Redigerer Kreolspråk (avsnitt)

== Språklig og kulturell hybridisering ==
Pidgin- og kreolspråk oppstår ikke i alle kontaktsituasjoner. Mange lingvister vil reservere disse betegnelsene for språksystemer skapt i tilknytning til drastiske sosiale omveltninger og massive folkevandringer, slik det typisk skjedde under europeernes ekspansive kolonisering av verden. Ut fra en streng definisjon er en rekke andre språkendringer som skyldes kulturell kontakt ikke egentlig kreolisering. Moderne engelsk er eksempelvis en blanding av elementer fra flere språk, særlig [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] og [[normanner]]fransk. Det må ha oppstått pidgin-språk da normanniske erobrere og engelske bønder skulle forhandle om arbeidsplikt og skatt. Men hver av partene fortsatte å snakke sitt eget språk med sine egne standsfeller i noen hundre år, helt til den engelske overklassen ga opp det ikke bæredyktige prosjekt å være franske øyer i et engelsk hav. I mellomtiden slet det hardt på engelsken å være i kontakt med et fremmed, men sosialt overlegent språk. Grammatikken ble radikalt forenklet i forhold til den formrike gammelengelsken. Kjønn, kasus og mange verbalformer ble borte, mens ordforrådet ble gjennomsyret av franske [[lånord]]. Noen mener at det engelske tale- og skriftspråket som kom ut av denne prosessen, var et kreolspråk, men denne oppfatningen er omstridt og avvises av mange forskere.

Moderne norsk, særlig riksmål/bokmål-tradisjonen, er også sterkt påvirket av andre språk, og særlig av [[Danmark|dansk]]. Men norsk er avgjort ikke et kreolspråk. Det har ikke gjennomgått et pidgin-stadium, ettersom dansk superstratumspråk og norsk substratumspråk alltid har vært innbyrdes forståelige. Men det er bare hundre år siden skriftspråket var praktisk talt rent dansk, mens norsk embetsstand og urban overklasse gjennom noen hundre år utkrystalliserte en talespråksnorm som kan kalles «dansk med norsk uttale» («[[dannet dagligtale]]»).

Norsk utviklet et ordforråd som tåler sammenligning med den legendariske rikdommen i engelsk. En dansk undersøkelse har påpekt at det engelske ordforrådet er talt opp ut fra ordtilfanget gjennom de siste tusen år, der halvparten er ord som for lengst er gått av bruk, og at engelsk derfor neppe har noe større vokabular enn dansk.<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/engelsk-har-naeppe-flere-ord-end-dansk Rasmus Yde Post: «Engelsk har næppe flere ord end dansk», ''Videnskab.dk'' 23. november 2012]</ref> Også norsk hevder seg godt: [[Dante]] brukte rundt 17.000 ulike ord og [[Shakespeare]] 29.000, overgått av [[Knut Hamsun]] med 34.000 ord, og toppet av [[Henrik Wergeland]] med rundt 58.000.<ref>[https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/antall-ord-i-norsk/ «Antall ord i norsk»,] [[Språkrådet]]</ref>

Selv om eksemplene engelsk og norsk ikke kan kalles kreolspråk, er det mulig å se på dem som blandingsspråk eller språklige [[hybrid]]er.

[[Kreolisering]]sbegrepet oppsto innenfor lingvistikken, men er overtatt av andre kulturvitenskaper for å beskrive blandingskulturer. [[Thomas Hylland Eriksen]] har drøftet begrepet og erklært det brukbart for [[antropologi]]en, men spør om [[hybridisering]] er bedre. Kjennetegnet på en kreolkultur er at den [som kreolspråk] har fått tid til å utvikle seg i retning av koherens (sammenheng), og at dens meningssystemer preger generasjoner av mennesker fra fødselen av. Liksom kreolspråkene kombinerer trekk fra ulike språk på nye måter, kan faktorer fra ulike kulturer kobles kreativt i en kreolkultur. Anvendelsen av kreoliseringsbegrepet står i motsetning til synet på kulturer som veldefinerte helheter med høy grad av intern ensartethet som overleveres intakt til nye generasjoner. Det antyder kulturelt mangfold og fri flyt snarere enn autonomi.