Redigerer Knud Knudsen (avsnitt)

== Ord og ånd ==
[[Fil:Jonas Nicolai Prahm - Knud Knudsen.png|thumb|Knud Knudsen tegnet av [[Jonas Nicolai Prahm]] i [[1856]].]]
Knud Knudsens nasjonale og pedagogiske ideer kom til syne også når det gjaldt ordforråd. I boken ''Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning'', foreslo han hundrevis av nye fremmedord.{{tr}} Langt fra alle har blitt tatt i bruk i skriftspråket, men noen er blitt vanlige:{{tvilsomt}} «hundreår», «ordskifte» (i stedet for «diskusjon»), «særkjenne» (i stedet for «karakteristikon»),<ref>https://www.sprakradet.no/upload/spraknytt/Spraaknytt_2-2012.pdf S. 31</ref>{{bedre kilde}} «bakstrev», «tonelag» med flere.

På sin 80-årsdag ble han hyllet av blant andre Bjørnson og Ibsen. Ibsen skal ha uttalt at Knudsen hadde gitt ham en «sproglig vækkelse».{{tr}} Bjørnson deltok aktivt i Knudsens arbeid, og gikk kraftig ut både mot de som motarbeidet fornorsking, og mot landsmålets forkjempere. Senere forlot Bjørnson likevel fornorskingslinjen og gikk i stedet inn for riksmål.<ref>Didrik Arup Seip: ''Liten norsk språkhistorie'' (s. 41–42)</ref>

I sine siste år bidro han til å utforme loven av [[1896]] om høyere skoler, en lov som sammenfalt med hans ideer både når det gjaldt morsmålsundervisning og de moderne språks plass i forhold til de klassiske. Hans hovedsak var imidlertid alltid «målstrevet», og det var han som la det første teoretiske grunnlag for arbeidet med fornorsking og folkeliggjøring av det tradisjonelle skriftspråket.{{tr}} Både når det gjelder uttale og rettskrivning, er det hans hovedregler som senere har vært fulgt.{{tvilsomt}} I rettskrivningsreformen av 1907 ble både lyd- og formverk forandret ut fra de retningslinjer han hadde trukket opp. Reformen ble gjennomført av folk som regnet seg som Knudsens tilhengere og elever.

Da han døde, gav han en gave i form av et [[legat]] til videreføring av sitt arbeide. Denne arven forvaltes av [[Bymålslaget]].{{tr}} Pengene brukes til å gi ut Knudsens egne skrifter, samt støtte annet arbeid som er i samsvar med det språkpolitiske programmet hans. [[Bymålslaget]] og [[Oslo katedralskole]] har satt opp en minnesten over ham på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]].