Redigerer Krigsbarn (avsnitt)

===Russerunger===
Krigsbarn fra andre verdenskrig med hjemlige mødre og russiske soldater som fedre er ofte blitt kalt «russerunger». I Norge ble russiske soldater fedre til minst 50 barn under krigen. Disse er imidlertid holdt utenfor en støtteordning for krigsbarn.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/nekter-barn-av-russiske-soldater-samme-erstatning-som-tyskerbarna-fikk-1.15200644 Bård og Wormdlal og Knut-Sverre Horn: «Nekter barn av russiske soldater samme erstatning som tyskerbarna fikk» NRK 15. oktober 2020]</ref> Krigsbarn er imidlertid definert som «personer født i årene 1940-1946 av norsk mor og far som var soldat i den tyske okkupasjonshæren».<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/faktaark-om-erstatning-til-krigsbarna/id88064/ Regjeringens definisjon av «krigsbarn»]</ref>

Journalisten Per Ø. Jevne, Trondheim, pensjonist fra ''[[Adresseavisen]]'' siden 2002, opprinnelig fra [[Lillehammer]], har i mange år søkt og funnet mange norske russerbarn.<ref>[https://www.dolen.no/nyheter/2019/12/09/Hvem-er-Bj%C3%B8rg-og-hvem-er-s%C3%B8nnen-hennes-20577581.ece?fb_comment_id=2692942140761984_2695145157208349 Per Jevne]{{Død lenke}}</ref> Forhold mellom [[Sovjetunionen|sovjetborgere]] og utlendinger var den gang forbudt. Ett eksempel er Alexandrei Mikhalotitsj Zakamikov som på sitt dødsleie i 1992 fortalte familien at han hadde en sønn i Norge som han aldri hadde fått se. Han hadde norsk kjæreste som soldat i Øst-Finnmark i 1944, men ble arrestert og sendt hjem til Russland, hvor han fikk tre års fengsel for forholdet. Siden tok han arbeid på [[Svalbard]], i håp om å skaffe seg opplysninger om sin norske sønn og guttens mor. Hun på sin side forsøkte å reise over grensen for å besøke Zakamikov i 1971, men ble avvist.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/krever-oppreisning-for-russerbarna_-slik-tyskerbarna-fikk-1.15109146 Bård Wormdal: «Tyskerbarna fikk erstatning, hvorfor kan ikke vi russerbarn få det?» NRK 11. august 2020]</ref>

I Tyskland regner mange med at opptil to millioner kvinner ble [[voldtekt|voldtatt]] av russiske soldater ved krigens slutt, og man regner med at mer enn 5 % av voldtektene førte til graviditet, men at antall barn er usikkert.<ref>Gebhardt, Miriam. ''Crimes Unspoken'' (pp. 19-20). Wiley. Kindle Edition. «''My estimate is on the low side. In the latest survey of German history in the twentieth century, the number of rapes in the entire Reich territory by the Red Army alone is put at 1 million, although without new calculations having been made. The standard work by Norman M. Naimark, ''Die Russen in Deutschland'', and Helke Sander’s working group both assume up to 2 million victims of the Red Army.''»</ref>

Langs [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] fantes det ikke tyske fødehjem for soldatbarn. Den tyske historikeren Barbara Johr har funnet et notat fra 1942 som antar at av seks millioner tyske soldater østpå, ville halvparten ha seksuelle forbindelser med lokale kvinner, og at dette ville resultere i 1,5 millioner fødsler årlig: «Forslaget går ut på å sikre seg de 750&nbsp;000 tysk-[[russisk]]e guttebarna og det tilsvarende antall jenter som fødes årlig, til erstatning for bortfallet av tyske fødsler under krigen.» På samme måte som tyske [[jøde]]r var tvunget til å bære jødiske mellomnavn – [[Israel]] for menn, [[Sara]] for kvinner – skulle «de uekte barna det her er snakk om, få navnene [[Friedrich]] og [[Luise]] ved siden av sine russiske navn».<ref>{{kilde bok
| forfatter=Ebba Drolshagen
| tittel=De gikk ikke fri – Kvinnene som elsket okkupasjonsmaktens soldater
| side=188–89
| isbn=9788249505920
| forlag=Oktober forlag
}}</ref>