Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== I vest ===
[[Fil:2009-04-13 ConstantineTheGreat York.jpg|thumb|Bronsestatue av Konstantin i [[York]], [[England]], nær det sted hvor han ble utropt til ''augustus'' i 306.]]
Konstantin forsto den umiddelbare fare i å bli værende ved Galerius' hvor han ble holdt som et gissel. Hans karriere var avhengig av å bli reddet av sin far i vest. Konstantius var rask med å handle.<ref>Odahl, 75–76.</ref> Sent på våren eller tidlig på sommeren [[305]] krevde Konstantius at hans sønn måtte forlate hoffet for å hjelpe ham med krigføringen i [[romerske Britannia]]. Etter en lang kveld med drikking gikk Galerius med på forespørselen. Konstantins senere propaganda beskrev hvordan han flyktet fra hoffet om natten før Galerius kunne skifte mening. Han red fra det ene ''[[cursus publicus]]'' (posthust for ryttertjeneste) til det andre så raskt han kunne, byttet til nye, uthvilte hester der hvor det var mulig,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 27; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 39–40; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 61; MacMullen, ''Constantine'', 32; Odahl, 77; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 15–16; Potter, 344–5; Southern, 169–70, 341.</ref> og ved det tidspunkt Galerius var våken neste morgen, var Konstantin for langt unna til å bli stoppet.<ref>MacMullen, ''Constantine'', 32.</ref> Konstantin møtte sin far i [[Gallia]] ved Bononia ([[Boulogne]]).<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 27; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 39–40; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 61; Odahl, 77; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 15–16</ref>

Fra Bononia krysset far og sønn [[Den engelske kanal]] og reiste opp til Eboracum ([[York]]), hovedstad i provinsen Britannia Secunda og hvor det var en stor militærleir. Konstantin kunne tilbringe et år i nordlige Britannia ved sin far side, drive krig mot [[pikterne]] bortenfor [[Hadrians mur]] i løpet av sommeren og høsten.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 27, 298; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 39; Odahl, 77–78, 309; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 15–16.</ref> Konstantius' krigføring, som den til [[Septimius Severus]] før ham, avanserte antagelig dypt inn de piktiske områdene uten å oppnå større suksess.<ref>Mattingly, 233–34; Southern, 170, 341.</ref> Konstantius ble betydelig syk i løpet av året og døde den 25. juli 306 i Eboracum (York). Før han døde erklærte han sin støtte for å utnevne Konstantin til rangen av fullstendig ''augustus''. Den [[Alamannerne|alamanniske]] kongen, en [[Germanere|germansk]] [[barbar]] som romerne kalte for [[Chrocus]] og som var i Konstantius' tjeneste, proklamerte Konstantin som ''augustus''. Troppene som var lojale til Konstantius fulgte deretter etter, og resten av Britannia og deretter Gallia aksepterte også Konstantin.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 27–28; Jones, 59; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 61–62; Odahl, 78–79.</ref> [[Iberia]], som hadde vært underlagt hans fars område i mindre enn et år, avviste derimot sønnen som den nye herskeren.<ref>Jones, 59.</ref>

Konstantin sendte Galerius en offisiell beskjed om Konstantius' død og sin egen utnevnelse. Sammen med beskjeden sendte han et portrett av seg selv med kappen til en ''augustus''.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 28–29; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 62; Odahl, 79–80.</ref> Han krevde anerkjennelse som arving av sin fars posisjon og trone, og avviste ansvar for sin ulovlige overtagelse av hæren og hevdet at de hadde «tvunget den på ham».<ref>Treadgold, 28.</ref> Galerius ble rasende over det han fikk høre og nær satte fyr på portrettet. Hans rådgivere fikk roet ham ned, og argumenterte at fullstendig avvisning av Konstantins krav ville bety krig.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 28–29; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 62; Odahl, 79–80; Rees, 160.</ref> Galerius ble overtalt til å inngå et kompromiss: han innrømmet Konstantin tittelen ''cæsar'' framfor ''augustus'' (den sistnevnte posisjonen gikk isteden til Severus).<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 29; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 41</ref> Da han ville gjøre det helt klart at han alene ga Konstantin legitimitet, sendte Galerius personlig keiserens tradisjonelle purpurkappe.<ref>Odahl, 79–80.</ref> Konstantin aksepterte beslutningen,<ref>Jones, 59; MacMullen, ''Constantine'', 39; Odahl, 79–80.</ref> vel vitende at det ville fjerne enhver tvil om hans legitimitet.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 29.</ref>