Redigerer Klima (avsnitt)

=== Klassifiseringer knyttet til vegetasjon og plantevekst ===

Det finnes flere klimaklassifikasjoner som baserer seg på plantevekst eller vegetasjonsgrupper. Disse forholder seg stort sett til to hovedkriterier – tørrhet (ariditet) og varme. Høy tørrhet er her ikke det samme som lite nedbør. Det er tale om «effektiv nedbør», det vil si [[nedbør]] minus [[fordampning]]. Ettersom høyere temperatur gir større fordamnping, kan forholdet mellom nedbør og temperatur brukes som et mål på nedbøreffektivitet.<ref>Roger G. Barry og Richard J. Chorley: ''Atmosphere, weather and climate'' (6. utgave), Routledge, London og New York 1992, ISBN 0415077605, side 336.</ref>

Lang-indeksen (utviklet av den tyske geologen [[Richard Lang]] (1882–1935) i 1915) er et eksempel på dette: forholdet mellom gjennomsnittlig årlig nedbør (i millimeter) og årsmiddeltemperatur (i grader celsius). Er indeksen under 40, betegnes området som tørt (arid). Er den over 160, er området hyperfuktig (perhumid).<ref>Barry og Chorley, side 336.</ref>

==== Köppens klimaklassifisering ====
{|class="wikitable" style="float: right;"
|+ Köppens klimaklassifiseringssystem med symboler for første, andre og tredje bokstav.<ref name=Peel>{{cite journal | last1=Peel |first1=M. C. |last2=Finlayson |first2=B. L. |last3=McMahon |first3=T. A. | year=2007 | title= Updated world map of the Köppen–Geiger climate classification | journal=Hydrol. Earth Syst. Sci. | volume=11 | pages=1633–1644 |doi=10.5194/hess-11-1633-2007 | url=http://www.hydrol-earth-syst-sci.net/11/1633/2007/hess-11-1633-2007.html | issn = 1027-5606}} ''(direct: [http://www.hydrol-earth-syst-sci.net/11/1633/2007/hess-11-1633-2007.pdf Final Revised Paper])''</ref>
|-
! colspan="6"|[[Fil:Köppen World Map (retouched version).png|miniatyr]]
|-
! 1. !! 2. !! 3. !! colspan="3"| Beskrivelse
|-
|rowspan="4"| A || f || rowspan="4"| || rowspan="4"| Tropisk || Regnskog
|-
| m || [[Monsun]]
|-
| w || [[Savanne]], våt
|-
| s || Savanne, tørr
|-
|rowspan="5"| B || W ||rowspan="2"| || rowspan="5"| Tørt || [[Ørken]] || rowspan="2"|
|-
| S||  [[Steppe]]
|-
|rowspan="3"| || h ||rowspan="3"| || Varmt
|-
| k || Kaldt
|-
| n || Mildt
|-
|rowspan="6"| C || s ||rowspan="3"| ||rowspan="6"| Temperert || Tørr sommer
|-
| w || Tørr [[vinter]]
|-
| f || Uten tørr årstid
|-
|rowspan="3"| || a ||rowspan="3"| || Varm [[sommer]]
|-
| b || Varm sommer
|-
| c || Kald sommer
|-
|rowspan="7"| D || s ||rowspan="3"| || rowspan="7" | Kald</br> (kontinental) || Tørr sommer
|-
| w || Tørr vinter
|-
| f || Uten tørr årstid
|-
|rowspan="4"| || a ||rowspan="4"| || Varm sommer
|-
| b || Varm sommer
|-
| c || Kald sommer
|-
| d || Meget kald vinter
|-
| rowspan="2"| E || T || rowspan="2"| ||rowspan="2"| [[Polar]] || [[Tundra]]
|-
| F || Evig vinter</br> ([[iskappe]])
|}

[[Fil:MonthlyMeanT.gif|høyre|miniatyr|Månedlige gjennomsnittlige overflatetemperaturer fra 1961 til 1990. Dette er et eksempel på hvordan klimaet varierer med beliggenhet og sesong.]]

[[Fil:BlueMarble_monthlies_animation.gif|høyre|miniatyr|Månedlige globale bilder fra NASA Earth Observatory [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/BlueMarble_monthlies_SMIL.svg (interaktive SVG) {{Byline|Foto fra NASA, av Reto Stöckli}}]]]

Den tysk-russiske meteorologen [[Vladimir Köppen]] (1846–1940) er den som har utviklet de mest brukte av de vegetasjonsbaserte klimaklassifiseringene. Mellom 1900 og 1936 publiserte han flere arbeider med stadig mer detaljerte og komplekse inndelinger av klimaet.

