Redigerer Krigen i Afghanistan (2001–2021) (avsnitt)

==2001: Luftangrep og bakkeoffensiv==
Bombing av Taliban- og al-Qaida-mål, startes av styrker tilhørende USA og Storbritannia, 7. oktober 2001 klokken 16:15 [[UTC]], omtrent (20:45 lokal tid).<ref>[http://archives.cnn.com/2001/US/10/07/gen.america.under.attack/index.html Afghanistan wakes after night of intense bombings] {{Wayback|url=http://archives.cnn.com/2001/US/10/07/gen.america.under.attack/index.html |date=20070917024357 }} – CNN.com, 7. oktober 2001 '''(engelsk)'''</ref> Det ble rapportert om luftangrep mot mål i hovedstaden Kabul, hvor [[elektrisitet]]sforyningen ble avbrutt, [[lufthavn]]en i [[Kandahar]] og byen [[Jalalabad]].
USAs regjering rettferdiggjorde angrepene som et svar på terrorangrepet 11. september, og Talibans manglende etterlevelse av det amerikanske ultimatumet. Taliban fordømte angrepene og kalte dem "et angrep på Islam."

Klokken 17:00 UTC bekreftet president Bush angrepet på landsdekkende [[fjernsyn]], og den britiske [[statsminister]]en [[Tony Blair]] talte også til britisk fjernsyn. Bush sa at samtidig med at Talibans og terroristenes treningsleirer ble angrepet, ble mat, [[medisin]] og forsyninger nedkastet til "de sultende menn, kvinner og barn i Afghanistan."<ref>[http://www.australianpolitics.com/news/2001/01-10-07.shtml Bush Addresses The Nation To Announce Attacks On Afghanistan] {{Wayback|url=http://www.australianpolitics.com/news/2001/01-10-07.shtml |date=20070902122616 |df=iso }} – australianpolitics.com, 7. oktober 2001</ref>

[[Fil:US forces Operation Enduring Freedom.jpg|thumb|Amerikanske spesialstyrker på hesteryggen sammen med medlemmer av Nordalliansen i Afghanistan 12. november 2001.]]
Den første angrepsbølgen besto blant annet av omkring 50 Tomahawk kryssermissiler avfyrt fra [[ubåt]]er og [[krigsskip]], 15 angrepsfly fra [[hangarskip]], 25 [[bombefly]] som [[B-1 Lancer]], [[B-2 Spirit]], [[B-52 Stratofortress]] og [[F-16 Fighting Falcon]].<ref name=afa>[http://www.afa.org/media/reports/afghanbook/ The Afghan Air War - Dr. Rebecca Grant] {{Wayback|url=http://www.afa.org/media/reports/afghanbook/ |date=20080303021110 }} - Aif Force Association, september 2002</ref>

Bombefly som opererte høyt oppe (utenfor [[luftvern]]ets rekkevidde) begynte den første dagen med å bombe Al-Qaidas treningsleirer og Talibans luftforsvar.<ref name=afa/> Under forberedelsene til krigen hadde det vært spekulasjoner i mediene om hvorvidt Taliban ville forsøke å bruke amerikansk-fremstilte [[FIM-92 Stinger]] bakke-til-luft raketter til å skyte ned angripernes kampfly. Under [[den afghansk-sovjetiske krig]] på 1980-tallet hadde USA forsynt Afghanistans [[mujahedin]] med rakettene.<ref>[http://www.cooperativeresearch.org/context.jsp?item=complete_911_timeline_0986stingers#complete_911_timeline_0986stingers September 1986: CIA Provides Afghan Rebels Stinger Missiles] {{Wayback|url=http://www.cooperativeresearch.org/context.jsp?item=complete_911_timeline_0986stingers |date=20080215065500 }} - Cooperative Research</ref> som ble brukt til å skyte ned de russiske [[Mil Mi-24|Mi-24 Hind]] kamphelikoptre.<ref>[http://www.globalsecurity.org/org/news/2001/011204-attack01.htm US fears Stinger missiles can be used against its own in Afghanistan] - globalsecurity.org, 4. desember 2001</ref> Hvis disse rakettene stadig eksisterte, ble de i hvert fall ikke brukt, og USA og Storbritannia mistet ingen fly til fiendtlig ild. Utover de kanskje-eksisterende Stinger-rakettene hadde Taliban ikke noe nevneverdig luftvern,<ref name=boston>[http://www.boston.com/news/packages/underattack/news/fighting_afghans.htm US forces would face punishing terrain, battle-hardened opponents in Afghanistan - John J. Lumpkin, Associated Press] - boston.com, 19. september 2001</ref> og det de hadde var primært rester fra den sovjetiske okkupasjonen. Angripernes fly kunne operere uforstyrret.<ref name=afa/>

