Redigerer Knut Christian Langaard (avsnitt)

== Borgerarrest og arbeidskamp ==
Langaard sto i 1914 tiltalt for at han 13. september 1913 avfyrte et haglskudd mot Georg Dreier Antonsen og traff ham i ansiktet, slik at han mistet et øye.<ref>Indhereds-posten, mandag 11. mai 1914</ref> Antonsen hadde brutt seg løs fra arresten, og Langaard var blant de frivillige som deltok i borgerarresten av Antonsen, etter at han hadde vært hjemme for å hente en hagle.<ref>Steinkjer-Avisa, fredag 9. august 2019</ref> Da Langaard gikk inn i bygningen så han Antonsen over seg i en trapp og at det glimtet i en øks. Deretter fyrte han av et skudd. Han trodde det var Antonsens føtter han hadde sett, men som altså viste seg å være hodet. Langaard mente seg fullt berettiget til å skyte, ettersom det var selvforsvar. Dessuten hadde han som politiets medhjelper rett til å skyte, mente han. Det fremgikk av referatene fra rettssaken at den lokale handelsstand mente at Antonsen var en meget farlig mann, og at det hadde vært nødvendig å stanse ham. Hovedstadspressen hadde stilt seg mer kritisk til politiets opptreden og at de hadde latt godseieren slippe til med hagla. Antonsen ble dømt til ni måneders fengsel, en bot på 50 kroner og pålagt for alltid å holde seg unna Steinkjer, Sparbu, Stod og Beitstaden prestegjeld. Langaard ble frifunnet på alle punkter. Han flyttet imidlertid fra Steinkjer til Gjøvik før rettssaken startet, og vendte aldri tilbake til byen.<ref>Nidaros: Trøndelagen, lørdag 2. mai 1914</ref> 

I oktober 1931 sto han fram som en slags vokter ved arbeidskampene i hovedstaden, der det var massive demonstrasjoner mot [[streikebryteri]] ved [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotell]].<ref>
[http://www.pluto.no/doogie/volapuk/litt/e_eggen/Dokus_gimle121.htm «Voldsomme kommunist-tumulter utenfor Grand Hotell i går aftes»], artikkel i ''Tidens Tegn'' oktober 1931, gjengitt i faksimile på Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle]</ref> Langaard passet på at de arbeidsvillige fikk fred, og bedyret at dette arbeidet ikke kunne sees som streikebyteri siden streiken var ulovlig. Avisen ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' rapporterte at Langaards «Herkules-skikkelse i disse dager har stått som en søile foran Grand hotells hovedinngang», og berettet at han i Oslo-telegrammer til de danske aviser ble omtalt som «den 'Løvesterke' godseier».<ref>[http://www.pluto.no/doogie/volapuk/litt/e_eggen/Dokus_gimle138.htm «'Den løvesterke'...»], artikkel i ''Tidens Tegn'' oktober 1931, gjengitt i faksimile på Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle]</ref> Innsatsen ved Grand resulterte i en harselerende [[Mumle Gåsegg (pseudonym)|Mumle Gåsegg]]-portrettering i ''Dagbladet'': «Knud Langaard er Europas største landdyr, nest etter elgen som på den annen side hører til drøvtyggerne.»<ref>[https://www.nb.no/items/42c87b0127f67e0c6f4a9fda8c7c6610?page=5 «Mumle Gåsegg : Ukens Portrett»], ''Dagbladet'' 7. november 1931</ref>

Langaard oppsøkte snart portrettøren oppe i ''Dagbladet''redaksjonen og slo ham med «et par ørefiker». I pressen het det opprinnelig «flere slag», men Langaard rykket inn en presisering: «De forstår &ndash; sier hr. Langaard &ndash; at hvis jeg hadde gitt ham flere slag i hodet, så hadde han ikke levet nu».<ref>«Scenen i 'Dagbladet'», ''Aftenposten'' 10. november 1931</ref> Ifølge et referat skrevet av [[Harald Ramm]] tok Gåsegg «saken med ro», mens redaktør [[Einar Skavlan]] politianmeldte opptrinnet. Ramm mente også at portrettskribenter måtte være «oppmerksom på at jobben er forbundet med risiko».<ref>«Knut Langaard og Mumle Gaasegg», ''Morgenbladet'' 11. november 1931</ref> Påtalemyndigheten ville ikke akseptere poltianmeldelse fra andre enn den som ble slått, så saken ble lagt død.<ref>«Dagbladet og hr. Knut Langaard», ''Dagbladet'' 12. november 1931</ref>