Köppens klimaklassifisering avhenger av gjennomsnittlige månedlige verdier for temperatur og nedbør. Den mest brukte formen av Köppens klimaklassifisering har fem primære typer merket A til E. Disse er:<ref>Som norske klimabetegnelser er her brukt de samme som i ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'', bind 8, side 607, Kunnskapsforlaget 1997.</ref>
* A for tropisk regnklima
* B for tørt klima (ørken- og steppeklima)
* C for temperert regnklima (varmtemperert klima)
* D for snø-skog-klima (kaldtemperert klima, borealt klima)
* E for polarklima

I tillegg brukes bokstav H for klimaet i høyfjellsregioner.<ref name="Ahrens" />

Disse fem kan videre deles inn i underkategorier, som:
* A: regnskog (Af), monsun (Am), savanne (Aw)
* B: steppe (BS), ørken (BW)
* C: vintertørt klima (Cw), sommertørt klima (middelhavklima) (Cs), klima uten tørkeperiode (Cf)
* D: vintertørt klima (Dw), klima uten tørkeperiode (Df)
* E: tundraklima (ET), glasialklima (EF)

'''''Tropisk regnklima''''' er varmt og vått. Alle måneder har [[månedsmiddeltemperatur]] på 18 °C eller høyere. [[Regnskogklima]]et har mye nedbør (normalt 60 mm eller mer) i alle måneder. Årsmiddelet er typisk på over 1500 mm og kan komme opp i over 4000 mm på vindsiden av fjellrekker. Områder med [[monsunklima]] har gjerne 1–2 relativt tørre måneder, men klimaet er ellers mye likt regnskogens. [[Savanneklima]]et har en noe lenger tørr periode, om vinteren når sola står lavt.<ref name="Ahrens" />

'''''Det tørre klimaet''''' har lite nedbør hele året, og potensiell [[fordampning]] og transpirasjon vil gjerne overstige nedbørmengden. Dette er den vanligste hovedtypen av klima (rundt 26 prosent av landoverflaten). Sommertemperaturene i [[ørkenklima]] er høye, men med relativt stor døgnvariasjon (under 25 °C om natten, 40 °C eller mer om dagen). Vintertemperaturen er gjerne mer moderat. Områder med det halvtørre [[steppeklima]]et har noe høyere nedbør (200–400 mm i året). Dette er dermed overgangssoner til de mer fuktige klimasonene.<ref name="Ahrens" />

'''''Det varmtempererte klimaet''''' har milde vintre som et generelt trekk. Det kan være kalde perioder, men ingen måneder har månedsmiddeltemperatur på under minus 3 °C. [[Vintertørt klima]] defineres ved at gjennomsnittlig månedsnedbør i den våteste sommermåneden er minst ti ganger høyere enn i den tørreste vintermåneden. I deler av Asia er dette «egentlig» tropiske områder som ligger så høyt at snittemperaturen blir for lav. [[Sommertørt klima]] har i snitt under 40 mm nedbør i den tørreste sommermåneden. Dessuten har den våteste vintermåneden minst tre ganger så mye nedbør som den tørreste sommermåneden. Varmtempererte områder uten en distinkt tørkeperiode kan igjen deles i tre under-underkategorier basert på temperatur i og lengde på sommeren.<ref name="Ahrens" />

'''''Det kaldtempererte klimaet''''' kalles gjerne kontinentalt, ettersom det i stor grad er kontrollert av store nærliggende landmasser. Vintrene kan være strenge og periodevis med bitende kulde og sur vind. Den kaldeste måneden har gjennomsnittstemperatur på under 3 minusgrader. Sommertemperaturen i disse strøkene er ulik, men standarddefinisjonen tilsier at månedsmiddelet i den varmeste måneden er minst 10 plussgrader.<ref name="Ahrens" />

'''''Polarklimaet''''' har lave temperaturer hele året – ingen måneder med middel over 10 plussgrader. Skillet mellom [[tundraklima]] og [[glasialklima]] går på at de glasiale områdene har middeltemperatur under null i samtlige av årets måneder.<ref name="Ahrens" />

==== Thornthwaites første system ====
For å avbøte noen av svakhetene ved Köppens system utviklet den amerikanske klimatologen [[Charles Warren Thornthwaite]] (1899–1963) et nytt klassifikasjonssystem tidlig på 1930-tallet. Dette systemet benytter også temperatur- og nedbørmålinger. Det ser samtidig på forholdet mellom den naturlige vegetasjonen og klimaet. Særlig tar Thornthwaite-systemet hensyn til forholdet mellom nedbør (P) og fordampning (E) og hvordan disse innvirker på planters vekst. Thornthwaite lanserte P/E-indeksen, som er definert som årssummen av månedenes P/E-forhold, som i hovedsak beregnes ved å dividere månedlig nedbør med månedlig fordampning. P/E-indeksen benyttet han så til å beskrive fem «fuktighetsprovinser» med ulik vegetasjon: regnskog, skog, gressletter, stepper og ørken.<ref name="Ahrens" />