Redigerer Kjernemagnetisk resonans (avsnitt)

==Eksperimentelt==
Ved bruk av NMR ser en på hovedsakelig ett [[grunnstoff]]. I et [[molekyl]] vil grunnstoffene innvirke på hverandre og ved hjelp av NMR kan en finne ut hvordan molekyler er bygd opp. Det er også mulig å se på to eller flere grunnstoff på en gang for å finne ut hvilke som kobler (innvirker) på hverandre. Avhengig av det kjemiske miljøet rundt et [[proton]], vil ulike protoner resonerer med litt ulik frekvens. Samme gjelder for andre grunnstoff.{{klargjør}} Elektroner skjermer kjernene og på den måten senker de magnetiske feltet rundt et proton, som så trenger lavere energi for å resonerer. Når elektroner frastøtes protonet, blir det mindre skjermet og føler et sterkere magnetisk felt, og derfor høyere frekvens for å resonerer. På denne måten kan NMR gi informasjon om protonetes omgivelser.

===Kjemisk skift===
Både resonansfrekvensen og skift{{klargjør}} er direkte [[proposjonalitet|proporsjonale]] med det magnetiske feltet. For å kunne sammenligne eksperimentet gjort ved ulike magnetfelt, omgjøres derfor skiftverdiene til en feltuavhengig [[dimensjonsløs verdi]] som kalles ''[[kjemisk skift]]''. Kjemisk skift oppgis alltid som i forhold til en gitt referanse. For proton og karbon benyttes TMS ([[tetrametylsilan]]) som nullreferanse. Kjemisk skift finnes ved å dele differansen mellom skift og referanse på feltstyrken til magneten.

Ved å forstå ulike kjemiske miljø, kan kjemisk skift benyttes til strukturoppklaring. For eksempel vil 1H-NMR (proton)-spektret til [[etanol]] (CH<sub>3</sub>CH<sub>2</sub>OH) ha tre spesifikke signaler for henholdsvis protonene på CH<sub>3</sub>, CH<sub>2</sub> og OH-[[Periodesystemets grupper|gruppene]].

===Spinn-spinn-kobling===
{| class=wikitable style="text-align:center" align=right 
!Multiplisitet!!Intensitets ratio
|-
| Singlett (s) ||1
|-
| Dublett (d) ||1:1
|-
| Triplett (t) ||1:2:1
|-
| Kvartett (q) ||1:3:3:1
|-
| Kvintett ||1:4:6:4:1
|-
| Sekstett ||1:5:10:10:5:1
|}

En annen viktig egenskap som benyttes for å tolke NMR-spektrene er [[spinn-spinn-kobling]]er, eller J-koblinger.<ref name="kap4">[[#Hornak|''The Basics of NMR'']], kap. 4: [https://www.cis.rit.edu/htbooks/nmr/inside.htm NMR SPECTROSCOPY]</ref> Når proton er i nærheten av hverandre i et molekyl vil de koble med hverandre og denne forårsaker splitting av toppene i spektret. For kjerner med spinnkvantetall ½ (bl.a. 1H, 13C, 15N, 19F og 31P), med kobling til en <math>n</math>-kjerne er splittingen alltid <math>n+1</math>.

Kobling til flere atomer fører til mer kompliserte koblingsmønster. Intensiteten på de ulike toppene følger alltid [[Pascals trekant]].<ref name="kap4" />

For eksempel for etanol, hvis kjemisk skift er beskrevet over, vil CH<sub>3</sub>-gruppen splittes i en ''triplett'' med intensitetsforhold på 1:2:1 på grunn av de to CH<sub>2</sub>-naboprotonene. Likedan vil CH<sub>2</sub>-gruppen spittes i en ''kvartett'' med intensitetsforhold 1:3:3:1 på grunn av de tre CH<sub>3</sub>-naboprotonene. I prinsippet spittes også de to CH<sub>2</sub> protonene i en ny ''dublett'' og vil lage en ''dobbelt kvartett'' på grunn av [[hydroksyl]]protonet, men intermolekylære utbytting av det sure hydroksylprotonet fører oftes til at denne koblingen ikke synes.

Kobling mellom proton og andre ½-kjerner (som 19F og 31P) fungerer på samme måte som kobling mellom to protoner. Koblingskonstanten for protoner er i størrelesesorden 0-15 Hz, mens for andre kjerner kan den være mye høyere.