Redigerer Kongsten fort (avsnitt)

=== <span id="Kommandantboligen">  </span> <br /> ===
'''Kommandantboligen''' var opprinnelig oppført i tømmer. I 1734 ble den gamle bygningen revet og erstattet av dagens bygning, oppført i råkilt [[granitt]]. Boligen var tidligere oppdelt i flere rom, men flere av deleveggene er nå revet. I mange år har det vært holdt visekvelder i kommandantboligen om sommeren. På sydsiden er det adkomst til kjelleren med videre adkomst til et underjordisk hvelvet rom i Østre redang. Dette rommet skal ha vært brukt som kruttkjeller. Innredingen er imidlertid noe forvirrende, idet det er en åpning mot nord langs Østre horn. Dette kan ha vært posisjon for en nedsenket kanon. Det er imidlertid lite sannsynlig at det har vært både åpning ut mot fienden, en brannfarlig kanon og kruttkammer samtidig. Det skal ha vært en fluktvei ut av festningen fra kommandantboligen til [[sortieport]]en i Østre horn.

<span id="Østre redang"> </span> <br />
'''Østre redang''' Utenfor kommandantboligen løper Østre redang. Herfra er det mulig å bestryke den lange muren langs Østre horn og videre forbi tørrgraven. Østre redangs flanke mot øst kan ikke beskyttes, men her danner det underliggende fjellet en nær 22 m vertikal mur. I Østre redang finnes det et underjordisk [[Hvelv (arkitektur)|hvelvet]] rom med adgang fra kjelleren i Kommandantboligen. Det skal her ha vært plass for ''en nedsenket kanon'' som kunne bestryke Østre horns flanke.

'''Østre kurtine''' danner overgangen fra Østre redang til tenaljeverket.

<span id="Tenaljeverket"> </span> <br />
'''Tenaljeverket''' eller stjerneverket består av 4 mindre bastioner i hver av stjernens spisser eller [[tenaljer]] og avslutter festningen mot syd. Bak fronten ligger en oppbygget kanonplattform og vollgang som er avsluttet av en mur. På innsiden av muren er terrenget ca. 2&nbsp;m lavere inn mot Provianthuset og Brønnhuset. Tidligere hadde tenaljeverket en noe annen utforming enn i dag. Fra denne indre muren var det fire «skjæringer» ut mot yttermuren. Sidene var oppført i [[tørrmur]], og i yttermuren var det kanonporter. Disse nedsenkede kanoner kunne  bestryke flere av tenaljeverkets flanker og muren langs Provianthuset. Kanonstillingene var overbygget med tjæret tømmer og jord, slik at vollgangen trolig fremsto som i dag. Det er uklart om den indre muren eksisterte, eller om anlegget med de overbygde kanonstillingene fremsto som stillinger med overbygde gallerier, sett fra Brønnhuset. Det hele var fullført først i 1690. I likhet med deler av de underjordiske rom i Horverket råtnet tømmertaket, og det hele ble trolig gjenfylt mot slutten av 1690-årene.<ref name="NM 80">
Norske minnesmerker s. 80
</ref>

<span id="Brønnhuset">  </span> <br />
'''Brønnhuset''' eller ''Cisternen''. For å kunne utholde en lengre [[beleiring]] er tilgang på vann av vesentlig betydning. Vann var også nødvendig ved hver kanon. Mellom hvert skudd måtte løpet trekkes gjennom med en våt visker for å sikre at det ikke lå igjen glør som kunne antenne neste ladning. På Kongsten finnes brønnen bak Tenaljeverket. Brønnhuset ble reist i 1692 med hvelvet stentak med et overbygget saltak i tre og ble ansett for å være bombesikkert.  Tilgangen på vann skal alltid ha vært tilfredsstillende.

