Redigerer Komet (avsnitt)

=== Koma og hale ===
{{Utdypende|Komethale}}
I det [[Solsystemet#Det ytre solsystemet|ytre solsystemet]] forblir kometene frosne og er derfor ofte nesten umulige å oppdage fra jorden med dagens teknikk på grunn av den lille størrelsen. Det er blitt rapportert observasjoner av inaktive kometkjerner i [[Kuiperbeltet]] ved hjelp av [[Hubble Space Telescope]],<ref name="jpl.nasa" /><ref name="Cochran1995">{{Cite journal|bibcode=1995ApJ...455..342C |title=The Discovery of Halley-sized Kuiper Belt Objects Using the Hubble Space Telescope |author1=Cochran |first1=Anita L. |last2=Levison |first2=Harold F. |last3=Stern |first3=S. Alan |last4=Duncan |first4=Martin J. |volume=455 |year=1995 |pages=342 |journal=Astrophysical Journal v.455 |doi=10.1086/176581|arxiv = astro-ph/9509100 }}</ref><ref name="Cochran1998">{{Cite journal|doi=10.1086/311515 |title=The Calibration of the \ITAL]Hubble Space Telescope\/ITAL] Kuiper Belt Object Search:Setting the Record Straight |year=1998 |last1=Cochran |first1=Anita L. |last2=Levison |first2=Harold F. |last3=Tamblyn |first3=Peter |last4=Stern |first4=S. Alan |last5=Duncan |first5=Martin J. |journal=The Astrophysical Journal |volume=503 |pages=L89|arxiv = astro-ph/9806210 |bibcode = 1998ApJ...503L..89C }}</ref> men disse observasjonene er også blitt betvilt.<ref name="Brown1997">
{{Cite journal|doi=10.1086/311009 |title=An Analysis of the Statistics of the \ITAL]Hubble Space Telescope\/ITAL] Kuiper Belt Object Search |year=1997 |last1=Brown |first1=Michael E. |last2=Kulkarni |first2=Shrinivas R. |last3=Liggett |first3=Timothy J. |journal=The Astrophysical Journal |volume=490 |pages=L119|bibcode = 1997ApJ...490L.119B }}</ref><ref name="Jewitt1996">{{Cite journal|bibcode=1996AJ....112.1225J |title=The Mauna Kea-Cerro-Tololo (MKCT) Kuiper Belt and Centaur Survey |author1=Jewitt |first1=David |last2=Luu |first2=Jane |last3=Chen |first3=Jun |volume=112 |year=1996 |pages=1225 |journal=Astronomical Journal v.112 |doi=10.1086/118093}}</ref> Når kometen nærmer seg det indre solsystemet, varmer solstrålingen opp vann, frosne gasser og andre flyktige materialer som finnes inne i kometen. De forringes og strømmer ut fra kjernen samtidig som de drar med seg støv.

