Redigerer Knut Geelmuyden (avsnitt)

== Etter krigen ==
Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref>

I august 1946 kom en kort notis i ''[[Sandefjords Blad]]'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.''</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref><onlyinclude>
Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref>

Etter soning levde han blant annet av sesongarbeid som fruktplukker ved [[Sognefjorden]], og han skrev bøker som han solgte selv.

I 1953 ga han på eget forlag ut boka ''Forlat oss vår skyld'', som er en samling av foredrag han holdt under oppholdet på [[Ilebu fengsel|Ilebu]] &ndash; det som under krigen var [[Grini fangeleir]], som da freden kom ble landssvikfengsel. Mye av innholdet er først og fremst kirkehistorie, rett nok med et visst fokus på å forsvare autoritære holdninger. Andre er mer politiske: Foredraget «Samvittighetens røst», som inneholder brevet fra biskop Berggrav fra mai 1945 (se over), er et forsvar for Geelmuydens valg, der han går langt i å sammenlikne seg med Martin Luther som sto overfor de kirkelige autoriteter.<ref>Geelmuyden 1953: 49ff.</ref>

Kari Geelmuyden tok i 1953 sitt eget liv etter å ha slitt med psykiske problemer i lengre tid.<ref>Geelmuyden 2011: 26.</ref> Etter dette reiste Knut Geelmuyden sammen med en av sønnene rundt i Frankrike og Spania en tid. Tilbake i Norge kjøpte han seg et småbruk på Sørlandet, der han drev med griser, og senere med jordbærdyrking.<ref>Geelmuyden 2011: 30.</ref>

Geelmuyden døde i mars 1959 i [[Mandal]]. Bisettelsen fant sted i [[Kristiansand]].<ref>Dødsannonse over Knut Geelmuyden i ''Bergens Tidende'' 1959-04-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19590402_92_75_1}}.</ref>