Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Ekspansjon og motstand === 
[[Fil:Nuclear power station.svg|mini|Status for kjernekraft i verdens land.<br />(Klikk på bildet for tegnforklaring.)]] 

[[Fil:Satsop Development Park 07780.JPG|mini|Energy Northwests kjernekraftverk 3 og 5, som aldri ble fullført.]] 

Total installert kjernefysisk ytelse steg relativt raskt, fra mindre enn 1 GW i 1960 til 100 GW mot slutten av 1970-årene, og videre til 300 GW i slutten av 1980-årene. Siden slutten av 1980-årene har kapasiteten på verdensbasis økt mye saktere, og nådde 366 GW først i 2005. Mellom rundt 1970 og 1990 var mer enn 50 GW av kapasiteten under bygging, med så mye som over 150 GW som ble startet opp fra slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. I 2005 var det rundt 25 GW ny kapasitet under planlegging. Mer enn to tredjedeler av alle kjernefysiske anlegg som var under planlegging fra januar 1970 ble til slutt avlyst.<ref name="iaeapdf">{{cite web |url= http://www.iaea.org/About/Policy/GC/GC48/Documents/gc48inf-4_ftn3.pdf |title=50 Years of Nuclear Energy |accessdate=2017-05-13 |publisher=IAEA |format=PDF}}</ref> Bare i USA ble i alt 63 planlagte atomkraftverk mellom 1975 og 1980 aldri noe av.<ref>{{kilde bok |tittel=Changing Structure of the Electric Power Industry: An Update |utgiver=Energy Information Administration|sted=Washington, D.C. |dato=desember 2006 |url=https://books.google.com/books?id=C5W8uxwMqdUC&pg=PA110 |side=110 |besøksdato=2017-05-13}}</ref>

I løpet av 1970- og 1980-årene økte kostnadene for bygging av atomkraftverk mye, en viktig årsak var forlenget byggetid på grunn av regulatoriske endringer og rettssaker igangsatt av pressgrupper.<ref>{{cite book |author=Bernard L. Cohen |date=1990 |title=The Nuclear Energy Option: An Alternative for the 90s |url=http://www.phyast.pitt.edu/~blc/book/chapter9.html |location=New York |publisher=Plenum Press |isbn=978-0-306-43567-6 |accessdate=2017-05-13}}</ref> I tillegg var det fallende priser på energi fra fossile kilder, noe som førte til at atomkraftverk som da var under bygging ble mindre attraktive. I 1980-årene oppstod det i USA, og senere i 1990-årene i Europa, en utflating av elektrisitetsforbruket, samt en liberalisering av markedene for elektrisk energi. Dette førte til at store grunnlastverker, som atomkraftverkene representerer, ble mindre interessante.

[[Oljekrisen|Oljekrisen i 1973]] hadde en stor negativ innvirkning på energiforsyningen i enkelte land, som for eksempel Frankrike og Japan, der en i stor grad hadde basert seg på olje for elektrisk kraftproduksjon, med henholdsvis 39&nbsp;%<ref>{{cite web |url= https://www.iea.org/stats/WebGraphs/FRANCE2.pdf |format=pdf |title=Electricity generation by fuel &ndash; France |year=2016 |publisher=OECD/IEA |accessdate=2017-05-13}}</ref> og 73&nbsp;%. Disse landene begynte etter dette å investere tungt i kjernekraft.<ref>{{kilde www|fornavn=Sharon|etternavn=Beder|url=http://www.herinst.org/sbeder/privatisation/japan.html|tittel=Power Play: The Fight to Control the World's Electricity|kapittel=New conclusion for the Japanese edition|utgiver=Soshisha|år=2006|besøksdato=2017-05-13}}</ref>

