Redigerer Kleopatra (avsnitt)

==== Forholdet til Cæsar ====
[[Fil:Cleopatra and Caesar by Jean-Leon-Gerome.jpg|right|thumb|''Julius Cæsar møter Kleopatra''. Maleri av [[Jean-Léon Gérôme]], 1866]]
[[Fil:Denderah3 Cleopatra Cesarion.jpg|thumb|left|150px|Relieff av Kleopatra og Cæsarion på tempelet i Dendera.]]
Ivrig etter å dra fordel av Julius Cæsars raseri overfor Ptolemaios, lot Kleopatra seg i all hemmelighet smugle inn i palasset for å møte Cæsar. Historikeren [[Plutark]] har i sin biografi ''Livet til Julius Cæsar''<ref>Plutark: ''Parallel Lives - The Life of Julius Caesar'', 49</ref> gitt en fargerik beskrivelse av hvordan hun kom seg forbi Ptolemaios' vakter ved å være rullet inn i teppe som hennes tjener Apollodoros bar.<ref>Plutark: ''Caesar'' 49.1–3</ref> Det ble presentert for Julius Cæsar av hennes tjenere som rullet ut teppet sammen med Kleopatra. Cæsar ble sjarmert av denne gesten, og hun ble hans elskerinne. Ni måneder etter deres første møte, i [[47 f.Kr.]], fødte Kleopatra deres sønn, Ptolemaios Cæsar, kalt for [[Cæsarion]], hvilket betyr «Lille Cæsar».

Ved dette tidspunkt oppga Cæsar sine planer om å annektere Egypt og isteden støttet han Kleopatras krav på tronen. Etter at [[Mithridates fra Pergamon|Mithridates]] løftet beleiringen av Alexandria, beseiret Cæsar hæren til Ptolemaios i [[Slaget ved Nilen (47 f.Kr.)|slaget ved Nilen]] og lot den unge Ptolemaios drukne i den samme elven.<ref>''De Bello Alexandrino'', 28–32</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'', 42.43</ref> Deretter lot han Kleopatra gjeninnsettes på Egypts trone, men med hennes enda yngre bror [[Ptolemaios XIV av Egypt|Ptolemaios XIV]] som medregent.<ref>''De Bello Alexandrino'', 33</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 42.44</ref><ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''Caesar'' 35.1</ref> Da Cæsar forlot Egypt stasjonerte han en romersk okkupasjonshær på tre legioner under kommando av Rufio.<ref>Suetonius: ''Caesar'' 76.3</ref>

Selv om Kleopatra var 21 år gammel da hun møtte Cæsar og han var 52 år, ble de elskere under Cæsars opphold i Egypt i tiden 48 og 47 f.Kr. Kleopatra hevdet at Cæsar var far til hennes sønn og ville at han skulle gjøre gutten til sin arving, men det nektet Cæsar, og valgte sin grandnevø [[Augustus|Octavianus]] isteden. I løpet av dette forholdet hevdes det også, blant annet av [[Plinius den eldre]], at Kleopatra introduserte Cæsar til hennes [[astronom]] [[Sosigenes av Alexandria|Sosigenes]] som var den første som foreslo [[29. mars|skuddårsdag]] og [[skuddår]], og den som Cæsar konsulterte angående hans [[juliansk kalender]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/555018/Sosigenes-of-Alexandria «Sosigenes of Alexandria»]</ref>

Kleopatra, Ptolemaios XIV og Cæsarion besøkte Roma sommeren 46 f.Kr. Den egyptiske dronningen bodde i et av Cæsars landssteder.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 43.27.3</ref><ref name="Cicero">Cicero: ''Letters to Atticus'' 15.15.2</ref> Forholdet mellom Kleopatra og Cæsar var opplagt for det romerske folket og det var en skandale ettersom Cæsar fortsatt var gift med [[Calpurnia Pisonis]]. Men Cæsar fikk til og med reist en gyllen statue av Kleopatra representert som Isis i tempelet til [[Venus (gudinne)|Venus Genetrix]], den mytiske stammoren til Cæsars familie, og som var plassert utenfor [[Cæsars forum|Forum Julium]].<ref>[[Appian]]: ''Civil Wars'' 2.102.424</ref><ref>Dio Cassius: ''Roman History'' 51.22.3</ref> Den romerske taleren Cicero skrev i et av hans bevarte brev at han hatet den utenlandske dronningen.<ref>Cicero: ''Letters to Atticus'' 14.8.1 (skrevet den 16. april 44 f.Kr.) sa at han var meget gald at dronningen hadde flyktet.</ref> Kleopatra var også til stede i Roma da Cæsar ble myrdet den 15. mars 44 f.Kr. Hun reiste deretter med sine slektninger tilbake til Egypt. Da Ptolemaios XIV døde – etter sigende forgiftet av sin søster – gjorde Kleopatra sin sønn (i navnet) Cæsarion til sin medregent og etterfølger, og ga ham epitetene Theos Filopator Filometor (= Den far- og morelskende Gud).<ref>[[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)'' 15.89</ref><ref>Porfyrios: ''Fragmente der griechischen Historiker'' (FGrH) 260 F 2, 16-17</ref><ref>Stele BM 377 (15. februar 42 f.Kr.) og andre.</ref>