Solens [[strålingstrykk]] og [[solvind]]en er opphavet til den enorme halen som peker bort fra solen. Den dannes av de strømmer av støv og gass som frigjøres fra den store og ekstremt tynne atmosfæren (komaen) som omgir kometen.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=4zjv84hHNPcC&pg=PA66#v=onepage&q&f=false |page=66 |title=A Complete Manual of Amateur Astronomy: Tools and Techniques for Astronomical Observations |isbn=9780486152165 |last1=Clay Sherrod |first1=P. Clay |last2=Koed |first2=Thomas L. |year=2003}}</ref>
{| class=toccolours align=right style="margin-left: 1em;"
|+ Sammensetningen av kometkomaen til Hale-Bopp (1997), normert etter H<sub>2</sub>O
|- bgcolor="#dfdfdf"
! Molekyler !! Mengde
|-
| [[Vann|H<sub>2</sub>O]] || 100
|-
| [[Karbonmonoksid|CO]] || 20
|-
| [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] || 6–20
|-
| [[Formaldehyd|H<sub>2</sub>CO]] || 1
|-
| [[Metanol|CH<sub>3</sub>OH]] || 2
|-
| [[Ammoniakk|NH<sub>3</sub>]] || 0,7–1,8
|-
| [[Metan|CH<sub>4</sub>]] || 0,6
|-
| [[Acetylen|C<sub>2</sub>H<sub>2</sub>]] || 0,1
|-
| [[Etan|C<sub>2</sub>H<sub>6</sub>]] || 0,3
|-
| [[Maursyre|HCOOH]] || 0,06
|-
| [[Keten|CH<sub>2</sub>CO]] || <0,03
|-
| [[Acetaldehyd|CH<sub>3</sub>CHO]] || 0,02
|-
| [[Etanol|CH<sub>3</sub>CH<sub>2</sub>OH]] || <0,05
|-
| [[Diethyleter|CH<sub>3</sub>OCH<sub>3</sub>]] || <0,45
|-
| [[Methylformiat|HCOOCH<sub>3</sub>]] || 0,06
|-
| [[Isocyanid|HNCO]] || 0,06–0,1
|-
| [[Formamid|NH<sub>2</sub>CHO]] || 0,01
|-
| [[Hydrogencyanid|HCN]] || 0,25
|-
| HNC || 0,04
|-
| [[Acetonitril|CH<sub>3</sub>CN]] || 0,02
|-
| HC<sub>3</sub>N || 0,02
|-
| [[Hydrogensulfid|H<sub>2</sub>S]] || 1,5
|-
| OCS || 0,5
|-
| H<sub>2</sub>CS || 0,02
|-
| [[Svoveloksid|SO]] || 0,2–0,8
|-
| [[Svoveldioksid|SO<sub>2</sub>]] || 0,1
|-
|}
[[Fil:17pHolmes 071104 eder vga.jpg|thumb|left|[[Holmes komet]] med sin blå ionhale til høyre.{{Byline|Foto: Ivan Eder, Ungarn|4. november 2007}}]]
[[Fil:Iras araki alcock.gif|thumb|left|Kometen [[IRAS–Araki–Alcock]] i falske farger.{{Byline|Foto: [[IRAS]] |1983}}]]
[[Fil:C2007N3Lulin2panel brimacombe.jpg|thumb|left|Kometen [[Lulin]]s antihale til venstre, ionehalen til høyre.{{Byline|Foto: Joseph Brimacombe, [[Australia]]|31. januar [topp] og 4. februar 2009 [bunn]}}]]
Komaen består generelt av [[hydrogen|H]]<sub>2</sub>[[oksygen|O]] og [[støv]]. Vannet utgjør omkring 90 % av [[volatiler|volatilene]] som utgår fra kjernen når kometen er mellom 3 til 4 astronomiske enheter (450 000 000 til 600 000 000 km) fra [[solen]].<ref name="Combi2004">{{Cite journal|bibcode=2004come.book..523C |url=http://www.lpi.usra.edu/books/CometsII/7023.pdf |title=Gas dynamics and kinetics in the cometary coma: Theory and observations |last1=Combi |first1=Micheal R. |last2=Harris |first2=Walter M. |last3=Smyth |first3=William H. |year=2004 |pages=523 |journal=Comets II}}</ref> H<sub>2</sub>O oppløses primært gjennom [[fotolyse]], og i en mindre grad gjennom fotoionisering, hvor [[solvind]]en spiller en mindre rolle enn [[fotokjemi]].<ref name="Combi2004" /> Større støvpartikler blir liggende igjen i kometens bane, mens mindre partikler dyttes bort fra solen inn i komethalen gjennom [[strålingstrykk]].<ref>{{Cite web|url=http://migall.fastmail.fm/astronomy/solar_system/small_bodies/hale_bop/jpl/define.htm |title=Comet Definitions |publisher=Michael Gallagher |last=Morris |first=Charles S. |accessdate=31. august 2013}}</ref>

