «åttere» og «tiere».

Åresystemet på denne skipstypen kan ha vært en endring av arrangementet på quadriremen med to rekker på fem og fire roere. En [[relieff]] funnet i [[Palestina]] som har blitt datert til det andre århundret f.Kr, viser et stort krigsskip antakelig av egyptiske opprinnelse som kan være en nier med to rekker av massive årer.

===Deceres===
Likesom septiremen er også æren for oppfinnelsen av ''deceres'' tilskrevet Aleksander den store av Plinius, men har ikke blitt bekreftet på annet hold. Det er mulig at dette kan være riktig fordi «tiere» utgjorde en viktig del av den store armadaen opprettholdt av Antigonus Monophtalmus i 315 f.Kr åtte år etter den sagnomsuste erobrerens død. Det er faktisk mest sannsynlig at «tieren» var en «nier» med en ekstra roer i et arrangement på 5-5 i to nivåer. Antigonus' armada hadde 10 tiere. En tier er nevnt som flaggskipet for den makedoniske kongen Filip V under slaget ved Chios i 201 f.Kr. Deres siste opptreden i historien var ved Actium ifølge Plutarch og Dio Cassius i Antonius' flåte som tapte det avgjørende sjøslaget mot [[Octavian]].

===Større polyremer===
Tendensen om å bygge stadige større skip stoppet ikke med «tieren» i det fjerde århundret i det østlige middelhavsområdet. Demetrius Poliorcetes som tok kontrollen over [[Kypros]] og senere [[Athen]], gjorde seg kjent for å bygge umåtelige store skip som en «elleve» og en «trettener», deretter «fjortener», «femtener» og «sekstener» i hans flåte på 500 skip. Disse typene formodentlig var praktisk nok for bruk av de ulike mariner. Den egyptiske marinen under Ptolemaios II inkludert 14 «ellever», 2 «tolver», 4 «trettener», 1 «tjue» og 2 «trettier». I slutten overgikk [[Ptolemaios IV av Egypt|Ptolemaios IV]] (r. 221-204 f.Kr) alle andre ved å introdusere den enestående '' [[tessarakonteres]]'', som betyr [[førti]].

Historikeren Callixeinus rapporterte dette monsteret av et skip betegnet som en «førti» med påfølgende opplysninger om en besetning på 4000 roere og 400 andre menn som kunne i tillegg ha 3000 soldater ombord. Det må imidlertid bemerkes at det er ikke indikasjoner på at de større skipstyper større enn en «tier» faktisk deltar i kamp, og de større har blitt antatt for å være skip med doble skroger som kjempemessige [[katamaran]]er. John Morrison har argumentert for at samtidige typer betegnes som «polyremer» med unntak av tessarakonteres-skipet må ha hatt deres roere på to nivåer.