Redigerer Korstog (avsnitt)

=== Andre korstog 1147–1149 ===
[[Fil:Krak des Chevaliers 01.jpg|thumb|[[Krak des Chevaliers]] i Syria]]
{{Hoved|Andre korstog}}
Etter dette var det forholdsvis fredelig i en periode. Men i [[påske]]n [[1146]] prekte [[Bernhard av Clairvaux]] for et nytt korstog etter at [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]] hadde blitt erobret av tyrkerne. I [[1147]] marsjerte [[Frankrike|franske]] og [[Tyskland|tyske]] hærer mot [[Lilleasia]]. De oppnådde lite, og satte korsfarerstatenes eksistens i fare med et dumdristig angrep på [[Damaskus]]. Korstoget ble avsluttet i [[1149]].

I tiden etter det annet korstog var de muslimske ledere for det meste opptatt med indre anliggender. Den kurdiske hærfører [[Saladin]] kom etterhvert til makt i Egypt. Han hadde vært med på angrep på kongedømmet Jerusalem i [[1171]] og [[1173]], men trakk seg snart tilbake – han foretrakk å beholde denne korsfarerstaten intakt som en bufferstat mellom Egypt og Syria, inntil han hadde klart å etablere seg der også. I [[1181]] marsjerte han inn i [[Damaskus]], og så lenge han konsentrerte seg om å befeste sin maktposisjon der, lot han Jerusalem stort sett i fred. Når det likevel kom til sammenstøt, gikk som regel Saladin av med seieren.

Men særlig korsfarerlederen [[Reynald av Chatillon|Raynald av Chatillon]] ble et voksende problem, med stadige angrep mot muslimske handelskaravaner og pilegrimsruter mot [[Mekka]] og [[Medina]]. Da Raynald plyndret en pilegrimskaravane i [[1185]], gikk Saladin til skarpere motangrep.

I [[1187]] invaderte [[Saladin]] kongedømmet Jerusalem, og knuste korsfarerhæren i [[slaget ved Hattin]] (eller ''Hattins horn'') i 4. juli. Han erobret også [[Det sanne kors]], som de kristne styrkene hadde bragt med seg på slagmarken. Senere samme år erobret Saladin Jerusalem, og satte dermed punktum for et 88-årig kristent herredømme over den hellige stad.