Mens den faste kjernen oftest er mindre enn 60&nbsp;km i diameter, kan komaen være større enn solen, og ionehaler kan være lengre enn 1&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] (avstanden mellom solen og jorden).<ref name="Yeomans" /><ref>{{Cite journal|doi=10.1023/A:1021512317744 |year=2002 |first1=Rosine |last1=Lallement |last2=Bertaux |first2=Jean-Loup |last3=Szegö |first3=Karöly |last4=Nemeth |first4=Szilvia |journal=Earth, Moon, and Planets |volume=90 |pages=67-76 |title=The Shadow of Comet Hale–Bopp in Lyman-Alpha}}</ref> Omkring en måned etter et utbrudd i oktober 2007, hadde kometen [[17P/Holmes]] en kort stund en tynn støvatmosfære som var større enn solen.<ref name="atmosphere">{{Cite web|authorlink=David C. Jewitt |last=Jewitt |first=David |url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/holmes.html |title=The Splintering of Comet 17P/Holmes During a Mega-Outburst |publisher=University of Hawaii |accessdate=30. august 2013}}</ref> [[Den store komet av 1811]] hadde en koma som omtrent tilsvarte solens diameter.<ref name="primer">{{Cite web|title=The Comet Primer |work=Gary W. Kronk's Cometography |last=Kronk |first=Gary W. |url=http://cometography.com/educate/comintro.html |accessdate=30. august 2013}}</ref> Komaens størrelse reduseres når kometer krysser banen til [[Mars (planet)|Mars]] omkring 1.5 AE fra solen.<ref name="primer" /> I denne avstanden kan solvinden bli sterk nok til å blåse gass og støv ut av komaen og forlenge halen.<ref name="primer" />

Komaen og halen belyses av solen og blir synlige fra jorden når en komet passerer gjennom det indre solsystemet. Støvet reflekterer sollyset og gassene gløder av [[ionisering]]en.<ref name="le">{{Cite web|url=http://www.le.ac.uk/ph/faulkes/web/planets/r_pl_comets.html |title=Comets |publisher=University of Leicester |last1=Brinkworth  |first1=Carolyn |last2=Thomas |first2=Claire |accessdate=31. juli 2013}}</ref> De fleste kometer er for svake til å være synlige uten [[teleskop]], men noen få blir hvert tiår lyse nok til at de kan sees med det blotte øye.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=caYpAQAAMAAJ |page=75 |title=A field guide to the stars and planets |isbn=9780395934326 |last=Pasachoff |first=Jay M |year=2000}}</ref> Nå og da får en komet et stort og plutselig utbrudd av gass og støv, noe som kan få størrelsen på komaen til å vokse kraftig. Dette skjedde med [[Holmes komet]] i 2007.<ref name="atmosphere2">{{Cite web|last=Jewitt |first=David |url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/holmes.html |title=Comet Holmes Bigger Than The Sun |publisher=Institute for Astronomy at the University of Hawaii |accessdate=31. juli 2013}}</ref>

Strømmene av støv og gass danner hver sin adskilte hale som peker i noe ulike retninger. Halen av støv etter kometen danner ofte en bøyd hale, kalt type II eller støvhale.<ref name="le" /> [[Ion]]ehalen, eller type I-halen, består av gass, og er alltid rettet bort fra solen siden den i større grad påvirkes av solvinden og det magnetiske feltet.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.co.uk/books?id=S4xDhVCxAQIC&pg=PA422#v=onepage&q&f=false |page=422 |title=The Cambridge Guide to the Solar System |isbn=9781139494175 |last=Lang |first=Kenneth R. |year=2011}}</ref> Til tider kan det bli sett en kort såkalt [[antihale]], som peker i motsatt retning av ionehalen og støvhalen. Dette er endene av støvhalene som midlertidig blir presset foran kometen, sett fra vår synsvinkel.<ref>{{Cite web|title=PanSTARRS: The Anti Tail Comet |url=http://apod.nasa.gov/apod/ap130629.html |publisher=NASA |date=29. juni 2013 |accessdate=31. juli 2013}}</ref> Eksempler på kometer med synlige antihaler, er [[C/1956 R1 (Arend–Roland)]] i 1957, [[Hale-Bopp]] i 1997, [[Lulin]] i 2009 og [[C/2011 L4 (PANSTARRS)]] i 2013.

