Redigerer Krigføring i oldtiden (avsnitt)

=== Sjøkrig ===
[[Fil:Trireme.jpg|thumb|En [[antikkens Hellas|gresk]] [[trirem]].|350px]]
Det første daterte nedtegnede sjøslaget skjedde rundt 1210 f.Kr. da [[Suppililiuma II]], [[hettitter|hettitte]]nes konge, beseiret en flåte fra [[Kypros]] og brente deres skip til sjøs.

[[Perserkrigene]] var den første konflikten som hadde marineoperasjoner i stor skala. De inneholdt ikke bare trefninger med dusinvis av [[trirem]]er på hver side, men kombinerte operasjoner på land og til sjøs. Skipene i den antikke verden kunne bare operere i relativt rolig vann på sjøen og i elvene. Havene var utenfor rekkevidde. Mariner ble nesten alltid brukt som støtte for landstyrker, ofte var de avgjørende i å føre forsyninger til dem. De ville sjelden slå til på egenhånd. Med våpen med begrenset rekkevidde ble krigføringen til sjøs utkjempet på et vis som lignet krig på land, hvor bordingsstyrker gjorde det meste av selve kjempingen.

[[Punerkrigene]] førte til nyvinninger til sjøs. Roma hadde tidligere knapt berørt sjøkrig siden de kun konsentrerte seg om Den italienske halvøya, mens [[Karthago]] var en handelssivilisasjon og derfor hadde utviklet en stor flåte. Kun ved å undersøke vrakene av karthagenske skip, kunne romerne bygge en effektiv marine. De utviklet et hjelpemiddel kalt [[Corvus (våpen)|corvus]] som var en måte å slippe en planke de kunne gå over på til et fiendtlig skip. Dette gav romerne en enorm fordel siden deres overlegenhet i nærkamp kunne brukes når legionærer bordet de karthagenske skipene og slakte mannskapene enkelt.