Redigerer Kråke (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Corvus cornix 10 days.JPG|miniatyr|Kråkereir plasseres gjerne høyt i et [[tre]], med naturlig støtte fra greinverket. Det er en struktur av kvist, som er sirlig bundet sammen til en bollelignende konstruksjon og løselig fôret innvendig med [[gress]] og annet mykt materiale]]
[[Fil:Crows feeding from garbage cans.JPG|miniatyr|Kråka er [[alteter]] og eter hva som helst, fra [[kebab]]- og [[hamburger]]rester til [[kadaver|åtsler]] og andre fuglers [[egg]] og fugleunger. Kråkas ernæringsvaner er grunnleggende for artens enorme suksess.]]
[[File:Clamator glandarius MHNT.ZOO.2010.11.152.2.jpg|thumb|''Clamator glandarius'' + ''Corvus cornix'']]
===Utbredelse ===
Kråke regnes som [[standfugl|stand-]] og [[streiffugl]], men arten kan gjøre kortere trekk mot sør fra høye breddegrader vinterstid. Arten er utbredt i store deler av Europa, fra [[Irland]], [[Isle of Man]], [[Skottland|Nord-Skottland]] og [[Færøyene]] i vest, gjennom Fennoskandia og [[Russland|Vest-Russland]] til [[Ural]] i øst, og i [[Sør-Europa]] gjennom [[Korsika]], [[Italia|Nord-Italia]] og østover til [[Ungarn]], [[Romania|Nordvest-Romania]] og [[Balkan]]. Et fåtall fugler når også så langt vest i Sør-Europa som til det aller vestligste [[Frankrike]].

Kråke er en meget tilpasningsdyktig fugl, som først og frem hører [[kulturlandskap]]et til og er nært knyttet til menneskene. Den finnes også i byer. I Norge er den rugefugl i alle landets fylker, men det er sparsomt med kråker over tregrensen. 

=== Hekking ===
Kråka bygger som oftest reir i høye [[tre|trær]], men bygger også på fjellhyller. Kråka [[hekking|hekker]] i [[monogami|monogame]] par som kan holde sammen i over tyve år. Avhengig av lokalitet og jakttrykk kan det hekke fra tre til syv par per kvadratkilometer. Jo sterkere alfaparet er, desto færre andre kråker er det som hekker i området. Kråka legger {{nowrap|4–5 egg}} og får kullet i perioden [[april]]–[[mai]] på våre breddegrader. Begge kjønn kan bidra til reirbyggingen, men det er hunnen som er bygningseksperten og står for det meste av byggingen. Begge bidrar imidlertid med oppfostringen av ungene.

=== Ernæring ===
Kråka er [[alteter]]. Den eter både korn og bær, men lever for en stor del av animalsk føde. Den er kjent for å plyndre fuglereir (også hos andre kråkefugler) for egg og unger. Den kan sitte og passe på til den ser at foreldrene forlater reiret for å skaffe mat. Av og til tar den også voksne fugler, også så store fugl som [[gråtrost]]. Forskning tyder tross alt på at småfuglbestanden som regel ikke øker selv om kråkene skytes; i stedet faller flere egg og unger som offer for andre [[predator]]er. Hvis en rovfugl nærmer seg, varsler kråker dessuten svært høylytt og kan gå til angrep på inntrengeren – noe også andre fugler kan ha nytte av.<ref name="Billing (2017)"/>. Den tar smågnagere og kan også forsøke seg på [[ekorn]]<ref name="Rotnes (2012)"/>. I fjæra kan den ta med seg muslinger og store snegler, for så å knuse dem mot svabergene ved å slippe dem fra stor høyde. Den kan ta åtsler og forsyner seg gjerne – særlig vinterstid – av spiselig søppel. Den kan stjele byttet fra andre fugler, også rovfugler.

=== Predasjon ===
Kråkeegg og unger er utsatt for [[predasjon]] fra reirplyndrere om foreldrene er borte. Størrelsen og forsvarsevnen gjør at voksne kråker har færre naturlige fiender. De kan bli tatt av rovfugler som [[hønsehauk]]<ref name="Solheim (2012)"/>, [[jaktfalk]] og [[vandrefalk]].