Luftangrepene var til å begynne med fokusert i området i og omkring byene Kabul, Jalalabad og Kandahar. Innen få dager ble de fleste av treningsleirene alvorlig beskadiget, og Talibans luftvern ødelagt. Deretter skiftet man til at angripe mål vitale for Talibans kommando, kontroll og kommunikasjon. To uker inne i luftkampanjen krevde [[Nordalliansen]] at fokuset ble skiftet til å hjelpe deres offensiv. Etterhånden som krigen fortsatte, begynte de sivile tapstall å stige i de krigsherjede områdene. I mellomtiden kom tusener av [[Pashtun]]-[[milits]]er inn i landet fra Pakistan og forsterket Taliban. Amerikanske spesialstyrker ble satt inn for å støtte Nordalliansen og kalte inn flystøtte.

Det neste stadiet i luftkampanjen begynte med hangarskipsbaserte [[F/A-18 Hornet]] jagerbombere, som presisjonsramte talibanstyrkenes [[kjøretøy]]erer i nålestikksangrep. Andre fly brukte [[klasevåpen|klasebomber]].

Nordalliansen vant terreng støttet av luftangrepene. Talibans kommandostruktur begynte å erodere under presset fra luftbombardementene. Amerikanske spesialstyrker startet nå et angrep inn i det sentrale Kandahar. Fremskrittene skjedde derimot langsomt. Det var nå begyndelsen av november.

Det neste skrittet i luftkampanjen var rettet spesifikt mot Talibans frontlinje mot Nordalliansen. Frontlinjen ble bombarderet med 6800&nbsp;kg tunge bomber<ref name=afa/> og [[AC-130]] fly bevæpnet med artillerikanoner. Talibansoldatene hadde ikke erfaring med flyenes ildkraft, og kunne finne på å stille seg fullt synlig på fjerne bakkedrag, hvilket gjorde det enda lettere for de amerikanske spesialstyrkene å tilkalle luftstøtte mot deres posisjoner.
Den [[2. november]] var Talibans frontlinje desimert og det så for første gang ut som om Nordalliansen kunne marsjere mot Kabul. Utenlandske kombatanter fra Al-Qaida overtok ansvaret for sikkerheten i de afghanske byene, hvilket viste talibanregimets svekkelse. I mellomtiden planla Nordalliansen og deres rådgivere fra [[CIA]] og spesialstyrkene offensivens neste stadium.

===Bakkeoffensiven begynner: Mazār-e Sharīf===
[[Fil:Special Forces at the Fall of Mazar i Sharif.PNG|left|thumb|Amerikanske spesialstyrker i Mazār-e Sharīf den 10. november 2001 etter å ha rykket inn i byen sammen med krigere fra Nordalliansen.]]
Den [[9. november]] 2001 begynte [[slaget om Mazār-e Sharīf]]. Amerikanske bombefly teppebombet talibanstyrkene som var konsentrert i Chesmay-e-Safa-kløften, som markerer inngangsveien til byen. Klokken 14:00 beveget tropper fra Nordalliansen seg inn på byen fra sør og vest, og erobret byens primære militærbase og lufthavn. Troppene nedkjempet deretter de resterende talibantropper i kløften foran byen, og møtte kun lett motstand. Innen fire timer var slaget om byen overstått. Ved solnedgang trakk de resterende talibantropper seg ut mot sør og øst. Neste dag gjennomsøkte tropper fra Nordalliansen byen, og det gikk rykter om summariske henrettelser av talibanstøttere. Omkring 100 talibanere ble drept i en skolebygning. En talsmann for FN uttalte senere at de ble henrettet på stedet,<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/1655817.stm Concern over Afghan massacre reports] – BBC News, 14. november 2001</ref> mens Nordalliansen påstod at de hadde gjort motstand, og hadde nektet å overgi seg.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/1659546.stm US allies deny 'Mazar massacre'] – BBC News, 16. november 2001</ref>

