Redigerer Kongsberg kirke (avsnitt)

=== Kongsberg kirke III ===
Den gamle kirken var nokså raskt i forfall grunnet store vedlikeholdskostnader. I 1721 bevilget kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] 12&nbsp;000 riksdaler fra Sølvverkets kasse til en ny kirke. Pengesummen var stor, men ikke nok, og forfallet fortsatte. Da påfølgende kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] så forfallet ved et besøk i 1733, ble det endelig fortgang på planleggingsarbeider med en ny kirke. [[Treverk]] og inventar fra den gamle kirken ble solgt, og mye av det endte blant annet i [[Lyngdal kirke (Buskerud)|Lyngdal kirke]] i [[Flesberg]].

Arbeidet med å tegne kirken falt på Oberberghauptmann [[Joachim Andreas von Stukenbrock]], som var en nøktern [[Pietisme|pietist]] som sørget for et meget enkelt ytre. Etter hans død overtok [[Michael Heltzen]] som med utpreget sans for dekorasjoner og utsmykning sørget for et rikt utstyrt interiør. Utformingen av kirken var inspirert av [[Garnisons kirke (København)]].<ref>Hoel, Kari: ''Monumentalarkitektur i Oslo''. Bergen: Vigmostad-Bjørke, 2008.</ref>

Stukenbrock la frem tegningene til den nye kirken 29. april 1739. De ble godkjent av kongen én måned senere, og 3. juli 1739 besluttet man å starte arbeidene. 21. april 1740 ble grunnsteinen nedlagt av Stukenbrock. Det ble løst av 17 skuddsalver i anledningen.

I 1745 stor murene ferdig, men grunnet pengemangel fikk arbeidet en foreløpig stopp frem til 1749. Da kom også taket på plass.

I 1756 døde Stukenbrock. Etterfølgeren, både som [[berghauptmann]] og arkitekt, var [[Michael Heltzen]]. Etter utdannelse fra [[Universitetet i København]] hadde Heltzen studert bergvitenskap i Tyskland i flere år. Under studieoppholdet i Tyskland hadde han fått med seg siste nytt innen kunst og arkitektur; [[rokokko]]en, som han tok med seg inn i Kongsberg kirke. Sammen med billedhugger [[Henrik Bech]] og malerne [[Eric Gustav Tunmarck]] og [[Niels Thaaning]] skapte han det som regnes som hovedverket innen norsk rokokko.