Observasjonene av antihaler og ionehalenes retning bort fra solen, bidro til oppdagelsen av solvinden.<ref name="harvard" /> Ionehalen dannes av den [[fotoelektrisk effekt|fotoelektriske effekten]] når solens [[ultrafiolett stråling|ultrafiolette stråling]] påvirker partikler i komaen. De ioniserte partiklene får en positiv elektrisk ladning som gir opphav til en «[[Elektromagnetisk induksjon|indusert]] [[magnetosfære]]» rundt kometen. Kometen og det induserte magnetfeltet danner et hinder for de utslyngede solvindpartiklene. Siden den relative hastigheten mellom solvinden og kometen er høyere enn lydens hastighet, dannes det en [[sjokkbølge]] foran kometen i solvindens strømningsretning. I denne sjokkbølgen samles en stor mengde ioner som «trer inn» i kometen i feltlinjer og danner en ionehale.<ref name="Modern Astrophysics 1996" />

Dersom ladingen i ionehalen er tilstrekkelig, vil de magnetiske feltlinjene trykkes sammen ved et punkt, i le av solvinden, langs ionehalen der en [[magnetisk omkobling]] inntreffer. Dette fører til at halen klippes av,<ref name="Modern Astrophysics 1996" /> noe som har blitt observert ved flere anledninger. Den 20. april 2007 observerte romsonden [[Stereo (romsonde)|Stereo]] at ionehalen til [[Enckes komet]] ble kuttet da kometen passerte gjennom et [[koronamasseutbrudd]].<ref name="kuttes" />

I 1996 ble det oppdaget at [[Hyakutakes komet]] utstrålte [[røntgenstråling]].<ref name="heasarc" /> Dette var ikke forutsett. Røntgenstrålene blir trolig fremkalt av vekselvirkningen mellom nøytrale [[atom]]er i kometens [[kometkoma|koma]] og ioniserte partikler fra solvinden. Når kraftig ladede ioner flyr gjennom kometens atmosfære, kolliderer de med kometatomer og molekyler. Ved disse kollisjonene fanger ionene inn et eller to elektroner som gir røntgenstråling og ultrafiolett lys.<ref name="kvi" /><ref>{{Cite journal|doi=10.1126/science.292.5520.1343 |title=Charge Exchange-Induced X-Ray Emission from Comet C/1999 S4 (LINEAR) |year=2001 |last1=Lisse |first1=C. M. |journal=Science |volume=292 |issue=5520 |pages=1343–8 |pmid=11359004 |last2=Christian |first2=DJ |last3=Dennerl |first3=K |last4=Meech |first4=KJ |last5=Petre |first5=R |last6=Weaver |first6=HA |last7=Wolk |first7=SJ|bibcode = 2001Sci...292.1343L }}</ref>

I 2013 rapporterte forskere fra [[ESA]] at [[ionosfære]]n til planeten [[Venus (planet)|Venus]] strømmer utover på en måte som ligner ionehalen til en komet.<ref name="ESA-20130129">{{Cite web|title=When A Planet Behaves Like A Comet |url=http://www.esa.int/Our_Activities/Space_Science/When_a_planet_behaves_like_a_comet |date=29. januar 2013 |publisher=ESA |accessdate=30. august 2013 |author=Staff}}</ref><ref name="Space-20130130">{{Cite web|last=Kramer |first=Miriam |title=Venus Can Have 'Comet-Like' Atmosphere |url=http://www.space.com/19537-venus-comet-atmosphere.html |date=30. januar 2013 |publisher=Space.com |accessdate=30. august 2013}}</ref>