Samme dag, den [[10. november]], overrant Nordalliansen fem nordlige provinser i et raskt fremstøt. Mazār-e Sharīfs fall hadde utløst et komplett sammenbrudd i Talibans stillinger. Mange lokale kommandører skiftet side istedenfor å kjempe mot Nordalliansen. Regimet var ved at gå opp i sømmene i den nordlige del av landet. Mange av Talibans frontsoldater ble flankert og overga seg deretter i byen [[Kunduz]] mens Nordalliansen fortsatte forbi dem mot sør.<ref>[http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,183885,00.html Rebels: Mazar-i-Sharif is Ours] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,183885,00.html |date=20101030065844 }} – TIME, 9. november 2001</ref> Selv i det sørlige Afghanistan minsket Talibans kontroll med makten. Det religiøse partiet begynte med jevnlige patruljer. Det så ut som om talibanstyret var ved å kollapse.

===Kabul faller===
Talibanstyrkene flyktet fra Kabul, i kveldsmørket den [[12. november]]. Da troppene fra Nordalliansen ankom byen om ettermiddagen den [[13. november]] var det kun bombekratere, brent bevoksning og den utbrente ammunisjonen fra Talibans kanonstillinger igjen i byen. En gruppe på omkring 20 fanatiske islamistiske soldater, som gjemte seg i byens park, var de eneste tilbakeværende forsvarere. Denne gruppen ble nedkjempet på omkring et kvarter. Dermed var Kabul nå under kontroll av NATO-tropper og Nordalliansen.<ref>[https://archive.today/20120526230900/www.washingtonpost.com/ac2/wp-dyn/A24783-2001Nov13?language=printer Afghan Rebels Seize Control of Kabul] - washingtonpost.com, 14. november 2001</ref>

Kabuls fall markerte begynnelsen på Talibans sammenbrudd over hele landet. Innen 24 timer var alle de afghanske provinsene langs grensen til [[Iran]], heriblant byen [[Herat]], falt. Lokale Pashtun-kommandører og krigsherrer hadde overtatt makten i det nordøstlige Afghanistan, herunder nøkkelbyen [[Jalalabad]].
De siste gjenværende talibantropper i nord (som primært bestod av pakistanske frivillige) falt tilbake til den nordlige byen [[Kunduz]] for å holde stand der. Den [[16. november]] ble Talibans siste tilholdssted i det nordlige Afghanistan beleiret av Nordalliansen. Omkring {{Formatnum: 10000}} talibansoldater, ledet av utenlandske kombatanter, nektet å overgi seg, og fortsatte en ferilsk motstand. Samtidig var Taliban blitt drevet tilbake til sitt maktsentrum i det sørøstlige Afghanistan, omkring Kandahar.

Den [[13. november]] hadde tropper fra Al-Qaida og Taliban i følgeskap med [[Osama bin Laden]], regruppert, og konsentrerte sine styrker i hulekomplekset [[Tora Bora]] ved den pakistanske grensen, 50&nbsp;km sørvest for Jalalabad. Her forberedte de seg for en kamp mot Nordalliansen og NATO-troppene.<ref>[http://www.guardian.co.uk/flash/0,,616624,00.html Al-Qaedas last stronghold – Tora Bora] – The Guardian, interaktiv flash-presentation</ref>
Nesten {{formatnum:2000}} Al-Qaida- og Taliban-tropper befestet sine stillinger i [[bunker (bygning)|bunker]]e og fjellhuler. Den [[16. november]] begynte amerikanske bombefly å bombe forsvarsstillingene i Tora Bora. Samtidig begynte personell fra CIA og [[United States Army Special Forces|spesialstyrkene]] å arbeide i området. De betalte lokale krigsherrer for å delta i kampene, og planla angrepet på Tora Bora-komplekset.

===Kunduz faller===
[[Fil:Major US Special Forces Operations.jpg|thumb|right|Kart over de amerikanske operasjonene fra oktober 2001 til mars 2002.]]
Mens bombardementet av Al-Qaidas stillinger i Tora Bora ble opptrappet, fortsatte beleiringen av Kunduz. Til sist, etter ni dager med voldsomme kamper og amerikanske luftbombardementer, overga Taliban-styrkene seg til Nordalliansens tropper den [[25. november|25.]] og [[26. november]]. Kort før overgivelsen evakuerte pakistanske fly omkring hundre etterretnings- og militærfolk, som hadde vært i landet før invasjonen for å hjelpe Taliban med bekjempelsen av Nordalliansen. Det menes at opp mot fem tusen personer ble evakuert fra regionen i helhet, heriblant Taliban- og Al-Qaida-tropper.<ref>[http://www.msnbc.com/news/664935.asp?cp1=1 The ‘airlift of evil’ - Why did we let Pakistan pull ‘volunteers’ out of Kunduz?]   {{Wayback|url=http://www.msnbc.com/news/664935.asp?cp1=1 |date=20051216152224 }} - msnbc.com, 29. november 2001</ref><ref>[http://www.newyorker.com/archive/2002/01/28/020128fa_FACT Seymour M. Hersh, "The Getaway"] - The New Yorker, 28. januar 2002, s. 36</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/1677157.stm Kunduz celebrates end of siege] - BBC News, 26. november 2001</ref>