En viss lokal opposisjon mot kjernekraft begynte å dukke opp i begynnelsen av 1960-årene,<ref name=well>{{kilde artikkel|fornavn=Paula|etternavn=Garb|tittel=Review of Critical Masses|publikasjon=Journal of Political Ecology|nummer=6/1999|år=1999|url=http://jpe.library.arizona.edu/volume_6/wellockvol6.htm|besøksdato=2017-05-13|arkiv-dato=2018-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180601112114/http://jpe.library.arizona.edu/volume_6/wellockvol6.htm|url-status=død}}</ref> og i slutten av 1960-årene begynte også enkelte vitenskapsfolk å uttrykke sin bekymring.<ref name=wolfgang/> Disse betenkelighetene var knyttet til [[kjernekraftulykke]]r, spredning av kjernefysisk materiale, de høye kostnadene ved atomkraftverkene, kjernefysisk terrorisme og radioaktiv avfallshåndtering.<ref name = bm>{{kilde artikkel|fornavn=Brian|etternavn=Martin|url=http://www.bmartin.cc/pubs/07sa.html|tittel=Opposing nuclear power: past and present|publikasjon=Social Alternatives|nummer=volum 26, nr. 2|år=2007|sider=43&ndash;47|besøksdato=2017-05-13}}</ref> I begynnelsen av 1970-årene var det store protester mot et foreslått kjernekraftverk i Wyhl i [[Vest-Tyskland]]. Prosjektet ble kansellert i 1975, og anti-atomsuksessen fra Wyhl inspirerte motstanden mot kjernekraft i andre deler av Europa og i Nord-Amerika.<ref name=pub>{{kilde bok|fornavn=Stephen |etternavn=Mills |fornavn2=Roger |etternavn2=Williams |år=1986 |tittel=Public Acceptance of New Technologies : an international review|utgiver=Croom Helm |sider=375&ndash;376 |isbn=9780709943198|oclc=13426132}}</ref><ref name=got>{{kilde bok |fornavn=Robert |etternavn=Gottlieb |år=2005 |url=https://books.google.no/books?id=lR0n6oqMNPkC&pg=PP237 |tittel=Forcing the Spring: The Transformation of the American Environmental Movement |utgave=redigert |utgiver=Island Press |isbn=1-55963-805-2 |side=237 |besøksdato=2017-05-13}}</ref> I midten av 1970-årene gikk anti-atomaktivismen videre fra å være lokale protester, til å få bred appell og innflytelse slik at kjernekraft ble en stor protestsak.<ref name=jimfalk>{{cite book |last=Falk |first=Jim |date=1982 |title=Global Fission: The Battle Over Nuclear Power |url=https://archive.org/details/globalfissionbat00falk |location = Melbourne |publisher=Oxford University Press |pages=[https://archive.org/details/globalfissionbat00falk/page/95 95]&ndash;96 |isbn=978-0-19-554315-5}}</ref> Selv om det manglet én koordinerende organisasjon og motstanden ikke hadde noe ensartet mål, fikk bevegelsen mye oppmerksomhet.<ref name=eleven>{{kilde bok |etternavn=Walker |fornavn=J. Samuel |år=2004 |url=https://books.google.com/books?id=tf0AfoynG-EC&pg=PP10 |tittel=Three Mile Island: A Nuclear Crisis in Historical Perspective |sted=Berkeley |utgiver=University of California Press |side=10&ndash;11 |isbn=9780520246836 |besøksdato=2017-05-13}}</ref> I noen land nådde kjernekraftkonflikten en «intensitet enestående i historien om teknologikontroverser».<ref name="marcuse.org">{{cite journal |first=Herbert P. |last=Kitschelt |date=1986 |title=Political Opportunity and Political Protest: Anti-Nuclear Movements in Four Democracies |url=http://www.marcuse.org/harold/hmimages/seabrook/861KitscheltAntiNuclear4Democracies.pdf |journal=British Journal of Political Science |volume=16 |issue=1 |page=57 |doi=10.1017/s000712340000380x | issn = 0007-1234}}</ref> 

I Frankrike var det mellom 1975 og 1977 ti demonstrasjoner mot atomkraft der tilsammen 175&nbsp;000 personer protesterte.<ref name=kits>{{cite journal |first=Herbert P. |last=Kitschelt |date=1986 |title=Political Opportunity and Political Protest: Anti-Nuclear Movements in Four Democracies |url=http://www.marcuse.org/harold/hmimages/seabrook/861KitscheltAntiNuclear4Democracies.pdf |journal=British Journal of Political Science |volume=16 |issue=1 |page=71}}</ref> I Vest-Tyskland  var det mellom februar 1975 og april 1979 over 280&nbsp;000 personer involvert i syv demonstrasjoner ved atomkraftverk. I kjølvannet av [[Three Mile Island]]-ulykken i 1979 var det 120&nbsp;000 personer som deltok på en demonstrasjon mot atomkraft i Bonn.<ref name=kits/> En marsj og samling mot kjernekraft i Washington, D.C., i mai 1979 hadde anslagsvis 65&nbsp;000 deltagere, og i september samme år samlet det seg 200&nbsp;000 mennesker til protest i New York.<ref name=diablo>{{kilde bok |url=https://books.google.com/books?id=Kn6YhNtyVigC&pg=PA45 |tittel=Social protest and policy change : ecology, antinuclear, and peace movements in comparative perspective |fornavn=Marco |etternavn=Giugni |side=45 |isbn=9780742518261 |sted=Lanham |utgiver=Rowman & Littlefield |år=2004}}</ref> Organisasjoner mot atomkraft dukket opp i alle land som hadde et kjernekraftprogram.