Redigerer Kjempespringfrø (avsnitt)

== Utbredelse og historikk ==
Kjempespringfrø hører egentlig naturlig hjemme i [[Himalaya]].<ref name="ADB" /> Mens det første tilfellet vi vet om at kjempespringfrø ble dyrket i [[Europa]], er fra 1839 i [[England]], som prydplante. Ellers var det F.C. Scübeler som brakte den inn i Norge først, da han gjorde dyrkningsforsøk med kjempespringfrø i 1870–1880. [[Fil:Balsaminaceae 0061.JPG | 300 px | left | thumb | Kjempespringfrø i fri utfoldelse. {{Byline|[https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Wassily Wassily]}}]]Kjempespringfrø er også funnet ved flere møller, og kan ha kommet dit som forurensning av såfrø eller annet importert plantemateriale.<ref name="ADB" /> En ser ikke at dette har noe særlig sammenheng med dagens norske bestand av kjempespringfrø, men heller at disse kommer fra hager. For kjempespringfrø har vært sådd og plantet i hager på grunn av sine pene blomster. Sammen med at måten artene i springfrøslekta sprer frø, har blitt sett på som en morsom kuriositet. Men denne «morsomme kuriositeten» har vist seg å ikke være så ufarlig. Det ser ut som at det er mer kjempespringfrø i Europa, enn det er i kjempespringfrøets opprinnelsessted Himalaya.<ref name="GBIF" /> 

I Norge har den spredd seg med stor hastighet fra forskjellige hager. Der den har spredd seg i skrekkelig tette og høye bestander, da har den også ofte skygget ut og utkonkurrert det meste av den opprinnelige vegetasjonen. Og dette er grunnen, til den har kommet i den verste gruppa med fremmede arter. Der Artsdatabanken opererer med fem grupper, der SE (svært høy risiko) er verst. Og den er nå funnet forvillet i store deler av Norge helt fra [[Arnøya]] i nord, til [[Lindesnes]] i sør. Der kjempespringfrø spesielt liker næringsrike super og vassdrag. Kjempespringfrø kan spre seg med stor fart langs slike vassdrag.

I [[Fremmedartslista]] er den vurdert til ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.<ref name="fremmedart" />

=== Kjempespringfrø i Stange ===
[[Stange kommune]] har i noen år nå slitt med å bekjempe kjempespringfrø. Kjempespringfrø ble første gang observert i en sidebekk til den [[Starrelva (nord)|Starrelva]], som renner mot nord, ved [[Ljøstad-feltet]], som er Stanges industrifelt, et sted imellom år [[2002]] og [[2005]]. Den har senere spredd seg i stor fart langs Starrelva igjennom [[Stange]], [[Romedal]] og [[Ilseng]]. Fra der har den spredd seg nedover [[Svartelva (Hedmark)|Svartelva]] fra der Starelva renner ut, og er nå funnet rett ved grensa til [[Åkersvika naturreservat]]. Så på disse ca. 10 år har kjempespringfrø spredd seg ca. 20 km langs Starrelva og Svartelva. I Starrelva er det funnet flere sjeldne arter som [[tuestarr]], [[dronningstarr]], [[klourt]], [[småvassoleie]] og [[vassveronika]]. Flere av disse hadde kanskje vært borte, hvis Stange kommune og grunneiere langs Starrelva ikke hadde gjort det dem gjør. Og her er det mye jobb igjen å gjøre.