Redigerer Korgfjellet (avsnitt)

===Jugoslaviske krigsfanger===
{{utdypende|Fagerlimoen fangeleir|blodveien}}
Okkupasjonsmakten mente at veibyggingen pågikk for sakte. Den 1. mai 1942 fikk vegvesenet ordre om å bygge to fangeleirer («serberleirer»). Den ene ble bygd ved [[Fagerlimoen fangeleir|Fagerlimoen]] i Korgen, nord for fjellet. Den andre ble bygd i Osen i Knutlia, sør for fjellet.

Krigsfangene ble sendt gjennom Sentral-Europa til [[Szczecin|Stettin]] ved [[Østersjøen]]. På veien til Norge hadde de vært innom forskjellige tyske fangeleirer.<ref name="NC44">[[#NC|Nils Christie: ''Fangevoktere i konsentrasjonsleire'' side  44.]]</ref> Transporten videre fra Stettin gikk med skip til enten [[Bergen]] eller [[Trondheim]], og videre nordover.<ref name="NP37">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 37.]]</ref><ref name="OS8">[[#OD|Odd Storeng: ''Blodveien i Saltdal'' side 8.]]</ref> 
[[Fil:Memorial stone for partisans A.JPG|thumb|upright|Minnestein ved Korgfjellet Fjellstue over jugoslaviske krigsfanger{{byline|Foto: Magne Aga|22 juli 2007}}]]
[[Fil:Memorial stone for partisans B.JPG|thumb|upright|Nærbilde av minnesteinen{{byline|Foto: Magne Aga|22 juli 2007}}]]
Benevnelsen «[[blodveien]]» er mer korrekt forbeholdt en veistrekning nordøst for [[Rognan]] i [[Saltdal]] i [[Nordland]], som også ble bygget av [[krigsfange]]r under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og [[Langset (Saltdal)|Langset]] på østsiden av [[Saltdalsfjorden]]. I Saltdal bygget okkupasjonsmakten Botn-leiren. Men Korgfjellveien omtales også som en av to veistrekninger i Nordland som utgjør «blodveien».<ref name="Okstindan_blodveien">[https://visitokstindan.com/blodveien/ Blodveien over Korgfjellet], visitokstindan.com, Okstindan natur- og kulturpark, 2021</ref> Kommandanten for Osen-leiren,  ''[[Sturmbannführer]]'' Dolph, hadde i tillegg overoppsyn med Botn-leiren og Korgen-leiren.<ref name="NP39">[[#NP|Nils Parelius: ''Tilintetgjørelsesleirene for jugoslaviske fanger'' side 39.]]</ref>

Den 23. juni 1942 ble 400 [[jugoslavia|jugoslaviske]] krigsfanger plasserte i hver leir under kontroll av [[Schutzstaffel]] (SS) og norske fangevoktere. 

Allerede i juli 1942 var det uutholdelige tilstander ved anlegget, og høsten 1942 ble det utøvd terror og massemord i begge leirene. Fangene ble tvunget til å arbeide uten mat. Deretter ble de stilt opp mot en fjellskrent i en bakkekant mot vest, og drept én etter én, mens norske arbeidere ble tvunget til å se på henrettelsene. 627 krigsfanger<ref name="Okstindan_blodveien"/> døde under arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. De fleste var [[serbia|serbiske]] krigsfanger, men også [[kroatia|kroater]] og [[Bosnia-Hercegovina|bosniere]] bøtet med livet.

Ifølge dommen fra [[Eidsivating lagmannsrett]] i 1947 var formålet å utrydde samtlige fanger: ''«Det synes utvilsomt at man her står overfor rene tilintetgjørelsesleirer og at formålet var systematisk å utrydde samtlige fanger. Ved sult, mishandling og hårdt arbeid ble fangenes helse planmessig nedbrudt, hvoretter de enten døde eller ble avlivet som ubrukelige».''<ref>Lektor og historiker Einar Kr. Steffenak: ''Da nordmenn mishandlet fanger i krig'', [[Aftenposten]], 10. juni [[2004]]</ref>

I 1946 oppga sognepresten i Hemnes at 280 navngitte jugoslaver var gravlagt på kirkegården ved gården Knutli, og ved Fagerlimoen i Korgen var gravlagt 200-300 i flere massegraver. Tidlig på 1950-tallet ble det bestemt å anlegge en felles krigskirkegård i Botn ved Rognan og levningene ble gravd opp og flyttet. Krigsgravkontoret registrerte 205 gravlagte ved Fagerlimoen, men det er anslått at 220 mistet livet.<ref>Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985, s. 45</ref> I 1946 ble det reist ei minnestøtte ved Fagerlimoen der graven lå. Til 40 års minnedagen i 1982 ble det holdt en minnehøytid der med tidligere fanger fra Jugoslavia som gjester.<ref>Jan Gaute Buvik: Krigsfangeleiren i Korgen. 1985, s. 16 </ref>

Også på selve Korgfjellet, ved siden av ''Korgfjellet Fjellstue'', står det i dag en minnestøtte.

Etter andre verdenskrig ble det opprettet et vennskapssamband mellom Norge og Jugoslavia. Hemnes fikk [[Prokuplje]] som sin vennskapskommune og Vefsn fikk [[Gornji Milanovac]].<ref name="Okstindan_blodveien"/>