Redigerer Krag-Jørgensen (avsnitt)

== Krag-Jørgensen i norsk tjeneste == 
[[Fil:Krag_J%C3%B8rgensen_1905.jpg|thumb|left|Norske jegersoldater med Krag-Jørgensen]]

Selv om Norge hadde antatt [[Jarmann M/1884|Jarmanngeværet]] som hovedvåpen i [[1884]], ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det [[Norges forsvar|norske forsvaret]] fra 21. april 1894 og frem til invasjonen i [[1940]]. Den norske utgaven, M/1894 var kamret for [[6,5 x 55 mm]], samme kaliber som ble brukt i den samtidige svenske Mauser M96. I tillegg til karabiner for artilleri og ingenørtropper, ble det utviklet en standard karabin M/1912. Den opprinnelig 1894 modellen, "Lang-Krag", var llikevel den vanligste helt frem til 1940.

De norske Krag-Jørgensen geværene er modellert etter samme patent som ble approbert i USA, men med mindre justeringer og endringer, og ble til Model 1984. [[Kongsberg Våpenfabrikk]] greide ikke å produsere det nye armegeværet fort nok, men istedet for å ofre kvaliteten på produktet ble produkjsonen lagt ut på anbud. [[Steyr Arms|Österreichische Waffenfabrik Gesellschaft]] i [[Steyr]] fikk anbudet og produserte 33 500 komplette M/1894 gevær på to år. De norske våpenkontrollørene som overvåkte produksjonen i Steyr var nøye på kvalitet, slik at til de 33 500 geværene ble det produsert over 60 000 sluttstykker, hvor nesten halvparten ble kassert fordi tilpasningene var for dårlige. Det forelå en ambisjon om at delene til Krag-Jørgensen gevær produsert på Kongsberg og i Steyr skulle være universale, men dette skjedde dette aldri. ÖWG søkte om å gjøre endringer på mekanismen, både av produksjonshensyn, men også forbedringer i sluttsykkegang og låsing. Krag-Jørgensen mekanismen er kjent for å være veldig glatt å betjene, men mekanismene produsert i Steyr var kjent som enda glattere og derfor godt likt blant [[Det frivillige Skyttervesen|DFS-skyttere]]. ÖWG satt igjen med drøssevis av kasserte deler etter produksjonskontrakten, som ikke sto til nordmennenes grundige kvalitetskontroll. Disse ble satt sammen til så mange komplette våpen som mulig og solgt til konfliktområder, deriblant ble mange solgt til Boere i [[Den sydafrikanske republikk|Sør-Afrika]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=187-200|kapittel=Produksjonen av Krag-Jørgensen Geværer i Steyr}}</ref> 
[[Fil:M1897 ingeniørkarabin.png|miniatyr|Krag-Jørgensen M/1897 Ingeniørkarabin.]]
I all hovedsak foregikk produksjon og utvikling av Krag-Jørgensen geværene på [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Forsvarsdepartementet beregnet i 1903 et behov for totalt 118 000 geværer og karabiner, inklusiv reserver. Da var allerede over 60 000 geværer og omtrent 7000 karabiner<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=402-403}}</ref> produsert, medregnet leveransene fra Steyr. Steile fronter mellom Norge og Sverige før unionsoppløsningen, og spenningen i Europa før og under [[Første verdenskrig|1.vk]] økte behovet for håndvåpen i forsvaret, og i 1915 var det totale behovet beregnet til 170 000 gevær  og 30 000 karabiner.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=151-152}}</ref>

I likhet med andre arméer i Europa var korte karabiner forbeholdt utvalge grener og roller, mens brorparten i infanteribataljonene ble utstyrt med lange gevær. "Lang-Kragen" var mer eller mindre standardisert og hadde 76cm lang pipe, den ble produsert og distribuert i stort antall fram til 1922<ref name=":4" />. Tidlige karabin-varianter var hadde pipelengde på 52cm, vesentlig kortere, lettere og hendigere enn M/1894. Karabinene var å betrakte som spesialvåpen som ble tilpasset til hver enkelt avdeling, og ble derfor ikke produsert i stort omfang. Plassering på reimfestepunkter og -øyer, reimarrangement, skjefteform og overtre ble tilpasset gjennom utprøving, blant annet ble også utstikkende deler som sikring, magasinavstenger og avtrekkerbøyle modifisert. Våpen ble bært forskjellig av avdelingene avhenging av hvordan de var utstyrt, som regel på skrå over ryggen, med bærereima over skulderen uten ammunisjonstaske. Tilpasningene ble gjort for å imøtekommene de ulike avdelingenes behov, og sikre at karabinene var både praktiske og komfortable å bære.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=201-216|kapittel=Hærens "korte" Krag-Jørgensen karabiner}}</ref>
[[Fil:Repeterkarabin 6,5x55 Krag Jørgensen M1912 noBG.png|miniatyr|Krag-Jørgensen M/1912 Karabin]]
Under VM i Bisley, England i 1908 ble det åpenbart at både M/1894 "Lang-Krag" og [[6,5 × 55 mm]] med "B-prosjektil" hadde behov for oppdatering. Amerikanerne hadde approbert [[Springfield M1903]] i [[.30-06 Springfield|.30-06]] som enhetsvåpen, et kort gevær felles for alle avdelingene i hæren. Selv med 15cm kortere pipe hadde M1903 130m/s høyere utgangshastighet enn Krag geværene. De spisse prosjektilene til [[.30-06 Springfield|.30-06]] hadde flatere [[Ballistikk|kulebane]] og ble påvirket mindre av vind. Dette fordret eksperimentering med spisskuler og oppdatering av gevær.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|sider=237-262|kapittel=Krag-Jørgensen karabin M/1912}}</ref>

Den skuffende prestasjonen i Bisley og møtet med utenlandske enhetsvåpen ledet til utviklingen av karabin M/1912. Den nye karabinen ble konstruert mer robust med hensyn til moderne ammmunisjon med høyere utgangshastighet. Hylseutdragersporet og hjelpefjæren var svake punkt på M/1894, derfor ble hjelpefjæren fjernet fra låskassen, utdragersporet smalere og hylseutrageren omkonstruert. I tillegg ble låskassehalsen forsterket ved at ytrediameteren økte til 35mm, 2mm tykkere enn M/1894. Under eksperimentene med spissprosjektiler ble det angivelig utviklet en egen kruttype for bruk i patroner til M/1912, som gav utgangshastighet på 865m/s med 9,1 gram kule i ei 60cm pipe. Denne eksperimentelle ladningen ble forlatt, og ammunisjonen forble ladet som før med butt kule fram til 1925.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Norske militærgeværer etter 1867|etternavn=Hanevik|fornavn=Karl Egil|år=1998|side=365|kapittel=Patroner for Krag-Jørgensen geværene}}</ref>