<span id="Proviantmagasinet"> </span> <br />
'''Proviantmagasinet''', eller ''det av Graasteen byggede Proviant og Tøi-Huus'' danner store deler av festningsmuren mot sørvest. Veggen som inngår i festningsmuren stod ferdig  allerede i 1684. Deretter ble kjelleren og, over denne, to tønnehvelvede rom i hele bygget lengde, adskilt av en 2 m tykk delevegg i mur, oppført i 1687-89. Ferdig var bygningen først i 1699. 
Opprinnelig var de store, lange rommene delt i to etasjer med et tømret gulv. I veggen mot syd er det skyteskår for 4 kanoner. Som på datidens fartøyer var [[affutasje]]ne festet til veggen med tau for retting og oppfanging av [[rekyl]]. Dørene var utført i jern. Tilsvarende var det jernskodder som kunne lukkes foran vinduer og skyteskår. Proviantmagasinet ble brukt som  losji og matsal for mannskapet. Annen etasje og loftet over takhvelvingen ble brukt som lager. I kjelleren var det magasin for 156 [[centner]] (7,8 tonn) [[krutt]].<ref name="NM 166">
Norske minnesmerker s. 166
</ref>
I dag er mellomgulvet borte, og første etasje i provianthuset er innredet som festsal.

<span id="Rondellen">  </span> <br />
'''Rundellen'''. Bastionen mellom Provianthuset og porten har en sterkt avrundet spiss, derav navnet. Her finner en to bombesikre rom. Det ene skal ha hatt en nedsenket kanon. Etter tegninger fra 1807 synes plassen for en slik kanon å være meget begrenset. Den kunne knapt rettes i side. Ser en på størrelsen på kanonporten, kan den heller ikke rettes i høyde. Kanonen er låst til å skyte mot nedre del av trappen. Aktuell ammunisjon må trolig ha vært [[kardesk]]er. Kanonen må også ha vært liten for i det hele tatt å kunne blir transportert inn. <br />
På Rundellen står festninges flaggstang, godt synlig fra adkomstrappen og fra byen.

<span id="Portkurtinen">  </span> <br />
'''Portkurtinen'''. Adkomsten til fortet er via den mektige trappen fra Den dekkede vei opp til vaktstuene, som er sammenbygd med portkurtinen mellom Rundellen og Vestre redang. I front møter man en gitterport, levert fra Larvik jernverk i 1691. Over porten er Christian V/5s [[monogram]] fra 1685 innhugget.

I 1983 skulle en gjennomføre en lenge etterlenget restaurering av dette monogrammet. Så langt en kjente til hadde det her stått en «V» omskrevet av en «C» for Christian V. Under arbeidet oppdaget en imidlertid at det stod «XIII» inne i C-en. Dette avstedkom en rekke spekulasjoner og undersøkelser. Kunne dette stå for [[Karl II|Carl den XIII]], svensk og norsk konge i årene 1814-18? Under «XIII» igjen fant en «5». I brev av 21. sept. 1983 konkluderte Riksantikvaren med at dette var Christian 5s monogram. Christian hadde brukt både det arabiske «5» og det romerske «V». Her fant en det riktig å bruke den eldste versjonen.<ref name="Mindrealv_II">Mindrealv II s. 9-12</ref>

Innenfor porten passerer man en porthvelving med vaktstuer på begge sider, fortets ''[[corps de garde]]''. Dette var opprinnelig oppført i tre, men ble i 1741 gjenoppbygd i sten. Det minste rommet i sør var for [[offiser]]er, og det største i nord for de ''gevorbene mænd''. Begge rommene hadde peiser, skorstener og dører inn mot porthvelvingen. Siden vaktstuene også var en del av kurtinen, er veggen på denne siden opptil 2,5 m tykk og uten vinduer.

Nedenfor porten kommer den store trappen opp. Også denne opprinnelig i tre, senere i granitt. Den nederste delen kom «ubestilt» i krigsårene i 1942.

<span id="Vestre redang">  </span> <br />
'''Vestre redang''' ligger nord for Portkurtinen. Her er innredet to underjordiske rom som fortsatt er i god stand. Mot nord er en trang åpning, og en mener at dette ga plass for ''en nedsenket kanon''. Mot vest er en mindre åpning med jernlem. Tilsvarende i det indre rom: et «vindu» med jernskodde mot trappen og en murt peis med skorstein.

