Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

== Nasjonal status ==
[[Fil:St. Olavs Hospital, Nevrosenteret (02).JPG|miniatyr|Nevrosentret ved [[St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim]] ble åpnet i 2006]]
[[Fil:Rikshospitalet Gaustad 19jun2005.jpg|miniatyr|Nevroklinikken ved [[Oslo universitetssykehus]] ligger ved [[Rikshospitalet]] på Gaustad]]
Manglende offentlig fokus og bevilgninger, for klasehodepine spesielt og hodepine generelt, er og har vært et universelt problem gjennom flere tiår.<ref name="Fourier & Belin (2019)"/> Rossi, Little, De La Torre & Palmaro (2018) hevdet nylig, at klasehodepine er den verste smerten som kan påføres et menneske,<ref name="Rossi, Little, de La Torre & Palmaro (2018)"/> og han har vitenskapelig støtte for dette utsagnet fra en lang rekke med internasjonale forskere.<ref name="Nesbitt & Goadsby (2012)"/><ref name="Rozen & Fishman (2012)"/><ref name="Steinberg, Fourier, Ran, Waldenlind, Sjöstrand Belin (2018)"/><ref name="Fourier & Belin (2019)"/> Det britiske [[National Health Service]] (NHS) rangerte nylig (i september 2019) de 20 mest smertefulle lidelsene i [[Storbritannia]], basert på sykehistorien til mer enn 60 millioner briter, og bekrefter at klasehodepine er den mest smertefulle av alle lidelsene.<ref name="Matthews & Campbell (2019)"/>

Det er vanskelig å leve med smertefulle lidelser svært få forstår. Man vet at både fastleger, legevakt, akuttmottak, sykehusavdelinger og offentlig forvaltning mangler god kunnskap for å kunne yte pasienter med alvorlige hodelidelser gode tjenester.<ref name="Rossi, Craven & De La Torra (2017)"/> Dette er årsaken til at mange med klasehodepine og noen andre lidelser får desperate følelser omkring sosial ensomhet. Misforståelser og grunnleggende kunnskapssvikt om lidelsen fører alt for ofte til feil behandling av pasientene.<ref name="Rossi, Little, de La Torre & Palmaro (2018)"/><ref name="Laguipo (2020)"/>

I [[Norden]] har hodepine de siste årene fått gradvis større fokus, og flere nye forskningsprosjekter har fått offentlige midler. Det er allikevel sånn, at hodepine får svært lite midler sammenlignet med samfunnsmessig tilsvarende krevende lidelser. I Norge ledes det nasjonale arbeidet av professor i nevrologi [[Lars Jacob Stovner]], som er leder for [[Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine]] (NKH) ved [[St. Olavs hospital]] ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) i [[Trondheim]]. NKH er en nasjonal tjeneste som skal bygge opp og spre kompetanse om utredning og behandling av ulike former for hodepine i Norge. De driver med [[forskning]] og deltar i forskningsnettverk, og tjenesten skal bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis og at det etableres standardiserte forløp for utredning og behandling av hodepine.<ref name="NKH 2018"/>

Et av tiltakene NKH er i gang med er å bygge opp et nasjonalt register for pasienter med TACs; ''Nasjonalt kvalitetsregister for alvorlige primære hodepiner''. Formålet er å gi pasienter med alvorlige primære hodepiner likeverdig tilgang til behandling, samt å sikre kvaliteten av diagnostikk, behandling og oppfølging og legge til rette for forskning. Personer som kommer med i dette må gi skriftlig samtykke til det og ha kontakt med en nevrologisk avdeling eller privatpraktiserende nevrolog, ha en sikker diagnose satt av en nevrolog, og være over 18 år gammel.<ref name="NKH (2016)"/>

=== Nasjonal statistikk for hodepine ===
Ulike former for hodepine er den tredje største årsaken til at folk ikke møter på jobb og skole i Norge. I perioden 2010–2013 registrerte [[NAV]] at den gjennomsnittlige årlige forekomsten av [[legemeldt sykefravær]] (sykemelding) som skyldtes hodepine på 17 dager eller mer blant arbeidstakere, samlet sett utgjorde 3,9 ‰ av totalen. Det innebærer mer enn {{nowrap|8 000}} sykefravær på 17 dager eller mer årlig. Kvinner hadde tildels betydelig større fravær enn menn; i forholdet {{nowrap|6,1:1,8}}. Størst fravær var det i aldersgruppen {{nowrap|25–34 år}}, fulgt av {{nowrap|35–44 år}}, {{nowrap|45–54 år}}, {{nowrap|16–24 år}}, og {{nowrap|55–69 år}}. Kvinner hadde størst fravær i næringen helse-/sosialtjenester, mens menn hadde størst fravær i næringen transport/lagring. Yrkesmessig hadde kvinner i gruppen førskolelærere størst fravær, mens menn med størst fravær tilhørte gruppen sosionomer, vernepleiere eller barnevernspedagoger.<ref name="NAV (2018)"/>

=== Prevalens for klasehodepine i befolkningen ===
Internasjonalt regner man med en prevalens på cirka {{nowrap|1:1 000}} (0,1 %).<ref name="Eller & Goadsby (2016)"/> I Norge har det aldri blitt gjort noen større undersøkelser som kan si noe sikkert om prevalensen i befolkningen, men den norske professoren, spesialist i nevrologi, [[dr.med.]] [[Ottar Sjaastad]] publiserte i 2003 resultater fra et intervju han personlig hadde gjort, av {{nowrap|1 838}} personer i [[Vågå]], der han fant at sju personer av led av klasehodepine, noe som tilsvarer en prevalens på 0,38 %.<ref name="Sjaastad (2003)"/> Den er imidlertid neppe representativ. Alstadhaug & Ofte (2015) anslår at prevalensen i befolkningen ligger omkring {{nowrap|0,5–1 av 1 000}},<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/> og i så fall lider omkring {{nowrap|2 500–5 000}} nordmenn statistisk sett av CH, i en eller annen form og grad.<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/>

Klasehodepine er mer vanlig blant [[mann|menn]] enn [[kvinne]]r. Forholdet mellom dem har opp til nå blir regnet som {{nowrap|3:1–4:1}},<ref name="Burish (2017)"/> men andelen [[kvinne]]r har lenge vært økende. Dette skyldes trolig i hovedsak bedre diagnoseverktøy og større forståelse for at det av kjønnsmessige årsaker kan være vanskeligere å diagnostisere kvinner enn menn. En dansk studie fra 2017 antyder at forholdet mellom menn og kvinner nå er nær {{nowrap|2:1}}.<ref name="Lund, Barloese & Petersen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Lund, Snoer & Jensen (2019)"/>

Klasehodepine er ofte fullstendig [[funksjonshemning|invalidiserende]] i deler av året eller hele tiden. De fleste debuterer i alderen {{nowrap|20–40 år}}, men det kan ta mange år før man får en sikker diagnose.<ref name="Burish (2017)"/> Hvor mange individer som har blitt diagnostisert med denne lidelsen er uvisst, men de er færre enn hva prevalensen antyder. Antallet kvinner er dessuten trolig underdiagnostisert. Dette betyr at mange nordmenn kan ha sykdommen uten å ha fått stilt en sikker diagnose.