Redigerer Klokkestøper (avsnitt)

==== Nederlandske klokkestøpere i Norge ====
Nederlandske klokkestøpere finner vi nevnt på flere av våre senmiddelalderske kirkeklokker, særlig da nordpå. På en nu forsvunnet klokke i Vik kirke i [[Sunnfjord]] var omtalt en Jacob Johannesson og årstallet 1537. Det samme støpernavn gjenfinner vi sammen med årstallet 1508 på en liten klokke [[Tromsøysundet]]s kirke utenfor [[Tromsø]], men der kalles han Jacobus Johannis de Campis. Altså er han fra Kampen i [[Nederlandene]]. Kampen stod i livlig handelsforbindelse med Bergen, så det er ganske naturlig at man har fått kirkeklokker til norske kirker derfra. På en klokke i [[Trondenes kirke]] nevnes enn videre Dankers klokkestøperi i [[Amsterdam]].

Av særlig interesse er det at vi på Vestlandet og i Nord-Norge kjenner klokker av den kjente klokkestøper Gert van Wou (Gerhardus de Wou) av hvem det kjennes klokker fra årene 1474-1523, og som var borger i Kampen i Nederland. Mester Gert har støpt klokkene både til [[Hamburg]]s domkirke i 1487 og Sct Petri kirke i Hamburg. Videre støpte han i 1490 en klokke til landsbykirken i Krusenach, i 1497 middelalderens største klokke med innskriften «Maria Gloriosa» til domkirken i [[Erfurt]] og i 1502 en klokke til [[Braunschweig]]s domkirke. Til norske kirker har han støpt [[Haram kirke]]s klokke (på [[Møre]]) i 1484 og klokken til Verøy kirke, hvis støpeår er usiikert, men som under ingen omstendigheter kan være fra 1540 som tidligere antatt.

Gert van Wous arvinger var sønnen Willem van Wou og datteren Mette Bonge. Sønnen overtok farens verksted, for han nevnes i 1506 på en klokke i [[Flosta kirke]] i Dyvåg i [[Aust-Agder]] med innskriften: <blockquote>Til ære for [[St Laurentius|Laurentius]] [[martyr]] og tapper kriger, gjorde Wilhelm av Wou mig i det Herrens år 1506</blockquote> Norges handelsforbindelser med Nederlandene i senmiddelalderen er også kjent fra [[arkeologi]]ske kilder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norske håndverkere i middelalderen|publikasjon=[[Morgenbladet]]|url=|dato=19. mai 1933|forfattere=Sigurd Grieg|via=|bind=|hefte=|sider=4|sitat=}}</ref>

Gamle [[stedsnavn]] kan vitne til klokkestøpning. Ofte ble klokker støpt nær det tårn de skulle henge i. Middelalderens dårlige transportmuligheter gjorde det egentlig umulig å etablere sentralt beliggende klokkestøperi. Fra [[Danmark]] kjenner vi stedsnavn som Klangshøj,<ref>[https://www.researchgate.net/figure/The-location-of-Klangshoj-at-Vennebjerg-and-Jelling-in-Jutland_fig1_313551249 Klangshøj, Danmark]</ref> og Klokkehøj<ref>[https://map.krak.dk/s%C3%B8g/klokkeh%C3%B8j-herning Klokkehøj, Danmark]</ref> i [[Jylland]], Klokke(r)bakke, Klokkebjerg, Klokpyt, Klokkegrav, Klokkehul, og ved flere av disse er det også spor av aktivitet fra klokkestøping (det har vært utgravinger ved Jelstrup). De er spredt over det meste av Danmark. Noen steder har det vært støpevirksomhet inne i kirkebygget.