[[Fil:Sousterrain_Vestre_redang.JPG|thumb|left|Sousterrain under Vestre redang]]
Fortet hadde 10 underjordiske rom, kjent som ''''Sousterrains'''' eller ''[[kasematt]]er''. Disse var ment som losjement for fortets besetning, som kunne telle 150-200 mann. Fem av rommene lå i Hornverket, to i Vestre horn og tre i østre. Disse var utstyrt med  tak av tjæreimpregnert tømmer, overdekket med jord. Rommene hadde åpne peiser med skorsteiner opp til vollen. Uten skikkelig drenering og isolasjon var disse rommene kalde og fuktige og gikk snart ut av bruk som losji. Etter hvert forfalt de, takene raste ned, og til slutt ble de gjenfylt i 1690-årene. Det er ytterligere fem nedsenkede rom som har holdt bedre stand mot tidens tann, da de er bygget med hvelv av sten. I Østre redang finnes ett rom med adkomst fra kjelleren i Kommandantboligen. I Rondellen finnes to og likeens ytterligere to i Vestre redang med nedgang litt nord for Portvakten. 
{{Clear}}

<span id="De nedsenkede kanoner"> </span> <br />
'''De nedsenkede kanoner.''' Det skal ha vært plass for ''en nedsenket kanon'' i Østre redang med skuddretning langs Østre horns flanke, en i Rondellen og en i Vestre redang med skuddretning langs Vestre horns flanke. Når en studerer «kanonporten» i Vestre redang, kan en trekke den slutning at en nedsenket kanon her er tvilsom. Innerst i hjørnet mellom Vestre horn og Vestre redang er det en åpning på ca. 50 x 50&nbsp;cm helt nede ved bakken. Innenfor utvider tunnelen seg noe, samtidig som gulvet stiger markant. Det er under slike forhold vanskelig å tenke seg en kanon med fornuftig affutasje. Den vil i liten grad kunne rettes i side. I [[elevasjon]] kan den på grunn av gulvet og den lavtliggende åpningen heller ikke rettes. Det synes som om en kanon her vil skyte i bakken rett utenfor åpningen. Dersom gulvet er endret, kan det ha vært noe bedre, men noen god standplass er dette ikke. Kanskje åpningen i stedet har tjent som ventilasjon og en mulig sortieport for et hemmelig utfall fra fortet?

<span id="Den dekkede vei">  </span> <br />
'''Den dekkede vei''' er et voll og vollgravsystem som omslutter en forbindelsesvei fra Kongsten fort inn til ravelinet foran østre eller midtre sortieport i Fredrikstad festning. Omtrent på midten er en utvidelse som kunne tjene som et lite [[citadell]]. Den dekkede vei må anses som meget utsatt i strid.

Fortets '''skyts''' har variert gjennom tidene. I 1714 var fortet satt opp med kun 6 [[kanon]]er. Senere, i 1716, var antallet øket til 15 av mindre kaliber, men med de usikre årene 1716-1718 ble bestykningen betydelig bedret, og fortet hadde i 1720 20 stk. 18 punds kanoner (som skyter kuler på 18 [[pund (masseenhet)|pund]]). Antallet økte mot slutten av 1700-tallet til 23 kanoner i alle kaliber fra 1½ pund til 18 pund flatbaneskyts og 4 stk. mortere fra 45 pund til 200 pund. I 1814 var antallet igjen endret og var nå 8 stk. 12-punds, 2 stk. 8-punds, 4 stk. 6-punds kanoner og 4 stk. 10-punds mortere, og tillegg mindre skyts og geværer.

'''Fortet i kamp'''. Eneste gang fortet var i kamp, var i august 1814 da svenskene angrep Fredrikstad festning fra Tangen på [[Kråkerøy]] og opp [[Glomma]]s begge løp. Det ble da avfyrt noen skudd mot fartøyer nær [[Vaterland (Fredrikstad)|Vaterland]]. Ingen fra fortets besetning ble skadet under disse hendelsene.