Den 25. november begynte de tilfangetagne talibansoldatene å bli samlet sammen i fortet [[Qala-i-Jangi]] nær Mazār-e Sharīf. Noen av fangene angrep vaktene, erobret deres våpen og åpnet ild. Dette startet et større fangeopprør blant 600 fanger, som snart inntok den sørlige delen av fortet. Fortet stammet fra middelalderen, men hadde et våpenlager med håndvåpen, som snart ble erobret av fangene. En amerikansk CIA-offiser, John Michael Spann, som var i gang med å avhøre fanger, ble drept, og var den første drepte amerikaneren i Afghanistan-krigen.<ref>[http://archives.cnn.com/2001/US/11/28/ret.spann.profile/ Spann described as a hero]   {{Wayback|url=http://archives.cnn.com/2001/US/11/28/ret.spann.profile/ |date=20070117224340 }} – CNN.com, 28. november 2001</ref> Opprøret ble først slått ned etter syv dager med voldsomme kamper mellom fangene og en blanding av britiske spesialstyrker fra ''[[Special Boat Service]]'', amerikanske ''Green Berets'' og tropper fra Nordalliansen. AC-130-fly og andre luftstøttefly beskjøt ved flere anledninger fortet.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1001390-1,00.html Inside The Battle At Qala-I-Jangi] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1001390-1,00.html |date=20130525104631 }} – TIME, 10. desember 2001</ref> Kun 86 av de mange hundre av talibanfangene overlevde, og omkring 50 soldater fra Nordalliansen ble drept.<ref>[https://web.archive.org/web/20070322202231/http://www.cnn.com/CNN/Programs/presents/shows/house.of.war/interactive/interactive/house.of.swf House of War: Uprising at Maza-i-Sharif] – interaktiv presentasjon av slagets gang. CNN.com</ref>
Det har siden vært kritikk av den brutaliteten fangeopprøret ble nedkjempet med.<ref>[http://www.qern.org/node/68 The Massacre at Qala-i-Jangi] {{Wayback|url=http://www.qern.org/node/68 |date=20071214005027 }} – historie fra The Guardian på www.qern.org</ref>
Det knuste fangeopprøret markerte slutten på kamphandlingene i det nordlige Afghanistan, hvor krigsherrer fra Nordalliansen nå satt sikkert på makten.

===Kandahar blir inntatt===
[[Fil:U.S. Marines humping in Afghanistan, November 2001.jpg|thumb|right|180px|Amerikanske [[USMC|marinesoldater]] fra 15th Marine Expeditionary Unit (Special Operations Capable) ved en fremskutt base i ørkenen sør for Kandahar den 25. november den 25. november 2001.{{Byline|Sgt. Joseph R. Chenelly}}]]
I slutten av november var talibanbevegelsens sentrum, Kandahar, dens siste større tilfluktssted. Kandahar var under stigende press. Nesten {{formatnum:3000}} stammekrigere, under ledelse av [[Hamid Karzai]], og Kandahars tidligere [[guvernør]] Gul Agha Sherzai, la press på Talibans styrker fra øst, og avskar byens forsyningslinjer. Mot nord og nordøst nærmet Nordalliansen seg. I mellomtiden hadde de første amerikanske landtroppene i større antall ankommet Afghanistan. Nesten {{formatnum:1000}} [[USMC|marinesoldater]] opprettet en fremskutt base i ørkenen sør for Kandahar den 25. november. De første egentlige kamphandlinger med amerikansk innblanding fant sted dagen etter, da 15 pansrede kjøretøyer nærmet seg basen og ble angrepet med helikoptre, som ødela mange av dem. I mellomtiden fortsatte luftangrepene mot Talibans stillinger i selve Kandahar, hvor også Mullah Omar befant seg. Omar, talibantroppenes leder, beordret sine tropper til å kjempe til døden,<ref>{{Cite news|first=|last=|title=Taliban-leder vil kjempe til døden |language=dansk|publisher=Børsen|url=http://borsen.dk/nyhed/35817/|date=2001-11-29 |accessdate=2001-11-29}}</ref> selv om de nå kun kontrollerte 4 av Afghanistans 30 provinser.

Mens Taliban således var nær ved å miste sitt siste tilfluktssted, økte de amerikanske styrkenes oppmerksomhet på Tora Bora. Lokale militser på omkring {{formatnum:2000}} mann var betalt og organisert av Green Berets og CIA -operatører. De samlet seg til et angrep på hulene, mens de voldsomme bombardementene av Al-Qaidas stillinger fortsatte. 100-200 sivile ble rapportert drept da bomber traff en landsby nær Tora Bora.<ref>[http://www.ccmep.org/hotnews2/tora060302html.htm 'The Americans ... They Just Drop Their Bombs and Leave'] {{Wayback|url=http://www.ccmep.org/hotnews2/tora060302html.htm |date=20070928010747 }} – Artikkel fra Los Angeles Times, 2. juni 2002, på ccmep.org</ref> Den [[2. desember]] ble en gruppe på 20 amerikanske spesialtropper satt inn med helikopter for å støtte operasjonen. Den 5. desember sikret militssoldatene området under hulene, og lagde stridsvognsstillinger der de kunne beskyte fienden. Al-Qaida-troppene trakk seg tilbake til høyere beliggende stillinger og befestet dem til det kommende slaget.

Den [[6. desember]] begynte Omar å sende signaler om at han var klar til å overgi Kandahar til stammekrigerne etter langvarige luftbombardementer. Den amerikanske regjeringen nektet derimot å gi ham og de øvrige lederne [[amnesti]]. Den [[7. desember]] slapp Mullah Omar ut av byen med en gruppe lojale folk, og bevegde seg mot nordvest inn i fjellene i provinsen Uruzgan. Andre medlemmer av Talibans ledelse flyktet inn i Pakistan gjennom avsidesliggende fjellpass i provinsene Paktia og [[Paktika (provins)|Paktika]]. De fleste av talibantroppene i Kandahar hadde nå flyktet. Grensebyen Spin Boldak overga seg samme dag, og Taliban kontrollerte nå ikke lenger byer i landet. De afghanske stammekrigerne under Gul Agha inntok Kandahar, etter de resterende forsvarere la ned sine våpen.<ref>{{Cite news|first=|last=|title=Taleban har afgivet magten i Kandahar|language=dansk|publisher=Børsen|url=http://borsen.dk/nyhed/36109/|date=2001-12-07 |accessdate=2001-12-07}}</ref>

De amerikanske marinesoldatene inntok lufthavnen uten for byen, og etablerte en amerikansk base der.<ref>{{Cite news|first=|last=|title=Tora Bora-krigerne nedkæmpet|language=dansk|publisher=Politiken|url=http://politiken.dk/udland/article22210.ece|date=2001-12-17|accessdate=2001-12-17}}</ref>

===Slaget om Tora Bora===
Al-Qaida-troppene holdt stadig stand i [[Tora Bora]]-fjellene, men stammemilitsene rykket stadig frem gjennom terrenget, støttet av amerikanske [[luftbombardementer]] tilkalt av spesialstyrker. Da situasjonen ble vanskelig innvilget Al-Qaida-troppene en våpenhvile, så de kunne overgi seg. Noen mener at dette var et knep som tillot de viktigste Al-Qaida-ledere å flykte fra området.<ref>[http://www.cnn.com/2005/US/03/24/pentagon.binladen/ Document suggests bin Laden escaped at Tora Bora] – CNN.com, 24. mars 2005</ref> Den 12. desember brøt kampene ut igen. Igjen presset stammefolk og spesialstyrker frem mot hulene og Al-Qaidas bunkere som var spredt i området. Den [[17. desember]] var det siste hulekomplekset inntatt. En ettersøkning i området fortsatte til ut i januar 2002, men det var ingen spor etter bin Laden eller den øvrige Al-Qaida-ledelsen. Det menes at de allerede hadde sluppet unna til Pakistan mot sør og øst. Det anslås at omkring 200 Al-Qaida-soldater ble drept i kampene. Antallet for stammemilitsene kjennes ikke, og det ble ikke rapportert amerikanske tap.