Redigerer
Knebukser
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Guttebukser, mamelukker, nikkers, ride- og uniformsbukser=== [[Fil:Group of boys working in the Williamston Mill.jpg|thumb|left|Amerikanske arbeidere tidlig på 1900-tallet. Guttene har knebukser, bare bein og [[skyggelue]]r, de voksne [[langbukse]]r, sko og bredbrennede hatter.]] Da langbuksene kom på 1800-tallet, og det etter hvert ble vanlig med egen drakt for barn, ikke vare voksenklær i liten størrelse, ble korte bukser og lange strømper et plagg forbeholdt gutter. De minste var ofte kledt i kjoleliknende barnekitler, mens litt større fikk knebukser. Guttene fikk vanligvis langbukser og [[dress]] først da de ble [[konfirmert]] og regna som voksne. Denne skikken holdt seg i Norge fram til [[mellomkrigstida]]. Selv om bukser tradisjonelt i Vesten bare har blitt båret av gutter og menn, kom sydde [[Mamelukk (klesplagg)|mamelukker]] i kvinne- og jentemoten på 1800-tallet. Det var [[underbukse]]r med side buksebein der [[blonde]]kanten var synlig under kjolekanten. Knebukser har fra tid til også vært fritidsplagg for menn; det gjelder for eksempel ridebukser, golfbukser, klatre- og skinikkers. Fra slutten av 1800-tallet ble knebukser populære som en ny type ride- og uniformsbukser. Buksene hadde et traktformet snitt, var vide og poseformede over lårene, men smalnet fra knærne og et stykke ned på leggen. De ble båret sammen med høye skafte- eller snørestøvler, med [[leggings]], [[gamasjer]] eller [[puttees]] (beinviklinger). Som korte langbukser ble ridebuksene kneppet eller snørt tett til beinet under kneet slik at støvlene dekket nederste del. Slike stramme uniformsbukser kalles ''spidsbukser'' på dansk, mens en litt annen type ettersittende ridebukser kalles [[jodhpurs]] på engelsk og andre språk. Vide knebukser ble brukt av armeer både i og utenfor Europa, blant annet i [[Russland]], [[Japan]] og østeuropeiske land før, under og lenge etter [[første verdenskrig]]. I [[mellomkrigstida]] og under [[andre verdenskrig]] ble imidlertid vide støvlebukser særlig forbundet med «[[brunskjortene]]», det tyske nazistpartiets gatetropper, og [[Wehrmacht|tyske soldater]] generelt. Rytterbukser og lange støvler for fotsoldater ble derfor i mange hærer etter 1945 erstattet av moderne, «angloamerikanske» feltbukser, det vil si posete langbukser, kombinert med lave støvler. |} <gallery heights=180 style=font-size:95%> Fil:Ulrich3mecklenburg.jpg|Den tyske hertugen Ulrich zu Mecklenburg i [[1573]] i knebukser i form av overdådige [[pludderbukser]] der bukseforet velter ut. Buksene var mote på 1500-tallet og ble båret sammen med lange [[hoser]] eller strømper. Fil:A-voluptuary.jpg|[[James Gillray]]s karikatur av den engelske [[Georg IV av Storbritannia|kronprins Georg, prins av Wales]] som storeter [[1792]] viser tradisjonell [[buksesmekk]] på knebukser. Slike klaffer er beholdt i noen [[bunad]]sbukser («[[klaffebrok|klaffebrøker]]») og tyske [[lederhosen]]. Fil:Dreier Plansje03 1.jpg|«Bonde fra Vinger» tegnet av [[Johan F. L. Dreier]] tidlig på 1800-tallet. Tradisjonelle norske bondedrakter var påvirket av europeisk herremote på 1700-tallet, og knebukser var vanligere enn langbukser. File:Bundesarchiv Bild 183-1988-0107-503, Major Friedrich Hoßbach (Mitte).jpg|Mellomlange, [[posebukser|poseformede]] ridebukser og høye støvler ble uniformsmote sist på 1800-tallet. Bildet viser major [[Friedrich Hossbach]], Adolf Hitlers adjutant, og [[NSDAP|nazistiske partifeller]] i slike knebukser [[1934]].{{byline|Deutsches Bundesarchiv}} </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon